Kjell Erik Saure ledet debatten mellom Jon Sannes Andersen, Heidi Greni, Lene Vågsli, Helge André Njåstad og Gunn Marit Helgesen.
Kjell Erik Saure ledet debatten mellom Jon Sannes Andersen, Heidi Greni, Lene Vågsli, Helge André Njåstad og Gunn Marit Helgesen.

Politisk enighet om at det smerter å slippe kommunene fri

Regjeringen er pålagt å komme tilbake til Stortinget med hvordan et frihetsforsøk skal utformes, men detaljene er ikke klare. Mandag spurte KS hvor grensen går.

Publisert Sist oppdatert

Under Arendalsuka mandag var en ordfører, tre stortingspolitikere og styreleder i KS samlet for å diskutere hvordan et norsk frikommuneforsøk kan utformes. De norske politikerne har latt seg inspirere av frihetsforsøket i Danmark og en plan for utforming ligger nå på regjeringens bord.

– Uansett hvilke partier som har regjeringsmakt, så er det vanskelig for sentrale politikere og byråkratene i departementer og direktorater å slippe kommunene fri, sa stortingspolitiker Helge André Njåstad fra Fremskrittspartiet.

Han var en av deltakerne i debatten «Tør regjeringen å slippe kommunene fri?» .

De andre var Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, Jon Sannes Andersen, ordfører i Færder kommune i Vestfold og Telemark, stortingsrepresentant for Senterpartiet Heidi Greni og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Lene Vågsli. Debatten ble ledet av Kjell Erik Saure i KS.

Njåstad fikk støtte for sitt syn fra hele panelet. Ingen partier vil gi slipp på all statlig styring. I forbindelse med statsbudsjettet i oktober, er regjeringen pålagt å komme til stortinget med detaljer knyttet til hvordan frihetsforsøket kan utformes.

Les også: Regjeringen lar seg inspirere av frihetsforsøket i Danmark

Vellykket forsøk i barnevernet avviklet

Ordføreren i Færder kommune, Jon Sannes Andersen (Ap), fortalte om sine erfaringer fra et forsøk i hjemkommunen. Forsøket gikk ut på å kommunalisere barnevernet og finne nye og bedre løsninger for organiseringen. Prosjektet varte fra 2016 til 2019. De to andre kommunene som var med var Alta og Røyken. Forsøket kom som en følge av barnevernsreformen.

– Færder kommune fikk i oppgave å overta barnehjem og barnevernsinstitusjoner på akuttområdet. Det ble regnet ut hvor mye det statlige barnevernet kostet og så fikk kommunen samme beløp for å overta tjenestene kommunalt, forklarte Andersen.

Forsøket ble evaluert av Telemarksforskning, og det gikk godt ifølge Andersen.

– Vi klarte å drive bedre og billigere enn staten gjennom forebygging og brukermedvirkning. Antall plasseringer i barnevernet ble redusert fra 270 til 140, en nedgang på mellom 40 og 50 prosent.

– Men så fikk vi beskjed om å gå tilbake til generalistmodellen og staten har nå trukket pengene tilbake. Vi bygget opp en suksess sammen med våre ansatte i skoler og barnehager. Pengene vi sparte satte vi inn på et fond. Nå må vi bruke det fondet, sammen med de statlige midlene vi får, til å bygge ned tjenestene, sa han.

Andersen la til at det er demotiverende for de ansatte å oppnå gode resultater for å så å gå tilbake til den gamle måten å gjøre ting på. Han advarte mot å utforme et nytt forsøk på den måten.

Les også: Forstår at dansk frihetsforsøk skaper entusiasme:– Politikernes detaljstyring i skolen kjennes som en mistillit til lærernes kompetanse

– Viktig å lytte til lokale erfaringer

Arbeiderpartipolitiker Lene Vågsli, som leder kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, sa at det er viktig å bruke erfaringene ordføreren fortalte om. Hun var samtidig klar på at regjeringen ønsker å starte et frihetsforsøk med inspirasjon fra det treårige danske frihetsforsøket. Det har vart i ett år og er nå utvidet til å gjelde alle Danmarks 98 kommuner.

