Forhandlingsleder i KS og arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø da årets lønnsoppgjør startet.
Forhandlingsleder i KS og arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø da årets lønnsoppgjør startet.

KS: Kommunene kan vurdere hemmelighold

KS meiner det er lovlig å unndra kommunens og fylkeskommunens forarbeid til neste lønnsoppgjør for innsyn. Feil, sier ekspert og politiker.

Publisert Sist oppdatert

I debattheftet Mellomoppgjøret 2023 skriver KS at dersom kommunene og fylkeskommunene ser det som hensiktsmessig, kan saksframlegg og vedtak som omhandler diskusjonen med utgangspunkt i debattheftet unntas offentlighet. I heftet ber KS medlemmene diskutere en del spørsmål knytta til tariffoppgjøret. Diskusjonen skal danne grunnlaget for KS sin strategi under lønnsforhandlingene.

– Allerede i innledninga blir argumentasjonen til KS helt feil, sier Kristine Voss, rådgiver og jurist i Norsk Presseforbund og ekspert på Offentlighetslova, Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd.

Hun sikter til at KS skriver at «hvis kommunen finner det hensiktsmessig kan saksframlegg og vedtak om spørsmål i KS’ debatthefte II som omhandler tariffoppgjør unntas offentlighet.»

– Dette gjenspeiler på ingen måte den høye terskelen som alltid skal ligge til grunn hvis offentlige opplysninger skal holdes tilbake, sier hun til Utdanningsnytt.

Mest mulig åpenhet

Det er ikke en generell hjemmel i loven for å unnta alle innspill og vedtak som omhandler tariffoppgjør, understreker Voss.

– Unntaksbestemmelsen KS viser til i offentlighetsloven gjelder tilfeller der opplysninger må beskyttes av hensyn til en forsvarlig økonomiforvaltning i kommunen. Det skal vurderes konkret i hver enkelt sak om man står overfor dokumenter av et slikt innhold, og loven krever at unntak må være påkrevd, understreker hun.

Voss peiker på at grunnlaget for lønnsoppgjøret angår mange i offentlig sektor.

– Derfor er det viktig for samfunnet at vi har mest mulig åpenhet her. Skal enkeltopplysninger unntas offentlighet må dette vurderes konkret for hvert enkelt dokument og opplysning, sier hun.

– I tillegg er kommunen pliktig til å vurdere merinnnsyn hvis noe kan unntas.

Kravet om merinnsyn betyr at et forvaltningsorgan har plikt til å vurdere om dokumenter skal gjøres kjent, helt eller delvis, sjøl om dokumentet faller inn under reglene som gir rett til å unndra offentlighet. Grunnen er at hensynet til offentlig innsyn skal veie tyngre enn behovet for unntak.

– I dette tilfellet gjelder det lønns- og økonomiforvaltningen i offentlig sektor. Hensynet til innsyn og behovet for kontroll med offentlig sektor, skal veie tungt, legger Voss til.

– KS legger opp til en altfor omfattende praksis for når noe kan unntas fra offentligheten, avslutter hun.

Vil gjøre motsatt

Fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken, Siv Henriette Jacobsen (Ap) svarer kontant nei på spørsmålet om hun vil følge oppfordringa fra KS om å vurdere om saksframlegg og vedtak om spørsmål i KS’ debatthefte om tariffoppgjør bør unntas offentlighet.

– I Viken skal vi praktisere så mye offentlighet som mulig. Alltid, sier Jacobsen.

– Jeg vil gjøre det motsatte av det KS ber om. Det er gjennom offentlighet og transparens at vi sikrer tillit til prosessene.

Hun gjentar det Kristin Voss i Norsk Presseforbund sier om at dersom noe skal unndras offentlighet skal det vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og det skal begrunnes med å vise til en av de enkelte paragrafene i loven, og merinnsyn skal vurderes.

– Må ta eierskap

– Er offentlighet viktig for drift av kommuner og fylkeskommuner?

