– Loven er tydelig på at elever ikke kan deles etter nivå eller etnisitet

Stortingsrepresentant Grete Wold (SV) har stilt et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) på bakgrunn av at Diskrimineringsnemda for andre gang har fått inn en klage på segregering av elever. Denne gangen ved Døli skole i Ullensaker kommune.

Wold, som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen, stilte følgende spørsmål til statsråden: «Hvordan vil statsråden jobbe for å forhindre at vi får en praksis der elevene settes i ulike klasser basert på foreldrenes økonomiske eller etniske bakgrunn?»

Klasseinndelingen ved Døli skole er klaget inn til Diskrimineringsnemda av Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) på vegne av foreldre ved skolen. Nylig fikk Omod medhold i en tilsvarende klagesak som omhandlet Sørumsand skole i Lillestrøm kommune.

Wold skriver at hun er bekymret for utviklingen. Hun mener blandede klasser er viktig for forståelse i et flerkulturelt samfunn der vi ser økende sosioøkonomiske forskjeller.

Får medhold av Nordtun

­– Det er viktig for fellesskapet at barn og unge med ulik bakgrunn lærer sammen i skolen, skriver kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i sitt svar til stortingsrepresentant Grete Wold.

Nordtun viser til dagens paragraf 8 i opplæringsloven, der det stilles krav til en klasseinndeling som ivaretar elevenes behov for sosial tilhørighet. Loven krever at elevene til vanlig ikke skal deles etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Og skjer det, skal dette kun gjøres i et kortere tidsrom.

I sitt svar påpeker Nordtun:

– Formålet med reglene er at klassene skal være en møteplass på tvers av sosiale, økonomiske og evnemessige forhold, og på tvers av etnisitet og kjønn. På den måten bidrar skolen til å jevne ut sosiale forskjeller og til at elevene utvikler gjensidig respekt og toleranse for hverandre. Dette er i tråd med lovreglene om formålet med opplæringen og den overordnede delen av læreplanverket.

Skal ikke deles etter nivå

Hun viser også til ny opplæringslov som ble behandlet i Stortinget i juni. Den skal gjelde fra august 2024. I paragraf 14 er det lovfestet en tydeligere regel om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for inndeling i klasser og grupper. Her framgår det at klassene og gruppene skal settes sammen slik at skolen blir en møteplass der elevene utvikler toleranse og respekt for hverandre.

I ny opplæringslov er det lovfestet at elevene ikke kan deles inn i grupper etter etnisitet. Unntaket er innføringstilbud for språklige minoriteter og egne grupper for opplæring i og på samisk og i kvensk eller finsk i tråd med reglene om dette.

Videre skriver Nordtun i sitt svar:  

– I ny opplæringslov er det presisert at elever bare kan deles inn i grupper etter faglig nivå i særskilte og avgrensede deler av opplæringen, dersom det er nødvendig for at en eller flere elever skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Presiseringene er i tråd med tolkingen av dagens lov, og innebærer at det fortsatt skal være en høy terskel for å dele inn etter faglig nivå eller kjønn.

Mener ny lov klargjør reglene

Kunnskapsministeren viser til at det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for at elevene blir delt inn i klasser og grupper i tråd med reglene.

– Den nye opplæringsloven bidrar etter mitt syn til å klargjøre disse reglene. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å støtte kommuner, fylkeskommuner og skoler i arbeidet med å bli kjent med og innføre den nye opplæringsloven med forskrifter, påpeker Nordtun.

Statsforvalterne gir veiledning om innholdet i regelverket, og fører tilsyn med at kommuner og fylkeskommuner etterlever reglene om blant annet klasseinndeling i praksis. I tillegg kan Diskrimineringsnemnda vurdere klassesammensetninger opp mot diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven, opplyser statsråden om i sitt svar.