– Vi har nå en god dialog med KS om å starte et frikommuneforsøk i Norge. Vi har hatt frikommuneforsøk også tidligere. Men nå er regjeringens mål en tillitsreform. Det betyr at forsøket må skje i samarbeid med partene, sa hun.

Regjeringspartner fra Senterpartiet Heidi Greni, understreket at hennes parti alltid har vært opptatt av det kommunale selvstyret, men hun påpekte at med 350 ulike kommuner, kan det bli krevende å finne ut hvordan frikommuneforsøket skal utformes.

Greni ser behov for utprøving av ulike modeller og hun mener frikommuneforsøket må utarbeides i et samarbeid mellom politikere, KS og partene i arbeidslivet. Det er man i gang med.

Vil lære av Holbæk i Danmark

Arbeiderpartiets Lene Vågsli er en av flere norske politikere som har besøkt Holbæk kommune i Danmark for å se på hva de har gjort der. Hun fortalte at hun er imponert over hva de har fått til på skolesektoren.

– I Holbæk inviterer de lokalt næringsliv inn i skolen for å tilby valgfag. Det har gjort at de ser et handlingsrom de ikke så før. Men forsøk bør, som i Danmark, være basert på noen gitte kriterier. Det er derfor KL og forsøkskommunene har inngått såkalte velferdsavtaler, sa hun.

– For mye rapportering

Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, sier at hun personlig har store forventninger til et norsk frikommuneforsøk. Hun mener standardisering, bemanningsnormer og et rigid regelverk hemmer gode løsninger lokalt.

– Men jeg er spent på hvor mye sentrale politikere tør å slippe kommunene fri. I tillegg må administrative ledere slippe de ansatte fri. For i dag er det alt for mye rapportering, kontroll og tilsyn. Kommunesektoren er for rigid styrt, sa hun.

Njåstad sa at han er skeptisk til Danmarks modell, blant annet fordi det har endret seg og utvides før evalueringen er gjennomført. Han viste til at i et prosjekt med statlig finansiert eldreomsorg, som Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for da de satt i regjering, trakk staten seg ut ett år før forsøket var ferdig.

Njåstad advarte mot å endre spillereglene underveis. Han hevdet det vil undergrave tilliten til politikerne. Da fikk han støtte av Færder-ordfører Andersen.

– Når man setter i gang et forsøk, må man fullføre. Man må også være villig til å ta konsekvensene av de resultatene man får. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, ville vi aldri søkt om å bli med i barnevernsforsøket. For når vi har funnet nye og bedre løsninger, da er det veldig vanskelig å gå tilbake til gammel modell, sa Andersen.

Ser på danske velferdsavtaler

Greni hevdet at det var laber interesse fra kommunene som stanset det statlige forsøket i eldreomsorgen. Men flere av politikerne var opptatt av at frihetsforsøket må ha et visst omfang, vare over tid og evalueres.

– Skal vi ha en forsøksordning, må et visst antall kommuner være med og vi må ha tillit til hver enkelt medarbeider. I dag er det for mye byråkrati og for mye rapportskriving, sa Greni og kom dermed Helgesen i møte.

Både Greni og Vågsli er opptatt av tillitsreformen og at det som skjer i forsøket, må komme nedenfra og opp. De vil få bukt med målstyringen.

– Vi har satt i gang et samarbeid med partene om frikommuneforsøket og jeg tenker vi bør se nærmere på velferdsavtalene de har inngått i Danmark, sa Vågsli.

Tusenvis av lovkrav

Debattleder Saure viste til at Kommunal og distriktsdepartementet har bestilte en rapport fra Menon Economics som viser at kommunene i dag står over for flere tusen lovkrav. De dokumenterte også at det ikke finnes noen samlet oversikt over dem.

Njåstad viste til at sentrale politikere ofte møter en vegg av departementsansatte, når de vil sette kommunene fri. Han viste til organiseringen av Frivillighetssentralene som ett av flere eksempler.

