Rektor har ingen reservebenk

Dessverre finnes det ingen «kvikkfiks». Når en rektor får beskjed om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, skal det selvsagt settes inn tiltak. Det vil i de aller fleste tilfeller bety at ressursbruken bør økes ved at det settes inn flere voksne. Men rektor har bare de ansatte de har. Det er ingen reservebenk med folk som kan settes inn når behov oppstår. Da må ansatte omplasseres, som igjen fører til at andre mister sitt tilbud. Slikt blir gjerne til en vond sirkel.

Skal vi få gjort noe med alle utfordringene, kommer vi ikke utenom økte ressurser. Og det begynner i barnehagen.

Her er hva vi i Skolenes landsforbund mener må gjøres:

Bemanningsnormen i barnehagene må gjelde i hele åpningstiden

Bemanningsnormen ville stort sett vært oppfylt om åpningstidene i barnehagene var 7,5 timer. Det er verken mulig eller ønskelig. Så mesteparten av tiden barna er i barnehagen, opererer de langt under normen. Det betyr selvsagt at det er mindre tid til hvert enkelt barn enn det vi ønsker oss.

Skolenes landsforbund ønsker at bemanningsnormen må gjelde i hele barnehagenes åpningstid. Dette vil være med på å forebygge senere utfordringer i skolen. Vi mener også at en del av den økte bemanningen må være ansatte med sosialfaglig kompetanse. Vi må ha fagfolk som ser alle sider ved barnet. Det samme gjelder for skolen.

Maksimalt femten elever i hver klasse på første og andre trinn

I tillegg til en lærer, bør det være en annen fagperson med i alle timer på disse trinnene. Dette vil være til stor hjelp for å knytte gode relasjoner til hver enkelt elev, for å se hver enkelt elev, og for å kunne komme til inngripen og hjelp til elever som man ser har utfordringer. Mer tid til hver enkelt elev vil helt klart bidra til å forebygge senere problemer.

Mer tid til lek på de første trinnene

Når seksårsreformen kom, skulle spesielt det første året være mer likt barnehagen. Dette har etter hvert forsvunnet helt. Leken er blitt kraftig redusert til fordel for fag og teori. Skolenes landsforbund vil ha leken tilbake på de første trinnene. Det er mye god læring i god lek. Elever som trives og opplever mestring, lærer også bedre.

Maksimalt tjue elever i hver klasse fra tredje til sjuende trinn

Det er i dag ikke noe tall for hvor mange elever det kan være i en klasse. Skolenes landsforbund mener det trengs et tak på hvor mange elever en kan presse inn i et klasserom. Skal læreren kunne bygge gode relasjoner til hver enkelt, så sier det seg selv at det er enklere med 20 enn med 30 elever. I tillegg til læreren, bør det også være en miljøarbeider i hver klasse. Og det må være tilgang på sosialfaglig kompetanse i klasser som har behov for det.

En mer praktisk ungdomsskole

Ungdomsskolen har blitt mer og mer teoritung de siste tiårene. Dette passer ikke alle elever. Noen lærer best ved en praktisk tilnærming til lærestoffet. Skal elever ha en reell rett til tilpasset undervisning, kan det ikke nesten utelukkende brukes en teoretisk tilnærming. En mer praktisk tilnærming vil også måtte bety redusert klassestørrelse i ungdomsskolen, eller mer bruk av delingstimer.

Mer bruk av alternative læringsarenaer

Selv med alle de tiltakene vi har skissert her, er det noen elever som til tider likevel vil ha andre behov for å oppleve mestring og læring. Disse elevene må få et tilbud som passer dem. Det kan være alternative undervisningsformer som skjer på den enkelte skole, eller et tilbud utenom skolen. Et slikt tilbud kan være alt fra noen få timer i uken til et fulltidstilbud. Det er den enkelte elevs behov som må være avgjørende.

Skolenes landsforbund vet at disse forslagene vil være ressurskrevende. Men vi er likevel overbevist om at det vil «lønne seg» i lengden. Vi vil at hvert enkelt barn skal kjenne trygghet, inkludering, glede og mestringsfølelse. Forebygging koster, men reparasjon koster mer.

Skolevegring er blitt et økende problem i Møre og Romsdal

DEBATT Barnehage

Hvor er de ansatte når mobbing skjer i barnehagen?