Kritikk mot forslag om endringer i opptakssystemet

Privatskoler og folkehøgskoler vil beholde muligheten til å forbedre karakterer og sanke tilleggspoeng.

Publisert torsdag 01. desember 2022 - 15:49 Sist oppdatert fredag 02. desember 2022 - 08:50

Marit Aamold Trysnes, administrerende direktør i privatistskolen Sonans, uttaler i en pressemelding at forslagene i Aasen-utvalget vil ha «uheldige konsekvenser for alle som fortjener en ny sjanse og er villige til å jobbe for det».

Hun skriver at dagens privatistordning bidrar til å utjevne forskjeller i samfunnet og at den gir alle en ny sjanse til å jobbe for å nå målene sine. Forslaget om at man ikke skal kunne forbedre karakterer en allerede har fått på videregående, vil gi mange elever begrensede utdanningsmuligheter.

Fakta om forslagene fra Aasen-utvalget

Ordningen med en egen kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote erstattes med én karakterkvote hvor alle konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått. Dette skal gjelde 80 prosent av studieplassene.
20 prosent av plassene settes av til en opptaksprøvekvote. I dag kan søkere uten karakterer fra videregående oppnå studiekompetanse via andre ordninger, som realkompetanse. Disse vil kunne ta opptaksprøven for å kunne konkurrere seg inn på studier med flere søkere enn plasser.
Avvikle dagens ordning med alders- og tilleggspoeng (i dag er det mulig å opparbeide seg poeng for alder og blant annet for førstegangstjeneste, fagskole og folkehøyskole).
Forbedrede karakterer skal ikke telle i opptaket.
Det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående
Videreføre dagens ordning med spesielle kvoter for nordnorske søkere og søkere med samisk, språkkompetanse. Erstatte kjønnspoeng med kvoter for kjønn på noen utdanninger.
Muligheten til å sette karakterkrav for å komme inn på en utdanning foreslås avviklet. Det gjelder blant annet dagens karakterkrav for lærerutdanninger og sykepleierutdanninger. Bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig.

Utvalgets forslag vil nærmest fjerne en av de største styrkene ved dagens opptakssystem, nemlig muligheten til å kunne prøve igjen. Går forslaget igjennom, vil det ødelegge mange unges drømmer, avslutter Trysnes.

Folkehøgskolene frykter umodne studenter

Opptaksutvalgets forslag om å fjerne alle tilleggspoeng, også for et år på folkehøgskole, kan føre til at flere begynner på høyere utdanning før de er klare for det, skriver Anne Tingelstad Wøien i en pressemelding fra Folkehøgskolerådet.

Tingelstad Wøien skriver at frafallet fra høyere utdanning allerede er voldsomt, og med dette forslaget frykter hun at flere ungdommer føler seg jaget inn i høyere utdanning før de er klare til å studere.

Les også: UDF roser utvalg for å ta et oppgjør med privatistordningen

– Utvalget legger stor vekt på samfunnsøkonomiske innsparelser. Vi vil peke på at det vil være mer lønnsomt for samfunnet og ungdommene å bruke et år på folkehøgskole for å bli mer bevisste og motiverte for hva de ønsker å gjøre i framtida, fremfor å risikere å droppe ut.

Hun refererer til en dansk undersøkelse som viser at ungdom som har gått på folkehøgskole, i større grad enn gjennomfører studiene.

– Vi tror det samme gjelder norske ungdommer. Mange trenger et år uten karakterpress for å finne tilbake til læringsgleden, sier Tingelstad Wøien.