Helgesen sa: – Rundt om i kommunene har vi lokale folkevalgte med vett og forstand. Sammen med kommunedirektørene bør de nå sette seg ned og lete etter løsninger. For vi har ikke folk nok, spesielt innen helse. Derfor må vi finne andre ordninger, blant annet for å skape innovasjon.

Vågsli sa: – Jeg tror ikke at jeg vet bedre enn ordføreren i Færder hvordan oppgavene skal løses lokalt i kommunen, men vi er ikke helt uten kunnskap vi som sitter på stortinget heller.

Ønsker underveisvurdering

Både politikerne og KS-lederen var opptatt av at forsøksperioden er lang nok til at det kan utarbeides en underveisvurdering. Det vil gjøre det mulig å endre og justere på ting.

Ordfører Andersen sa han ser behov for forsøk og endring «over hele fjøla». Han ønsker forsøk som brer seg ut og omfatter både skole, helse og omsorg, som i Danmark.

Helgesen er samtidig opptatt av at det i dagens lov- og regelverk er mange rettigheter individene har. Hvordan politikerne har tenkt å forholde seg til det, og hvor langt de dermed vil gå i det norske frihetsforsøket, er man foreløpig ikke i mål med.

Men det var enighet om at man må få lov å prøve og feile.

Njåstad kritiserte Kristelig folkeparti for å ha gitt skole- og barnehagesektoren for sterk beskyttelse gjennom bemanningskravene. Han vil derfor at opposisjonen skal «presse regjeringen på plass».

Men verken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet ønsker lovendringer i forkant av forsøket. De vil tvert imot at forsøket skal vise hvilke lover og regler det eventuelt vil være behov for å endre.

– Må skynde oss langsomt

På spørsmål fra Saure om ikke lovendringer burde avklares på forhånd, sa Vågsli:

– Jeg mener det er naturlig at mange kommuner deltar i forsøket, og at vi skynder oss langsomt. Jeg tror ikke vi skal bestemme oss på forhånd. For dette er ikke kjempelett. Vi politikere må forvente at vi møter et statsbyråkrati som vi skal få bryne oss på, sa hun.

Helgesen mener forsøksloven bør utvides i forbindelse med frihetsforsøket. Hun fikk støtte fra Greni som heller ikke ser det som naturlig å bestemme seg for lovendringene på forhånd.

– Det er ikke vi som kjenner hverdagsproblemene. Derfor må eventuelle lovendringer komme i neste runde og de må komme nedenfra, sa hun.

Ordfører Andersen sa at det er viktig å bli enige om hva som skal skje etter forsøksperioden, og han fikk støtte fra KS-lederen. Helgesen mener lov- og forskriftsendringer må komme som et resultat av erfaringer man gjør seg i forsøket og at målet må være å gi rom for gode lokale løsninger.

– Jeg er enig med Ola Borten Moe som sa: «- Vi går tom for folk før vi går tom for penger», sa hun.

Tror ikke på store endringer

Stortinget må styre i stort og staten må slippe opp på detaljreguleringen. Det var panelet enige om. Men at man vil få slutt på kampen mellom statlig og kommunal styring, har Njåstad ingen tro på:

– Vi står nok her om ti år og diskuterer mye av det samme. Vi stoler på kommunene. Samtidig dukker det opp enkeltsaker der det er en forventning om at statsråden skal rydde opp. Derfor tror jeg ikke frihetsforsøket vil føre til store og dramatiske endringer.

Ordfører Andersen sa at han er positiv til frihetsforsøket, men han er desillusjonert etter det han selv opplevde. Han mener byråkratiet har en enorm makt når det gjelder å hindre endringer.

Men hvis frihetsforsøket kan føre til bred kommunal enighet om hvordan oppgaver kan løses bedre, da tror hele panelet at man vil lytte mindre til direktoratene og mer til kommunene. Det var enighet om at det må være stor aksept for å prøve og feile i forsøket. Og at lokale politikere må få frihet og handlingsrom så de ikke bare passer på at kommunestyrene oppfyller lovkrav.

– Jeg er optimist, avsluttet Helgesen, som både vil lytte til ansatte og gi kommunene vide fullmakter.

Powered by Labrador CMS