Fra stille elev til stemme i Finans-Norge

Olav Chen glemmer aldri øyeblikket da fysikklæreren hans berømmet hans oppgave om nordlyset. 

– «Dette er kanskje noe du bør forske videre på», sa Bjørn til meg, forteller Olav Chen.

Fysikklærerens tilbakemelding på en oppgave om nordlys var med på å bygge opp selvtilliten til den innadvendte 18-åringen, som nå er både fondsforvalter og markedskommentator. 

Bjørn Arnfinn Godtland var Olav Chens fysikklærer i tredje klasse på Øvrebyen videregående skole på Kongsvinger.

– Bjørn var en faglig engasjert lærer, men en lærer som også så elevene sine.

Chen husker at han hadde en god følelse av å ha løst oppgaven, som de fikk tidlig i skoleåret.

– Jeg tror jeg kan ha snakket mye om nordlys. Jeg synes selv det er svært interessant fagstoff og flott å observere på vinterkvelder, forteller Godtland.

Aktiv på en annen måte

Det er 29 år siden de to så hverandre sist. Nå møtes de i den nye fysikksalen på skolen.

– Jeg husker hvor du satt i den gamle nedslitte fysikksalen på en av de bakerste plassene på midtrekka. En stille og beskjeden gutt, erindrer Godtland.

ELEV: OLAV CHEN (47)

1994-1996: Øvrebyen videregående skole (med studievalg matematikk, fysikk og kjemi)

1996-2000: Universitetet i Oslo, cand.mag. i matematikk og exam.oecon (mellomfag samfunnsøkonomi)

2000-2001: The London School of Economics and Political Science, Master of Science in Economics

2004: Universitetet i Oslo, cand.oecon. (hovedfag, embetsstudiet samfunnsøkonomi med hovedoppgave)

2001-2003: Storebrand, konserntrainee

2003: Storebrand Bank, risk controller, Strukturerte Produkter

2004: Storebrand Asset Management, senior porteføljeforvalter, Taktisk Allokering

2016-: Storebrand Asset Management, leder for Allokering og Globale Renter

– Jeg vet ikke om Olav var det vi nå kaller introvert, men jeg tror jeg har hatt mange som Olav. Slike elever eksponerer seg ikke så mye muntlig, men skårer toppkarakterer på skriftlige matematikk- og fysikkprøver. Inntrykket mitt er at de ofte reflekterer dypere enn ekstroverte, verbalt aktive elever. 

Olav Chen bekrefter at han trivdes i bakgrunnen.

– Jeg var nok introvert. Jeg likte ikke å rekke opp hånda og måtte si ting i timene. Det jeg likte med fysikktimene dine, var at man kunne være aktiv på en annen måte enn i andre fag. Det var mer som en forelesning, der man kunne suge til seg kunnskap og heller stille spørsmål om det var noe, forteller Chen.

I dag dukker Olav Chen stadig opp i riksmediene med kommentarer om børsutvikling og andre økonomiske spørsmål. Han tror selvtilliten hans tidligere lærer var med å bygge opp hos ham, har vært til nytte.

– Men jeg anser meg fortsatt for å være introvert, sier han.

– Favoriserte de ekstroverte

Godtland hadde lang erfaring med de stillferdige elevene.

– Det er viktig å være oppmerksom på at enkelte elever kan være svært introverte. Da blir det viktig ikke å presse dem til å eksponere seg for mye utenfor komfortsonen. Da risikerer man å gjøre dem usikre og gi en ubehagelig opplevelse som man kan dra med seg videre i livet. Dette kan også føre til at de utvikler sosiale handikap, sier Godtland.

– Det å finne den balansen der, å pushe elevene til å våge å bevege seg utenfor komfortsonen også, men ikke uten å bygge deres selvtillit. Da spiller man dem sterke senere, påpeker Chen.

Godtlands tilnærming til elevene har vært kanskje mer varsom enn slik skolen var da han selv var elev:

– Den tidens lærere i realskole og gymnas var strengere og hadde en «tøffere» væremåte overfor elevene. Noen elever følte seg vel både slukøret og med tapt anseelse etter «grilling», som var mer vanlig for 50–60 år siden, sier Godtland.

Chen kjenner seg igjen i hvordan han kunne oppleve ubehaget rundt forventningen om å delta aktivt i undervisningen i andre fag:

– Jeg kan huske at jeg kunne ha det sånn i noen fag, at jeg gruet meg til ting. Det kunne være høytopplesning. Eller det kunne være gruppearbeid, sier Chen gjenkjennende og tilføyer:

– Skoleverket på den tiden favoriserte de mest ekstroverte. Det jeg mener jeg er helt feil.

Godtland hadde en strategi for å skape mer spillerom for de ekstra usynlige elevene i klassen.

– Det handlet om å lage spørsmål de kunne svare ja eller nei på. Da var de med! Og så kunne det kanskje komme en kort setning fra dem i etterkant av dette også.

«Krydder» og tørr humor

I faget Godtland beskriver som «det vanskeligste faget på Øvrebyen», var han opptatt av å by på reservekunnskap utover lærebøkene. I tillegg ville han framstå som mer enn en fagperson ved å vise romslighet.

– Jeg hadde ofte med litt artig «krydder» om kjente matematikere og fysikere. I tillegg er det viktig å ha et positivt elevsyn, være vennlig og utadvendt. Elever som føler seg sett og hørt, får et godt og tillitsfullt forhold til læreren. De trives og lærer bedre. Jeg hadde også et prinsipp med romslig fasthet, og at det er bedre å bruke hodet før en bruker paragrafene.

– Du hadde autoritet, men avvæpnet med å være tørrvittig. Tørr humor er viktig det også. Hvis en lærer er for streng, kvier man seg for å stille dumme spørsmål. Du skapte undring og engasjement, konstaterer Olav Chen.

Når Olav ikke var på skolen, jobbet han i familierestauranten som hans kinesiske foreldre drev på Kongsvinger.

– Der fikk jeg alltid tid til å gjøre lekser også. Realfag som matematikk og fysikk var de enkleste å gjøre når det var dødtid i restauranten. Da kunne jeg gå av og på oppgavene. Det ville ikke være like enkelt å lese en roman eller jobbe med noe som krever kontinuitet.

– Da har du hatt lik oppvekst som meg, med foreldre som drev gård i Brandval. Ganske tidlig fikk barn på gårder ofte faste småoppgaver de kunne hjelpe til med. Det var en måte å bli sosialisert inn i arbeid, forteller Godtland.

– Det lærte meg disiplin, konstaterer Olav Chen.

 I familiebedriften lærte han å bruke tiden på best mulig måte, noe han kan trenge i arbeidet sitt i dag, med ansvar for 280 milliarder kroner i kundemidler.

Olav Chen gikk ikke videre med nordlyset. Det ble studier i økonomi i stedet.

– Men når jeg opplever nordlys i dag, så kan det være at jeg tenker på Bjørn. Det er noen sånne øyeblikk i livet du tenker tilbake på, og måten det vekket ditt engasjement på, sier Olav Chen.