Unio vil sette Rikslønnsnemnda til side – ber Stortinget om egen nemnd
Unio har ikke tillit til Rikslønnsnemnda og ber Stortinget oppnevne en egen nemnd når arbeidskonflikten organisasjonen står i, skal behandles.
– Dette lønnsoppgjøret har vært politisert av regjeringen fra dag én. Regjeringen har vist null vilje til forhandlinger. Dette har vært en politisk prosess, ikke en forhandlingsprosess. Regjeringen har forsøkt å presse oss på plass, med LO som heiagjeng, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Aftenposten.
Unio krever at LO ikke skal være en part i lønnsnemnda, siden de to organisasjonene har diametralt motsatt syn på hvordan avtalestrukturen i staten skal være. LO Stat og YS stat krevde i årets lønnsforhandlinger at staten skal ha én tariffavtale med alle de fire sammenslutningene – og fikk medhold av staten i dette.
Akademikerne og Unio gikk ut i streik for å få beholde tariffavtalen Akademikerne inngikk i 2016 og som Unio sluttet seg til i 2022.
Streikene er avsluttet etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda får trolig først behandlet sakene til høsten.
Parter i konflikten
– Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten, og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser for den videre behandlingen, sier Lied.
I saker der staten er en av partene, består nemnda av lederen, som er nøytral, samt to faste, nøytrale medlemmer, i tillegg til LO Stats leder og statens personaldirektør.
Partene i konflikten deltar med hver sin representant. Verken statens personaldirektør eller LO Stat-lederen har stemmerett, men de har talerett.
Nemndas medlemmer oppnevnes av regjeringen. Forhandlingsleder Guro Lind i Unio ber i Khrono regjeringen må se på sammensetningen av nemnda.
Akademikerne reagerer
Flere saker fra NTB
-
3–4 skudd avfyrt ved videregående skole i Oslo – leter etter én person
Flere politipatruljer leter etter en person som løp fra Kuben VGS i Oslo etter at det ble avfyrt flere skudd utenfor skolen. Ingen personer ble skadet.
-
Matoma starter gratis musikkskole i hjembygda
DJ-stjernen Tom Stræte Lagergren, kjent som Matoma, har startet et gratis kulturtilbud i hjembygda Flisa, med mål om å nå unge i hele landet.
-
Rapport: Pandemien satte dype spor og økte forskjeller mellom elevgrupper
For de fleste elever var negative endringer i helse, trivsel og læring under og rett etter koronapandemien midlertidige. Men for sårbare elever vedvarer de.
-
Sverige innfører mobilforbud i grunnskolen fra høsten
Sverige innfører totalforbud mot bruk av mobiltelefoner i grunnskolen fra høsten, opplyser utdanningsminister Simona Mohamsson.
-
Opposisjonen mener regjeringen bryter barnehageavtale
Høyre, Sp, Venstre og KrF anklager kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) for å bryte barnehageforliket ved å begrense pensjonstilskudd til private barnehager.
Også i Akademikerne stat reagerer de på nemndas sammensetning.
– Akademikerne har ved en rekke anledninger tatt opp at det er et problem at LO og statens arbeidsgiver har fast plass i nemnda, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat til Khrono.
Avisen skriver at også Akademikerne er på sett og vis representert i nemnda. Det faste medlemmet Bjørnar Borvik, som er professor ved Universitetet i Bergen, er tilknyttet Akademikerne gjennom Juristforbundet. Også nemndlederen, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, er tilknyttet Den Norske Dommerforening, som igjen er tilknyttet Juristforbundet.
Som følge av en særavtale fra 1999 har ikke dommerne streikerett, og er heller ikke omfattet av hovedtariffavtalen, opplyser Taraldsrud.
(©NTB)