Clemens Saers er kjent som læreren som ble utsatt for vold i skolen. Men boken om hans barndom og oppvekst rommer langt mer.

Clemens Saers ute med bok om sitt lærerliv

Tirsdag formiddag inviterte lærer Clemens Saers til pressekonferanse i Oslo for å fortelle om sin selvbiografi. Den handler om en unik barndom og et langt lærerliv.

Publisert Sist oppdatert

I 2014 blir lærer Clemens Saers angrepet av en elev i klasserommet og skadet for livet. I ettertid har han kjempet en årelang kamp for å få en unnskyldning og en økonomisk kompensasjon fra sin arbeidsgiver Oslo kommune.

I april 2022 lykkes han endelig. Etter at saken er blitt behandlet i Oslo bystyre åtte ganger, ble det endelig gjort vedtak om å gi ham en unnskyldning og en økonomisk kompensasjon på 350.000 kroner. I dag fikk pressen vite at vedtaket fortsatt ikke er effektuert.

Pressekonferansen holdes skrått over gaten for Oslo handelsgymnasium der voldshendelsen fant sted for over åtte år siden:

– Mange spør om jeg er en bitter mann. Svaret er nei. Jeg er en lykkelig mann, sier Saers.

En viktig grunn er de to elevene Farhiya og Saida som reddet livet hans. Da Saers ble angrepet i klasserommet, kastet de et kosteskaft som fikk gjerningsmannen til å løsne halsgrepet.

Farhiya Muhamed hadde med seg sin stolte far Ahmed Halif.

Fahriya var tilstede på dagens pressekonferanse. Saers signerer et eksemplar av boken sin mens han tørker en tåre og rekker den fram til henne: «Uten deg - intet liv. Takk», skriver han til henne.

Også Farhiya blir rørt. Hun har møtt opp sammen med faren. Han forteller til Utdanningsnytt at han er stolt av datterens mot og handlekraft. Han er også opptatt av at elever må ha respekt for lærerne sine, noe han selv er vokst opp med.

– Det var veldig fint å få komme hit i dag. Jeg er glad for boken, sier Farhiya som nå er gift, har to barn og studerer farmasi.

– Kampen er ikke over

Saers er opptatt av at tallene på alvorlige volds- og trusselhendelser i Osloskolen har økt fra år til år og i 2021 ble det registrert 362. I den forbindelse leste han dette avsnittet høyt:

«Nei, kampen er ikke over, den har bare så vidt begynt. Tallene viser at lærere over hele landet fortsatt blir sviktet av nesten alle - av politikerne, byråkratene og fagforeningene som passivt registrerer voldsstatistikken uten å gjøre noe. Lærerne må fortsatt gå på jobb - dag etter dag, år etter år - i frykt for voldelige elever. Det er den virkelige tragedien, ikke overfallet på meg, men sviket mot alle lærere.»

Lærernes manglende mulighet til å ytre seg kritisk opptar Saers fremdeles:

– Det er 15.000 lærere i Oslo. Hvor er deres stemmer? Svaret er at de er administrativt sanksjonert. Jeg har jobbet som lærer i 25 år etter innføringen av Reform 94. Da kom skillet. Lærerrådet ble avskaffet og vi lærere mistet vår innflytelse. Gudmund Hernes hadde vært i USA og hentet sine ideer fra økonomen Milton Freedman, sier Saers.

Han råder politikerne til å se til Danmark. Danske lærere har nå fått friheten tilbake, påpekte han.

Les også: Ved Bjergmarkskolen opplever lærerne ny giv med kortere skoledager og fri fra nasjonale prøver

Flengende kritikk av utdanningssystemet

Forfatter Knut Lindh, som har ført Saers livshistorie i pennen, sier: - Denne boka er en flengende kritikk av utdanningssystemet. Den forteller noe om hvor umulig og uutholdelig det har blitt å være lærer. Den forteller historien om svartelister og hemmelige personalmapper.

Boka har blitt til med grunnlag i dagboksnotater, dokumenter og lydopptak. Uten det ville det vært umulig å dokumentere det som skjedde. Gjerningsmannen og Saers kolleger er anonymisert for å vise at Saers ikke er ute etter hevn, men å rette søkelys mot maktmenneskers overgrep, sa Lindh.

