Flest med spesialundervisning på videregående i Østfold

I Østfold er det 5,9 prosent som får spesialundervisning på videregående nivå, mens det er bare er 2,7 prosent i Rogaland.

Publisert   Sist oppdatert

I en ny rapport fra NIFU har man sett på spesialundervisningen i videregående opplæring. Fire prosent av elevene i videregående skole hadde spesialundervisning i skoleåret 2018–2019. Sammenlignet med tall fra en studie fra 2007, er dette en liten nedgang.

Av dem som får slik undervisning, går 66 prosent i klasser med redusert elevtall.

Det er gjennomsnittlig 4 prosent av landets elever i videregående som får spesialundervisning. Og mens det er 1,6 prosent som får slik undervisning på studieforberedende etter enkeltvedtak, er tallet 7,5 prosent på yrkesfag. Og her skiller Østfold seg ut, sammen med Buskerud og Vest-Agder, som fylker som har flere enn 2 prosent med enkeltvedtak på studieforberedende.

Fakta om undersøkelsen

«… respekten for
forskjelligheten …»

En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018–2019

  • NIFU har gjennomført en studie av spesialundervisning blant elever og lærekandidater i videregående opplæring.
  • Resultatene bygger på analyser av et omfattende datamateriale samlet inn i skoleåret 2018-2019: Spørreskjemasvar fra 256 av 306 fylkeskommunale videregående skoler og 134 intervjuer med elever og lærere i videregående skole, ledere i ungdomsskole og videregående skole, PPT-rådgivere samt lærekandidater og opplæringsansvarlige.

Store forskjeller

Forskerne har identifisert skoler hvor 20 prosent eller mer av elevene på henholdsvis yrkesfag og studieforberedende har spesialundervisning, samtidig som vi finner skoler uten elever med spesialundervisning.

I oppsummeringen konkluderer de med:

«Vi vurderer det som lite sannsynlig, ja, som svært overraskende, om elevsammensetningen er så forskjellig i fylkene at dette fremtvinger mer bruk av spesialundervisning i noen fylker enn i andre. Det ville også være overraskende om elevsammensetningen er så forskjellig i fylkene at det er nødvendig med mer bruk av egne klasser med redusert elevtall i noen fylker enn i andre. Vi vurderer det også som lite sannsynlig at elevsammensetningen i skolenes rekrutteringsområde er slik at det fremtvinger en overrepresentasjon av elever med spesialundervisning på noen skoler.»

Mindre stigmatiserende

På grunnlag av elevenes ulike valg er passer det for noen elever å få spesialundervisning utenfor klassen fordi de mener de tjener på det faglig uten å tape sosialt, mens for andre er det viktig å delta i det sosiale fellesskapet, også om det går på bekostning av det faglige.

Selv om inkludering er idealet og selv om dette idealet står sterkt, må det oppfattes som en god ting at mange elever opplever det som uproblematisk og ikke-stigmatiserende å ha spesialundervisning utenfor klassen.