Foto: Siv Dolmen
Sjekk din kommune:
Her er det flest og færrest ukvalifiserte lærere
Noen kommuner bruker langt flere ukvalifiserte lærere enn andre. I enkelte storkommuner er det 1 av 4 lærerårsverk som mangler lærerutdanning.
Elevene i norske skoler får ofte undervisning av en lærer som mangler lærerutdanning.
Men hvor stort er dette problemet?
Det varierer ut i fra hvilken kommune elevene går på skole i, men det kan også variere mye mellom skoler innad i den enkelte kommune.
Det finnes to statistikker som ser på bruken av
ukvalifiserte lærere.
1. Grunnskolens informasjonssystem (GSI):
- Rektorene rapporterer inn tall én gang hver
høst. De melder inn den faste bemanningen de planlegger for på starten av skoleåret.
2. Statistisk sentralbyrå (SSB):
- Baserer seg på bruk av registerdata som
arbeidsgiverne rapporterer inn. Disse tallene viser et øyeblikksbilde fra én
uke i november hvert år.
Disse statistikkene spriker, hvor tallene fra SSB viser en betydelig høyere bruk av ukvalifiserte lærere enn GSI.
Ser vi på GSI-statistikken ligger landssnittet på 4,5 prosent ukvalifiserte lærere, mens SSB-statistikken viser 16,9 prosent ukvalifiserte lærere.
I oversikten under finner du begge tallene som ble rapportert inn høsten 2022. Årsaken til hvorfor SSB-tallene er betydelig høyere finner du forklart under oversikten.
Hovedårsakene til at GSI- og SSB-tallene spriker er:
- Tallene fra GSI inkluderer ikke bruk av vikarer,
og vikarer mangler ofte lærerutdanning. I GSI har rektorene kun rapportert inn den faste bemanningen de har planlagt for på starten av skoleåret.
- De som er registrert som kvalifiserte lærere i
GSI-systemet vil ikke alltid ha en av de godkjente lærerutdanningene. Det er
fordi dagens lovverk åpner for at arbeidsgiver ved ansettelse skjønnsmessig kan
vurdere om en ansatt har relevant pedagogisk utdanning i samsvar med
regelverket.
- SSB-tallene ser på sin side helt spesifikt på hvor
mange lærerårsverk som er innom skolene i løpet av en uke i november som mangler
godkjent lærerutdanning.
Hva er en kvalifisert lærer?
I utgangspunktet skal lærere ha fullført en av de godkjente
lærerutdanningene, eller høyere utdanning med PPU (praktisk-pedagogisk
utdanning).
Hva som er godkjent lærerutdanning varierer ut fra om
læreren ansettes i barneskole, ungdomsskole eller videregående. Det er også
egne kompetansekrav for flere undervisningsfag.
Ifølge lovverket skal en læreransatt ha «relevant faglig og
pedagogisk kompetanse». Men det er «skoleeier som avgjør hva som er relevant
utdanning i samsvar med regelverket i forbindelse med tilsetting».
Det åpner for at skolen kan ansette en lærer uten lærerutdanning,
men etter en skjønnsmessig vurdering kategorisere den ansatte som en
kvalifisert lærer etter opplæringsloven.
Når det ikke er kvalifiserte søkere, kan skolen ansette en
ukvalifisert i en midlertidig lærerstilling.
Kilder: Opplæringsloven, Utdanningsdirektoratet.
Krangel om tall
Dette spriket har vært utgangspunkt for en opphetet krangel
mellom kommuneorganisasjonen KS og Utdanningsforbundet. KS har vektlagt
GSI-tallene, som er mer fordelaktige for arbeidsgiver, mens Utdanningsforbundet
bruker SSB-tallene, som viser en mer kritisk lærermangel.
Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen, KS og Utdanningsforbundet nå har blitt enige om at de ønsker å lovfeste et tydeligere krav om lærerutdanning i opplæringsloven.
SSB-tallene blir ikke offentliggjort for hver enkelt skole, kun på kommunenivå. GSI-tallene kan man på sin side få for hver enkelt skole. Slik var GSI-tallene på skolene i 2022:
Les også: Et gjennombrudd for utdanningskravet
