Læreren åpnet verden for Vedum

Eleven: Trygve Slagsvold Vedum (46)

1997: Agronom, Jønsberg landbruksskole 

2002: Universitetet i Oslo, mellomfag i statsvitenskap

2005-: Stortingsrepresentant for Hedmark og Senterpartiet

2014-: Partileder i Senterpartiet

2012-2013: Landbruks- og matminister

2021-2025: Finansminister

Det var Finn-Åge Løvliens undervisningsmetoder som vekket interessen for verden og samfunnet hos Trygve Slagsvold Vedum. Da gikk han i 4. klasse på Breidablikk skole på Ilseng.

Lærer og elev har ikke møtt hverandre siden Vedum gikk ut av 6. klasse for snart 34 år siden. Men Senterparti-lederen husker det som det var i går: Løvliens undervisning i o-fag, som omfattet geografi, historie og naturfag.

– Det som hadde størst betydning, var at Løvlien koblet verden til skolen. Vi tok vannprøver av sur nedbør i bekken. Han tok opp radionyheter på kassetter, som brakte oss nærmere begivenheter som Gulfkrigen og kong Olavs død, forteller Vedum.

Løvlien var også rektor ved skolen, som ligger i Stange kommune på Hedmarken. 

– Jeg var opptatt av å forsøke å konkretisere, aktualisere og motivere i undervisningen, forteller Løvlien.

Ikke minst var han opptatt av å løsrive seg fra læreboka.

– Læreboka skal bare være et referansepunkt. Min tilnærming var å få elevene engasjert. Ikke bare få elevene til å lære å skrive tekst og løse regnestykker, men å undre seg litt, sier Løvlien.

Det er dette Vedum husker som avgjørende for hans læring: 

– Løvlien gjorde det teoretiske nært. Det å ta vannprøver i bekken og elva vi lekte ved og fisket i, brakte oss jo nærmere det fokuset som var på sur nedbør da, sier Vedum om utslippene fra Storbritannia som forårsaket fiskedød i norske elver og vann.

Løvlien forteller at de tegnet inn målingene i diagram og forsket på eventuelle endringer. Slik kunne de erfare hvordan internasjonal industri påvirket 5.-klassinger på Breidablikk. 

Læreren: Finn-Åge Løvlien (86)

1957: Examen artium, Hamar Katedralskole

1957-1959: Studentlærer ved Åkre skole, Drangedal

1961: Lærereksamen ved Hamar lærerhøgskole

1961-1980: Lærer ved Fagertun skole, Rendalen 

1980: Lærer ved Breidablikk skole, Stange

1987-2002: Rektor ved Breidablikk skole, Stange.

2006-2017: Fylkessekretær i Pensjonistforbundet Hedmark

2013-2025: Kursleder i data for eldre 

– Hvordan resonnerte du før du satte i gang et pedagogisk opplegg?

– Mitt mål var at elevene ikke bare skulle få svarene, men reflektere selv. Derfor var det naturlig å ta med radioopptak til timen etter masseslagsmålet i Brumunddal i 1991. Det skjedde bare en halvtimes kjøring unna skolen vår: Tilhengere og motstandere av innvandring barket voldsomt sammen, forteller Løvlien.

Vedum var selv barn av to lærere. Faren underviste ved Høgskolen i Hedmark, og moren var grunnskolelærer. Han vokste opp med et stort engasjement for naturen og samfunnet hjemme også, men da tiåringen fikk Løvlien som lærer, «tok det litt av» for 4.-klassingen.

Lov å være litt nerdete

– Med Løvlien ble det en klasse hvor det var lov å være litt nerdete. Det er jo lett å føle seg litt rar når man er slik jeg var, men det var en sammensatt klasse hvor vi var flere med de samme interessene og vi fikk mulighet til å forske litt.

Løvlien har ikke glemt Trygves engasjement:

– Jeg husker du satt nær kateteret. I klassen gikk mange engasjerte elever, men du var den som alltid hadde oppfølgingsspørsmål. Det er jo veldig motiverende for en lærer også. Jeg så talentet ditt. Så det overrasket meg ikke at du tok den veien du gjorde.

Vedum erkjenner at hans plan for fremtiden var noe veslevoksen og skilte seg helt ut fra andres fremtidsdrømmer. Han ble så inspirert av hvordan verden kom til Ilseng gjennom lærer Løvliens undervisning at han så en akademisk karrieremulighet lenge før hans jevnaldrende.

– Mens andre svarte at de skulle bli politi eller brannmann, svarte jeg at jeg drømte om å bli statsviter og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Jeg husker mor syntes det hørtes jålete ut og sa: «Du kan ikke si sånn!», forteller Vedum og ler. 

Foreldrene syntes også det tok litt av da sønnen lagde skilt med «Nei til EF*» i sløyden og plasserte i innkjørselen hjemme.

– Det ble fjernet, flirer Vedum.

Men da 12-åringen ville gå i demonstrasjonstog mot frihandelsavtalen GATT, var det bestefaren som kjørte ham til demonstrasjonen i Hamar. Trygve gikk i toget uten noen andre han kjente.

Da han var tilbake i klasserommet, fikk han anerkjennelse fra læreren.

– Det betød mye for meg at Løvlien omtalte engasjementet som noe positivt.

De sure utslippene fra England og hva det også gjorde med de tre elvene på Ilseng, vekket også en erkjennelse hos unge Vedum: – Det var jo en vekker om at politikk betyr noe!

Slår et slag for utendørs læring

Løvlien er den dag i dag veldig opptatt av mulighetene som ligger i uteundervisning.

 – Jeg kunne møte på holdninger som at «i engelsk kan vi iallfall ikke ha uteundervisning». Men selvfølgelig kan vi det! Man kan gå ut og lære seg treslagene på engelsk og knytte det til det vi har inne, sier han og utdyper:

– Jeg tror ikke elever er skapt til å sitte stille i timevis. Hvis du i tillegg sliter med å forstå, er dette en forferdelig utfordring. Hjerneforskeren Ole Petter Hjelle sier at «fysisk bevegelse stimulerer læringsprosessen og øker læringsutbyttet». På Vilberg skole på Eidsvoll, der min datter er lærer, praktiserer de blant annet matematikkstafetter og adjektivløyper. 

For Trygve Slagsvold Vedum var iallfall Løvliens metode avgjørende:

– Løvlien vekket vår nysgjerrighet og gjorde det store nært! 

*tidligere navn på EU (red anm).