Unio vil sette Rikslønnsnemnda til side – ber Stortinget om egen nemnd
Unio har ikke tillit til Rikslønnsnemnda og ber Stortinget oppnevne en egen nemnd når arbeidskonflikten organisasjonen står i, skal behandles.
– Dette lønnsoppgjøret har vært politisert av regjeringen fra dag én. Regjeringen har vist null vilje til forhandlinger. Dette har vært en politisk prosess, ikke en forhandlingsprosess. Regjeringen har forsøkt å presse oss på plass, med LO som heiagjeng, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Aftenposten.
Unio krever at LO ikke skal være en part i lønnsnemnda, siden de to organisasjonene har diametralt motsatt syn på hvordan avtalestrukturen i staten skal være. LO Stat og YS stat krevde i årets lønnsforhandlinger at staten skal ha én tariffavtale med alle de fire sammenslutningene – og fikk medhold av staten i dette.
Akademikerne og Unio gikk ut i streik for å få beholde tariffavtalen Akademikerne inngikk i 2016 og som Unio sluttet seg til i 2022.
Streikene er avsluttet etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda får trolig først behandlet sakene til høsten.
Parter i konflikten
– Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten, og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser for den videre behandlingen, sier Lied.
I saker der staten er en av partene, består nemnda av lederen, som er nøytral, samt to faste, nøytrale medlemmer, i tillegg til LO Stats leder og statens personaldirektør.
Partene i konflikten deltar med hver sin representant. Verken statens personaldirektør eller LO Stat-lederen har stemmerett, men de har talerett.
Nemndas medlemmer oppnevnes av regjeringen. Forhandlingsleder Guro Lind i Unio ber i Khrono regjeringen må se på sammensetningen av nemnda.
Akademikerne reagerer
Flere saker fra NTB
-
KS: Kutt og nedbemanning preger kommunebudsjettene
Nedskjæringer, omstilling og nedbemanning preger budsjettforslagene i norske kommuner, viser KS' store budsjettundersøkelse.
-
Nesten dobling i anmeldelser for svindel med vitnemål
Stadig flere blir avslørt for å forfalske vitnemål fra utlandet for å få godkjent høyere utdanning i Norge. I verste fall kan de avslørte ende opp med fengsel.
-
Enighet om statsbudsjettetDette er de enige om
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt la lørdag fram en budsjettavtale på Stortinget. Natt til onsdag ble det lagt til flere punkter, og MDG og SV er også med.
-
KrF vil pålegge skolene å tilby skolegudstjeneste
KrF vil innføre en plikt om at alle skoler må tilby elevene skolegudstjenester. – Absurd, svarer Unge Venstre.
-
Enighet om skolebehovsplan i Oslo – barneskolene i Sørkedalen og Maridalen bevares
Bevaring av grendeskolene i Sørkedalen og Maridalen er del av den endrede skolebehovsplanen for Oslo som Høyre, Venstre, Frp og KrF nå er enige om.
Også i Akademikerne stat reagerer de på nemndas sammensetning.
– Akademikerne har ved en rekke anledninger tatt opp at det er et problem at LO og statens arbeidsgiver har fast plass i nemnda, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat til Khrono.
Avisen skriver at også Akademikerne er på sett og vis representert i nemnda. Det faste medlemmet Bjørnar Borvik, som er professor ved Universitetet i Bergen, er tilknyttet Akademikerne gjennom Juristforbundet. Også nemndlederen, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, er tilknyttet Den Norske Dommerforening, som igjen er tilknyttet Juristforbundet.
Som følge av en særavtale fra 1999 har ikke dommerne streikerett, og er heller ikke omfattet av hovedtariffavtalen, opplyser Taraldsrud.
(©NTB)