Unio vil sette Rikslønnsnemnda til side – ber Stortinget om egen nemnd
Unio har ikke tillit til Rikslønnsnemnda og ber Stortinget oppnevne en egen nemnd når arbeidskonflikten organisasjonen står i, skal behandles.
– Dette lønnsoppgjøret har vært politisert av regjeringen fra dag én. Regjeringen har vist null vilje til forhandlinger. Dette har vært en politisk prosess, ikke en forhandlingsprosess. Regjeringen har forsøkt å presse oss på plass, med LO som heiagjeng, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Aftenposten.
Unio krever at LO ikke skal være en part i lønnsnemnda, siden de to organisasjonene har diametralt motsatt syn på hvordan avtalestrukturen i staten skal være. LO Stat og YS stat krevde i årets lønnsforhandlinger at staten skal ha én tariffavtale med alle de fire sammenslutningene – og fikk medhold av staten i dette.
Akademikerne og Unio gikk ut i streik for å få beholde tariffavtalen Akademikerne inngikk i 2016 og som Unio sluttet seg til i 2022.
Streikene er avsluttet etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda får trolig først behandlet sakene til høsten.
Parter i konflikten
– Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten, og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser for den videre behandlingen, sier Lied.
I saker der staten er en av partene, består nemnda av lederen, som er nøytral, samt to faste, nøytrale medlemmer, i tillegg til LO Stats leder og statens personaldirektør.
Partene i konflikten deltar med hver sin representant. Verken statens personaldirektør eller LO Stat-lederen har stemmerett, men de har talerett.
Nemndas medlemmer oppnevnes av regjeringen. Forhandlingsleder Guro Lind i Unio ber i Khrono regjeringen må se på sammensetningen av nemnda.
Akademikerne reagerer
Flere saker fra NTB
-
Vil kunne bortvise elever i fire uker
Elever helt ned i barneskolealder som truer eller utøver vold mot medelever, skal kunne bortvises fra klassen i inntil fire uker, foreslår kunnskapsministeren.
-
Støre varsler skoleendringer – «veldig begrenset» skjermbruk i småskolen
Regjeringen åpner for å kutte antall skolefag for de yngste skoleelevene. Samtidig slås det fast at skjermbruken på 1. til 4. trinn skal være lav.
-
Frp vil forby barnehijab – igjen
Neste uke fremmer Fremskrittspartiet et forslag om å forby hijab i barnehage og grunnskole. Det er tredje gang partiet fremmer forslag om forbud mot barnehijab.
-
Hver sjette tiendeklassing har et fravær som vekker bekymring
18 prosent av norske tiendeklassinger hadde i fjor et fravær på 20 timer eller mer. I 2019 var tallet under 10 prosent, viser SSB-tall Aftenposten har fått.
-
Én av fem australske tenåringer bruker fortsatt sosiale medier etter forbud
Én av fem australske tenåringer under 16 år bruker fortsatt sosiale medier to måneder etter at landet forbød plattformene for mindreårige, viser bransjedata.
Også i Akademikerne stat reagerer de på nemndas sammensetning.
– Akademikerne har ved en rekke anledninger tatt opp at det er et problem at LO og statens arbeidsgiver har fast plass i nemnda, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat til Khrono.
Avisen skriver at også Akademikerne er på sett og vis representert i nemnda. Det faste medlemmet Bjørnar Borvik, som er professor ved Universitetet i Bergen, er tilknyttet Akademikerne gjennom Juristforbundet. Også nemndlederen, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, er tilknyttet Den Norske Dommerforening, som igjen er tilknyttet Juristforbundet.
Som følge av en særavtale fra 1999 har ikke dommerne streikerett, og er heller ikke omfattet av hovedtariffavtalen, opplyser Taraldsrud.
(©NTB)