Flertallet avviser opposisjonen: Står fast ved matte- og kompetansekrav

Før jul leverte opposisjon ved Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet 16 forslag til tiltak for å øke rekruttering, få lærere som har forlatt yrket tilbake til skolen, og øke andelen kvalifiserte lærere i undervisningsstillinger.

Blant tiltakene var skroting av mattekrav, rekrutteringskampanjer og stans i «avskilting» av lærere.

Onsdag behandlet Utdannings- og forskningskomiteen representantforslaget.

Der sa en samlet komite ja til å få på plass en permanent ordning for bruk av lærerstudenter som vikarer i skoler og barnehager. De er også enige i at man må sikre flere kvalifiserte lærere i skolen, men når det kommer til virkemidlene er de to leirene på Stortinget lite samstemte.

I innstillingen sier flertallet nei til:

• å skrote firerkravet
• å reversere kompetansekravene
• å forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere og en status for oppfølgingen av avtalen om nasjonale rammer for veiledning.

– Det begynner å bli en tradisjonsrik diskusjon dette, men jeg er skuffet over at flertallet ikke vil ta innover seg alvoret i situasjon og ikke vil ta politiske grep for å sikre flere kvalifiserte lærere, mener Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

Viker ikke fra firerkravet

I innstillingen fra komiteen peker flertallet flere ganger på Lærerløftet, med kompetansekrav og videreutdanning, samt innføringen av lærernormen som noen av de viktigste tiltakene som allerede er igangsatt for å sikre flere kvalifiserte lærere.

De trekker også frem at fullføringsgraden blant lærerstudenter har økt etter innføringen av det såkalte firerkravet, altså kravet om karakteren fire i matematikk, for å komme inn på lærerutdanningen.

En analyse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som ble publisert i juni i fjor viser nettopp at flere lærerstudenter gjennomfører de første to årene av grunnskolelærerstudiet etter at firerkravet ble innført.

– Det ser ut til at kravet gjorde noe med hvilke studenter som startet på studiet, at utdanningen fikk flinkere studenter målt etter grunnskolekarakterer, uttalte Astrid Marie Jorde Sandsør, en av forskerne bak rapporten, til Utdanningsnytt i juni i fjor.

Opposisjonen mener på sin side karakterkravet har gjort at man har gått glipp av «tusenvis av motiverte studenter».

– Det er gjennom lærerutdanningen at studentene skal kvalifisere seg til læreryrket. Med firerkravet i matematikk er det tusenvis av studenter som blir nektet adgang til læreryrket, sier Aps Tvedt Solberg.

Klar tale fra organisasjonene: Fjern firerkravet og steng bakdøra

– Dere virker mest opptatt av hvor mange som søker, mens regjeringspartiene og Frp ser til hvor mange som fullfører. Har de ikke et poeng, at det er antallet som kommer ut som er det viktigste?

– Vi er ikke uenige i at vi må ta grep som sikrer at flere fullfører, men det er for ensidig og for enkelt argumentert fra regjeringen at det er firerkravet som øker fullføringen. Inntakskravet har ført til at færre søker, og det har dessuten ført til at skolene sliter med å rekruttere lærere med annen fordypning enn matematikk.

Når det kommer til den såkalte avskiltingen av lærere, er også frontene steile.

Valgkampmat

For seks år siden gikk et flertall på Stortinget inn for nye kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk. Kravet sier at fra 2025 må alle som underviser i matematikk, engelsk eller norsk i barneskolen ha minimum 30 studiepoeng. I ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i de samme fagene.

Siden har mange tusen lærere fått ta videreutdanningen de trenger. Men fremdeles er det 22.000 lærere som ikke oppfyller kompetansekravene.

– Svært uheldig at Aps viktigste kampsak er å reversere vedtaket om kompetansekrav for lærerne

Opposisjonen går til valg på at de vil reversere kompetansekravet. De mener det bidrar til å avskilte allmennlærere med bred kompetanse og lang yrkeserfaring, og til en ytterligere lekkasje fra læreryrket.

Flertallet derimot sier de er kjent med at svært mange av skoleeierne har realistiske planer for å oppfylle kompetansekravene innen 2025 og at de vil følge opp i de årlige budsjettene med høye bevilgninger til videreutdanningssatsingen slik at målene kan nås innen fristen.

Basisfagene prioriteres

I år som i fjor var det om lag 11.000 lærere som søkte om videreutdanning. I fjor fikk halvparten søknaden innvilget. Det var den laveste andelen siden 2015.

Søknadene fra lærere som ønsket videreutdanning i de prioriterte fagene matematikk, norsk og engelsk ble prioritert.

– Det virker som høyresiden mener at bare du er faglig sterk så er du en god lærer, men da overser de det brede mandatet skolen har. Innføringen av kompetansekravene har gått på bekostning av annen videreutdanning for lærere som pedagogikk, didaktikk og klasseledelse, sier Torstein Tvedt Solberg.

– Mange snakker også varmt om videreutdanningen. Hvordan skal dere sikre at lærere får faglig påfyll når dere vil reversere kompetansekravet?

– Vi lover fortsatt ressurser til videreutdanning, men med en bredere tilnærming og uten at vi avskilter almennlæreren, som sitter på bred kunnskap og erfaring.

Lovfester ikke retten til veiledning

Pedagogstudentene, studentorganisasjonen i Utdanningsforbundet, var blant dem som ventet spent på resultatet fra onsdagens komitébehandling. De håpet forslaget om å forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere skulle gå gjennom.

Den internasjonale undersøkelsen Teaching and Learning International Survey (TALIS) har slått fast at bare én av fire nyutdannede lærere svarer at de har deltatt i et introduksjonsprogram på skolen. Kun én av seks nyansatte har hatt en veileder eller mentor.

I 2019 kom en ny veileder for hvordan god veiledning av nyutdannede lærere kan utføres. Det ble også bevilget 60 millioner kroner som skoler kan søke om i tilskudd for å kunne tilby veiledning, men Utdanningsforbundets og Pedagogstudentenes krav om at alle skal nyutdanna lærere skal få en lovfestet rett til veiledning ble nok en gang avvist.

– Vi er skuffet. Mest fordi det er så enormt viktig nå, når det kommer ut lærere som har fått utdanningen sin preget av koronakrisen. Nå har vi høye forventinger til at regjeringen utvider tilskuddsordningen for veiledning som finnes i dag, til også å gjelde lærerne i barnehage og videregående. Det vil føre oss et steg nærmere at alle nyutdanna får veiledning, sier leder for Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit.

Nytt nasjonalt register

Et grep som flertallet imidlertid tar, er å innføre en ny tjeneste som skal sørge for mer åpenhet om skoleresultater landet over.

Ordningen vil innebære at hvem som helst kan gå inn på nettsiden og se ulike nøkkeltall for skolene. Det skal baseres på modellen etter barnehagemonitor.no, som er en nettside hvor det er mulig å se ståa for alle barnehager i Norge.

– Åpenhet om alt fra elevresultater til kvalitet og lærernes kompetanse er viktig i et lokaldemokrati. Men i dag er det ikke enkelt for oss foreldre å kjenne til eksempelvis lærernes fagkompetanse ved hver enkelt skole, sier komiteens nestleder Kent Gudmundsen (H), til Nettavisen som først omtalte saken.