Så skildrer han noe Saers opplevde da han fikk sin første lærerjobb i Aurland i Sogn.

– Da den nytilsatte læreren kom inn i den lokale landhandelen ble det helt stille. Ingen sa et ord. Er det fordi jeg er nederlandsk, svensk eller ikke forstår sognemål? undret Saers. Svaret var at sogningene ikke snakket med lærere av ren ærefrykt. Mange år senere ble lærer Clemens Saers skjelt ut av vaktmesteren på Oslo handelsgymnasium fordi han lente seg mot et bord. Hva skjedde? Når forsvant respekten for lærerne? spurte Lindh.

Lindh sa at boka handler om mye mer enn det som er blitt kjent som Saers-saken, blant annet om Saers barndom og oppvekst. I bokens del to er ett av temaene hvordan lærere kan bli truet på livet uten at arbeidsgiver gjør noe med det.

Alvorlig svikt mener advokat

Saers advokat, Torkil Aschehoug mener Saers-saken har en parallell i forfatter Frank McCourts bok «The teacher man», kalt «Læreren» på norsk.

– Jeg har jobbet med sikkerhet i bygg- og anleggsbransjen, der man skulle tro at forhold som gjelder arbeidstakeres liv og helse var mye vanskeligere. Men det var noe annet og mørkere jeg møtte i denne saken. Det Saers opplevde, er ikke et enkelttilfelle. Dette var ikke en tolkning av regelverket som utviklet seg i en avkrok av landet og som derfor gikk under radaren. Dette skjedde på en av Oslos videregående skoler med rundt 1000 elever, 100 lærere og en erfaren skoleledelse.

Advokat Torkil Aschehoug, forfatter Knut Lindh og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Simon Malkenes.

– Boken byr på absurde og groteske eksempler på hvordan systemet har utviklet seg og hvordan lærere behandles, sa advokaten og henvendte seg til Saers:

– Du sier at du gjør dette for kommende generasjoner. Det er det all grunn til å tro deg på. Og det vil jeg takke deg for, avsluttet Aschehoug.

En lang politisk kamp

Flere av opposisjonspolitikerne i Oslo bystyre har tatt opp Saers-saken. Først ut var Bjørn Revil i Folkets parti. Han er selv lærer. Deretter tok Mehmet Kaan Inan i Oslo Høyre opp saken. Oslo Venstres Hallstein Bjercke stemte for omkamp, men snudde i siste liten og støttet Oslo Høyre.

At Mehmet Kaan Inan ikke ga seg førte til at Oslo Venstre til slutt støttet Oslo Høyre og Clemens Saers.

På pressekonferansen fikk Inan skryt av både Saers og partikollega Per Trygve Hoff. Hoff fortalte hvordan Saers egen beretning for Finansutvalget, der Hoff sitter, gjorde sterkt inntrykk på ham.

Inan beskrev hvordan han som ung og fersk politiker møtte mange maktmennesker på veien som forsøkte å unngå å svare på hans spørsmål:

– Denne saken er komplisert både juridisk og politisk og det krever kunnskap og tålmodighet å sette seg inn i den. Jeg ville ha svar på hvem som kan lastes. Byråden mente at Oslo kommune ikke kunne lastes. Derfor må lærernes kamp fortsette. Så dette er kanskje bare begynnelsen, sa Inan.

Saers lærerkollega Finn Holden og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Simon Malkenes var blant lærerkollegene som hadde møtt opp og tok ordet. Begge kjenner seg igjen i hvordan Saers beskriver rollen sin som lærer og tillitsvalgt i Osloskolen.

Clemens Saers selv er klar på at hans kamp for alle lærere ikke er over.

– Så langt har jeg verken fått en skikkelig unnskyldning eller sett noe til de pengene det ble vedtatt at jeg skulle få. Og Oslo kommune har fortsatt ikke tatt ansvar for lærernes arbeidsmiljø, sier han.

Saers har beregnet at han har hatt utgifter på 1.7 millioner kroner etter å ha prøvd saken sin i flere rettsinstanser. I ettertid har lærere og andre støttespillere bidratt med over en million kroner. Det gjenstår nå, ifølge det som kom fram på presskonferansen, rundt 500.000 kroner.

Powered by Labrador CMS