Unio vil sette Rikslønnsnemnda til side – ber Stortinget om egen nemnd
Unio har ikke tillit til Rikslønnsnemnda og ber Stortinget oppnevne en egen nemnd når arbeidskonflikten organisasjonen står i, skal behandles.
– Dette lønnsoppgjøret har vært politisert av regjeringen fra dag én. Regjeringen har vist null vilje til forhandlinger. Dette har vært en politisk prosess, ikke en forhandlingsprosess. Regjeringen har forsøkt å presse oss på plass, med LO som heiagjeng, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Aftenposten.
Unio krever at LO ikke skal være en part i lønnsnemnda, siden de to organisasjonene har diametralt motsatt syn på hvordan avtalestrukturen i staten skal være. LO Stat og YS stat krevde i årets lønnsforhandlinger at staten skal ha én tariffavtale med alle de fire sammenslutningene – og fikk medhold av staten i dette.
Akademikerne og Unio gikk ut i streik for å få beholde tariffavtalen Akademikerne inngikk i 2016 og som Unio sluttet seg til i 2022.
Streikene er avsluttet etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda får trolig først behandlet sakene til høsten.
Parter i konflikten
– Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten, og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser for den videre behandlingen, sier Lied.
I saker der staten er en av partene, består nemnda av lederen, som er nøytral, samt to faste, nøytrale medlemmer, i tillegg til LO Stats leder og statens personaldirektør.
Partene i konflikten deltar med hver sin representant. Verken statens personaldirektør eller LO Stat-lederen har stemmerett, men de har talerett.
Nemndas medlemmer oppnevnes av regjeringen. Forhandlingsleder Guro Lind i Unio ber i Khrono regjeringen må se på sammensetningen av nemnda.
Akademikerne reagerer
Flere saker fra NTB
-
Utdanningsforbundet vil ha klarere kjøreregler for KI i skolen
Lærere er bekymret over at elever kan bruke KI til å få raske svar på oppgaver og prøver i skolen. Derfor ønsker Utdanningsforbundet klarere retningslinjer.
-
Elevundersøkelsen: Mobbetallene går ned
Færre elever opplever mobbing i skolen, og flere er motiverte, viser Elevundersøkelsen. Likevel svarer fortsatt mange at de opplever mobbing.
-
Florida boikotter flere norske studiesteder
Oslo kommune, Storebrand, LO og seks studiesteder som har boikottet samarbeid med Israel, er nå selv satt på en boikottliste hos delstaten Florida i USA.
-
Stort ja til skjermkutt for elevene i småskolen
Lærere, foreldre, skoler, kommuner og organisasjoner: Ni av ti sier ja i en høring om at bruken av skjerm skal være særskilt varsom i undervisningen av de yngste i skolen.
-
Barnehagebarn med tydelige språkvansker får minst spesialhjelp
Mange barn som har språk-, utviklings- eller atferdsvansker i barnehagealder, får enten for lite hjelp eller ingen hjelp i det hele tatt, viser ny norsk studie.
Også i Akademikerne stat reagerer de på nemndas sammensetning.
– Akademikerne har ved en rekke anledninger tatt opp at det er et problem at LO og statens arbeidsgiver har fast plass i nemnda, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat til Khrono.
Avisen skriver at også Akademikerne er på sett og vis representert i nemnda. Det faste medlemmet Bjørnar Borvik, som er professor ved Universitetet i Bergen, er tilknyttet Akademikerne gjennom Juristforbundet. Også nemndlederen, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, er tilknyttet Den Norske Dommerforening, som igjen er tilknyttet Juristforbundet.
Som følge av en særavtale fra 1999 har ikke dommerne streikerett, og er heller ikke omfattet av hovedtariffavtalen, opplyser Taraldsrud.
(©NTB)