På Universitetet i Tromsø fikk enkelte over syv prosents lønnsøkning i 2023. Bildet viser skulpturen 'Dis-position' av Lutz-Rainer Müller og Stian Ådlandsvik utenfor noen av byggene.
På Universitetet i Tromsø fikk enkelte over syv prosents lønnsøkning i 2023. Bildet viser skulpturen "Dis-position" av Lutz-Rainer Müller og Stian Ådlandsvik utenfor noen av byggene.

Sprengte ramma med fersk avtale i staten

Ved å prioritere medlemmer og fast ansatte ble lønnsøkningen på enkelte arbeidsplasser over syv prosent i fjor. 

Publisert

Det er to år siden Unio Stat forlot samarbeidet med LO og YS, til fordel for en avtale med Akademikerne. Disse hovedsammenslutningene, bestående av en rekke forbund, har vidt forskjellige måter å fordele pengene på under de årlige tariffoppgjørene. 

I fjor fikk alle omfattet av LO og YS sin avtale med staten et flatt tillegg på 31.000 kroner, mens 0,85 prosent av lønnsmassen ble satt av til lokale forhandlinger. I Unio og Akademikerne sin avtale, gikk alle pengene til lokale forhandlinger. Den sistnevnte løsningen har ført til vidt forskjellige resultater på de ulike arbeidsplassene.

–  De kommer bedre ut

Selv om forhandlingene var ferdig i november, har ikke alle arbeidsplassene rapportert inn resultatene. Men tallknusere i Utdanningsforbundet har ut fra det de har fått inn, dannet seg et bilde:

– Foreløpige resultater tyder på at våre medlemmer havner på et akkumulert resultat på 5,5 prosent. De kommer bedre ut enn hva de ville gjort i avtalen med LO og YS, sier Eirik Bäcklund i forhandlingsseksjonen i Utdanningsforbundet.

Rammen satt av frontfaget i fjorårets mellomoppgjør, var på 5,2 prosent. Målet med en slik ramme er at lønnsøkningen ikke blir høyere enn det industrien som konkurrer med bedrifter i utlandet, kan tåle.

Det vanlige er at partene i både offentlig og privat sektor forholder seg til denne ramma. Også i Unio og Akademikerne sin avtale med staten, var ramma på 5,2 prosent. Den beskriver hvor stor andel av lønnsmassen arbeidsgiver kan bruke på lønnsøkning til de ansatte.

Årsaken til at Utdanningsforbundets medlemmer i staten fikk langt høyere lønnsøkning enn dette, var en rekke grep på noen av arbeidsplassene. Blant disse var: 

  • Mer til organiserte enn ikke organiserte. Blant annet i Universitetet i Tromsø fikk alle ansatte omfattet av avtalen en lønnsøkning på 4,23 prosent. De som var medlemmer i et forbund under Unio eller Akademikerne, fikk ytterligere 3,13 prosent. Altså hele 7,36 prosent. 
  • Ansatte som slutter i jobben i løpet av året får ikke lønnsøkningen fra tariffoppgjøret. På arbeidsplasser hvor mange slutter eller går av med pensjon, og mange midlertidige ansatte, gir det mer til de som blir værende. I Forsvaret bidro dette til en lønnsøkning på hele 7,2 prosent.

Andre arbeidsplasser hvor Utdanningsforbundets medlemmer fikk et godt resultat:  

NTNU: 2,75 prosent i generelt tillegg til alle. Ytterligere 3,65 prosent i gjennomsnittlig tillegg til Utdanningsforbundets medlemmer, tilsammen 6,4 prosent. 

Statsforvalteren i Vestland: 6,2 prosent.

Statsforvalteren i Rogaland: 5,7 prosent. 

Universitet i Oslo: 5,47 prosent.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir): 5,3 prosent.

OsloMet: 5,3 prosent.

Generelt kan man si at et flatt kronetillegg favoriserer de lavest lønte mens et prosenttillegg favoriserer de høyest lønte, også omtalt som utdanningsgruppene. 

Tjener på to avtaler

Fra et rent økonomisk synspunkt, betyr det at medlemmene i Utdanningsforbundet tjener på å forbli i Unio-/Akademikerne-avtalen.

– Mitt råd er at Utdanningsforbundet fortsetter denne avtalen, da dette lønner seg for medlemmene. Det store spørsmålet ved vårens lønnsoppgjør, er om det fortsatt blir to avtaler i staten. Ingenting er bestemt enda, sier Bäcklund.

... mens noen taper

Men ikke alle UDF sine medlemmer tjente på at Unio byttet avtale i staten. Det såkalte knekkpunktet ligger på 585.000 kroner. Det vil si at alle med årslønn over dette tjente på avtalebyttet, mens de som tjener mindre, tapte penger.

Blant disse finner vi miljøterapeuter i Bufetat, som har en grunnlønn godt under denne summen. De har også ulike tillegg, blant annet for å gå i turnus. Men dette er ikke omfattet av lønnsjusteringen i tariffoppgjørene.

Utdanningsforbundet (UDF) har rundt 2500 medlemmer i staten. Langt de fleste jobber på universiteter og høyskoler, men også blant annet direktorater og departement, Statped, Bufetat og i statsforvalterembetene.

Powered by Labrador CMS