Elevene på Bjergmarkskolen i Holbæk kommune har fått en ny skolehverdag. Frihetsforsøket fikk nysgjerrige norske politikere til å komme på besøk for å la seg inspirere i arbeidet med tillitsreformen.
Elevene på Bjergmarkskolen i Holbæk kommune har fått en ny skolehverdag. Frihetsforsøket fikk nysgjerrige norske politikere til å komme på besøk for å la seg inspirere i arbeidet med tillitsreformen.

Regjeringen lar seg inspirere av frihetsforsøket i Danmark

Den norske regjeringen er nysgjerrig på det som skjer i Danmark, blant annet fordi danskene har kommet langt med sine desentraliseringsreformer.

Publisert Sist oppdatert

Den norske regjeringen er i gang med en tillitsreform i offentlig sektor. Som ledd i arbeidet reiste en delegasjon til Holbæk kommune for å se nærmere på det danske frihetsforsøket.

Med på turen i vinter var blant annet tidligere kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp), som nå er forsvarsminister, statssekretær Ole Gustav Narud (Sp) og KS-ledelsen.

Målet med turen var å få inspirasjon både til arbeidet med fornying av offentlig sektor, innovasjonsarbeid og tillitsreformen. En av dagene besøkte de Gislinge skole i Holbæk kommune.

– Turen til Danmark var min idé. Bakgrunnen var at Danmarks innenriksminister Kaare Dybvad Bek, som jeg har samarbeidet med før, fortalte meg om frihetsforsøket, sier Narud til Utdanning.

Han forteller at den norske regjeringen er nysgjerrig på det som skjer i Danmark, blant annet fordi danskene har kommet langt med sine desentraliseringsreformer.

– Flere virksomheter er flyttet ut av de store byene. Politi og sykehus er gjenopprettet på steder som hadde mistet det. I tillegg deltar sju kommuner i forsøket der kommunalt ansatte har fått mer frihet og større ansvar. I Norge har slik desentralisering vært en litt fremmed tanke.

– Ansatte i kommunene forteller at de ble overrasket og litt skremt da statsminister Mette Frederiksen talte til Folketinget høsten 2020, og sa hun ville slippe flere kommuner fri fra lover og regler. Forstår du det?

Dette lover regjeringen

  1. Mer faglig frihet for førstelinja.
  2. Reduserte rapporterings- og dokumentasjonskrav.
  3. Større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale styresmakter.
  4. Styrket medvirkning og involvering fra organisasjonene til de ansatte.
  5. Bedre styring, organisering og samordning.
  6. Økt bruk av tillitsbasert ledelse.
  7. Vurdering av kravene til tilsyn, rapportering og dokumentasjon.

– Jeg kan godt forstå at statsministerens idé kunne virke litt skremmende i begynnelsen. Under vårt besøk i Holbæk kom det fram at det er noen rammer man skal holde seg innenfor, noen regler som skal følges og noen budsjetter som skal holdes. Men samtidig er det et ganske vidt rom for å gjøre ting annerledes, sier Narud.

Ved Gislinge skole, som de norske politikerne besøkte, har de kortet ned på antall undervisningstimer, økt tallet på pedagoger i klasserommet og jobber nå mer i tolærersystem.

– Jeg har selv lurt på om elever og studenter har så stort utbytte av den siste timen på dagen, om det er da de ser lyset, sier Narud.

Arbeidet er i gang

I valgkampen i fjor ga de rødgrønne et løfte om å gjennomføre en tillitsreform i kommunal sektor, blant annet i skoler og barnehager. I april i år møtte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) partene i sektoren, deriblant KS, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for barnehage og grunnskole.

Hun lovet dem blant annet at målet med reformen er mer faglig frihet til førstelinja, styrket medvirkning og involvering fra organisasjonene til de ansatte, økt bruk av tillitsbasert ledelse og reduserte rapporterings- og dokumenteringskrav.

– Vi må ha en bedre arbeidsfordeling mellom hva politikerne skal bestemme og hva de som arbeider ute i skoler og barnehager skal bestemme. Våre beslutninger påvirker livet i det enkelte klasserom og i den den enkelte barnehage. Vi må anstrenge oss for å jobbe partssammensatt på flere nivåer og gi fagpersonene i skoler og barnehager nødvendig handlingsrom, sa Brenna etter møtet.

Det er ikke så lett å eksperimentere med folks individuelle rettigheter.
Ole Gustav Narud (Sp), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet

Statssekretær i kommunaldepartementet, Ole Gustav Narud forteller at det nå er satt ned et statssekretærutvalg og interdepartementale samarbeidsgrupper på embetsmannsnivå som jobber med tillitsreformen.

– Det vi har erfart så langt, er at virkeligheten er ganske forskjellig fra sektor til sektor, sier han.

– Ser du for deg et frihetsforsøk i Norge?

– Mitt inntrykk er at i Norge har vi et sterkere innslag av individuelle rettigheter enn i Danmark. Da stilles det strenge krav til hvordan tjenestene skal utformes. Det er ikke så lett å eksperimentere med folks individuelle rettigheter, sier Narud.

Mer praktisk undervisning

Selv er Narud utdannet økonom og underviser ved Høgskolen i Innlandet. Da han besøkte Gislinge skole, ble han spesielt begeistret for hvordan skolen har invitert inn håndverkere og lokale lag og foreninger for å gjøre dagene mer varierte, og lage nye valgfag for elevene.

– Det synes jeg høres ut som en god idé. Jeg gikk selv på en skole der det ble lagt vekt på fag som sløyd og håndarbeid. Og selv om jeg var flink på skolen, syntes jeg praktiske oppgaver var morsomme. Jeg tror mange ser et behov for at skoledagene brytes opp, så elevene ikke bare hører læreren snakke. I Danmark så vi at frihetsforsøket ga lærerne nye muligheter til det.

– Et viktig mål med frihetsforsøket er å skape mer begeistring. Ser du det behovet?

– Uten tvil. Jeg vet at det å vekke og holde på elevenes interesse er krevende. De gangene jeg klarer å bryte opp undervisningssituasjonen, og kombinere teori med aktuelle hendelser slik at studentene ser sammenhenger, da er det en forbedring for alle parter.

– Skolene i Holbæk i Danmark har også kuttet ut nasjonale prøver, og lærerne sier det er en befrielse. I Norge har Senterpartiet foreslått at de skal være utvalgsprøver. Et det en god idé?

– Det får tiden vise, svarer Narud diplomatisk.

Powered by Labrador CMS