– En positivt holdning til offentlighet, og med det transparens, gir oss tillit. Derfor vil jeg alltid ha så mye merinnsyn som mulig, sier Siv Henriette Jacobsen.

– Hvorfor tror du KS kommer med dette i debattheftet?

– Det kan ha bakgrunn i et ønske om at flest mulig kommuner og fylkeskommuner sender inn svar om lønnsoppgjøret.

Under lærerstreiken i vår sa KS-ledelsen at de hadde et sterkt mandat for sin politikk etter debattrunder i kommunene og fylkeskommunene. Dette ble trukket i tvil, blant anna ved å vise til at mange kommunestyrer brukte svært kort til på behandlinga av mandatet. På spørsmål om hun tror det kan være bakgrunnen for at KS skriver det de gjøre i debattheftet, svarer Jacobsen:

– Det viktige her at de folkevalgte sikrer seg kunnskap og tar eierskap til prosessen med lønnsforhandlinger. De finnes, de folkevalgte som tar litt lett på tilbakemeldingene til KS før forhandlingene, som om dette er noe KS styrer med på egen hånd.

Har fått spørsmål fra kommunene

KS sier i en epost til Utdanningsnytt at de juridiske vurderingene bak poengteringa om å unndra dokument fra innsyn er presist beskrevet i debattheftet.

– Vi har ikke noe å legge til om det, skriver Hege Mygland, direktør i forhandlingsavdelinga i KS.

– Det er opptil kommunene å avgjøre om innspill til lønnsoppgjør skal unntas offentlighet, presiserer hun.

Hun skriver at KS mener lovverket er klar på dette punktet.

– Og dette har vært vår vurdering i mange år. Slik er det også blitt praktisert i svært mange kommuner. At vi har det med i debattheftet nå er kun en praktisk opplysning fordi flere kommuner har stilt spørsmål om dette, skriver Mygland.

En av grunnene til at kommunene har stilt spørsmål om innsyn er at tillitsvalgte i Utdanningsforbundet lokalt har bedt om innsyn i kommunenes vedtak, ifølge Mygland.

– Da anbefalte KS merinnsyn, fordi det forelå et meklingsresultat, og innsyn ikke lenger kunne påvirke forhandlingssituasjonen, sier hun.

Les også: Kommunetopper roser KS som forhandlingspartner

«Direkte provoserende»

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet sier imidlertid at deres medlemmer og tillitsvalgte oppfatter det som «direkte provoserende» at KS akkurat i år tar unntak fra offentlighet og innsyn i kommunal behandling inn i debattheftet

– Å ikke offentliggjøre kommunens debatt om det kommende lønnsoppgjøret og KS sitt debatthefte gjenoppbygger ikke tilliten mellom KS og lærerne, sier Handal.

– Dersom en er opptatt av åpenhet, tillitt og et godt fungerende lokaldemokrati ser jeg ikke hvordan lukkede prosesser kan forsvares. Innbyggerne må kunne kikke politikerne i korta, og få vite hvordan de vil løse sine rekrutteringsutfordringer, sier han.

– Lite tillitsvekkende

I slutten av september ble tidenes lengste lærerstreik avslutta med tvungen lønnsnemnd. Underveis i streiken etterlyste Utdanningsforbundet politikernes stemme.

– Våre medlemmer spurte sine lokale politikere om de hadde gitt KS beskjed om å nedprioritere lærernes lønnsvekst seks år på rad. Hvis svaret fra kommunene nå er å holde kommunenes prioriteringer hemmelig, så er det både uklokt og lite tillitsvekkende, sier Handal.

Han meiner at lovens hovedregel sier er at det skal være åpenhet, og at unntak skal begrunnes og ha en hjemmel i loven. Hemmelighold svekker lokaldemokratiet, sier Handal.

– Jeg håper alle kommunene har en grundig og åpen politisk behandling av forarbeidet til lønnsoppgjøret, sier UDF-lederen.

NB! Tittelen er endret kl 0915. Fjerner "råder" fordi det er misvisende. Red.

Powered by Labrador CMS