Profesjonsetikkens vesen og praktisk lærdom

Tilbake i klasserommet. Etter tre-fire år som tillitsvalgt vendte jeg tilbake til skolen i februar. Lærerhverdagen gir mening. Den utfordrer også. I løpet av de siste ukene har jeg havnet i en rekke ulike dilemma, som forventet. Det ville være galt å løfte enkelthendelser som kan føres tilbake til min egen arbeidsplass. Det har heller ikke noen hensikt. Jeg tror ikke situasjonen min skiller seg ut i nevneverdig grad. En rekke etiske problemstillinger og dilemmaer springer frem i en lærers arbeidshverdag. Det er her profesjonsetikken hører hjemme.

Det er i profesjonens praktiske handlingsrom læreretikken får sitt vesen og sin egenart. I et samfunn der den enkeltes rettigheter blir sterkere, og der disse settes opp mot hverandre, kan profesjonsdriven bli overveldende. Som pedagog og lærer kan du havne i situasjoner der du setter deg selv til side. Hensynet til barn og elever står sterkt, også i situasjoner der du som profesjonsutøver selv er rammet av trakassering, slag, spark eller trusler.

Profesjonsutøveren står med ansvar for å bygge relasjoner og danne grunnlag for gode valg i fremtiden, både før og etter utfordrende hendelser. Det er lite rom for distanse i arbeid med barn og unge. Tid til formalisert refleksjon med kollegaer er en mangelvare. Selv om både skoleledere og skoleeiere vil det annerledes, opplever nok en del lærere å stå alene i krevende situasjoner.

Teoriens betydning og grenser

Teori er en styrke, men praksis kan i mange sammenhenger utfordre teoriens grenser. Jeg fikk en påminning om betydningen av dette nå i påskeferien. Jeg lå over båtripa på vår lille fritidsbåt og fileterte fisk. Noe jeg har gjort mange ganger før, om enn på et mer komfortabelt sted. Det er også gått en tid siden sist. Erfaring og ny, skarp kniv til tross. Jeg klarte å stikke meg et par ganger på den skarpe knivseggen. Ikke alvorlig, ikke dypt, men nok til at blodet piplet frem. Irriterende, men jobben måtte gjøres.

Gjentatte fisketurer og mye filetering senere, var gamle kunster gjenvunnet. Kniven traff nå rett og presist, raskt og effektivt. Tilstrekkelig øvelse ga resultat. Likheten med profesjonsetikken er slående. Uansett hvor oppdatert jeg er teoretisk, er det i praktisk arbeid jeg vinner praktisk lærdom. Øvelsen må holdes i hevd.

Jeg mener ikke å snakke ned teoriens betydning. Etisk teori gir oss systematisk kunnskap, begreper og perspektiver. Teorien kan løfte refleksjonen og gi ny lærdom på erfaringenes grunnlag. Det er ikke vanskelig å overbevise de fleste lærere om betydningen av dette. Vi er tross alt en profesjon med en dypt akademisk forankret utdanning.

Jeg opplever at det er mye oppmerksomhet om profesjonsetikkens teoretiske grunnlag. Det er også rimelig å forvente at en profesjonsorganisasjon som Utdanningsforbundet er opptatt av nettopp teori som ligger til grunn for læreres profesjonsetikk. Men hvor bevisst og ydmyk er vår profesjonsorganisasjon i møte med disse teorienes grenser?

Praktisk fordumming som et problem

Vår tid forherliger teoretisk kunnskap. Teoretiseringen av skolen har blitt et problem, mener mange innenfor lærerprofesjonen. Likevel kan det være lett å henge seg på strømmen. Noe annet er krevende.

Det klang friskt på seminar i 2022 da professor i sosiologi Kristoffer Chelsom Vogt langet ut om praktisk fordumming som et samfunnsproblem. Professoren utfordrer det kunnskapssynet som møter barn og unge i deres institusjonaliserte og organiserte liv.

Mindre praktisk arbeid reduserer tilgang på praktisk erfaring. Oppvoksende generasjoner mister en sentral kilde for praktisk kunnskapsutvikling. Vi er blitt praktisk dummere. Selv om synspunktene til professoren også kan leses i Klassekampen, føltes det godt å representere praksisutøvere da Vogt talte til forsamlingen. I ettertid har minnet kommet med en bitter ettersmak.

Les også: Hvordan lærere kan utvikle sin profesjonsetiske kompetanse

Står vi ikke selv i fare for å lede an til praktisk fordumming om vi tror kjernen i vår profesjonsetikk skal vokse frem på seminarer og kurs for grupper av utvalgte? Kan arbeidet ledes av akademikere langt unna skoler, barnehager og lekerom? Trenger vi anerkjente akademikere som Vogt til å ikle våre profesjonserfaringer en korrekt teoretisk klesdrakt?

Jeg har tro på den teoretiske verdien man kan finne på slike seminar. Jeg har tro på de praktiske eksemplene som kan løftes frem og møte teori. Men som profesjonsetikk må tyngdepunktet ligge i den praktiske hverdagen, der dilemmaene og problemstillingene tar plass i lærerens og pedagogens yrkesutøvelse. Som oftest befinner vi oss da langt unna en seminarsal.

Behov for refleksjon ledet nedenfra

Samfunnet er i endring. Med samfunnet endres skolens hverdag og problemstillinger. I løpet av få år har det blitt klarere hva det innebærer når enkeltmenneskers rettigheter settes opp mot hverandre. Noe må vike om annet skal vinne frem. På mange områder fører det til forbedring, men noe kan også gå tapt. Som profesjonsutøvere står vi til daglig i en spagat. På den ene siden er menneskelige hensyn som ansatt, og på den andre siden er profesjonsdrivet der barnet og elevens behov kommer først.

Les også: Hvordan lærere kan utvikle sin profesjonsetiske kompetanse

Jeg er takknemlig for tiden som tillitsvalgt i en profesjonsorganisasjon der det kollektive og fellesskapet står sterkt. Jeg er enda mer takknemlig for tiden jeg nå har fått med gjenvunnen og nyvunnen erfaring fra praksis. Om engasjementet er for profesjonsetikk og profesjonsetisk refleksjon, mener jeg denne nære praktiske erfaringen er helt nødvendig. Profesjonsetikkens fremtid må vokse fra grasrota.

En diskusjon er nødvendig. Jeg tror det er vi som står praksisfeltet nærmest som bør lede an. På annet vis kan refleksjonen miste ankerfestet i praksis. En kilde til kunnskap vi ikke kan tillate at går tapt.

Referanse

• Vogt, Kristoffer Chelsom (2022): «Praktisk udugelighet». Klassekampen 18.6.2022 (Lest 11.4 2023)