Brenna stanser Unio-streiken med tvungen lønnsnemnd
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) stanset onsdag morgen arbeidskonflikten mellom Unio og staten med tvungen lønnsnemnd.
Unio og Akademikerne gikk ut i streik 24. mai. Nå er den avsluttet av arbeidsministeren.
– Det er partene som har ansvaret for å finne løsninger på arbeidskonflikter. Det har de ikke klart. Vi har fått løpende konsekvensvurderinger av streikeuttaket fra de deler av staten som er rammet. Følgene av streiken innebærer så alvorlige samfunnsmessige konsekvenser at vi nå ikke har noe annet valg enn å gripe inn, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Brenna peker på svekket helikopterberedskap for politiet ved akutte hendelser, svekket politiberedskap og begrenset grensekontroll som hovedårsaker.
– Det er det siste streikeuttaket av meteorologer som rammer kritiske værvarslingstjenester, men også nøkkelpersonen i politiet, som er årsaken til at regjeringen bryter inn på dette tidspunktet, mener Tone Sofie Aglen, politisk kommentator i NRK.
Unio tar dette til etterretning. De ber streikende komme tilbake på jobb.
– Vi er skuffet over at regjeringen ikke har vist noen vilje til å komme oss i møte. Hele prosessen fra vi begynte lønnsforhandlingene, gjennom streiken og til nå, har vært preget av at regjeringen ikke har ønsket noe annet enn å presse oss på plass, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.
– Det er aldri et ønske for en arbeidsminister å ta dette midlet i bruk. Det gjør vi av hensyn til rikssikkerheten og folks liv og helse, sier Brenna.
– Streikeuttaket medfører også at politiets evne til grensekontroll er betydelig svekket. Det fører til at politiet ikke lenger vil kunne utføre sine internasjonale forpliktelser og ikke oppfylle den grunnleggende funksjon om lov og orden, pekte Brenna på.
Lind i Unio sier at ingen av deres initiativer i dette lønnsoppgjøret er fulgt opp verken av staten eller regjeringen.
– Vi møter ingen forståelse for at staten trenger å beholde og rekruttere de med høyere utdanning for å kunne løse oppgavene nå og i framtiden, sier Lind ifølge Unio.no.
Flere saker fra NTB
-
Vil kunne bortvise elever i fire uker
Elever helt ned i barneskolealder som truer eller utøver vold mot medelever, skal kunne bortvises fra klassen i inntil fire uker, foreslår kunnskapsministeren.
-
Støre varsler skoleendringer – «veldig begrenset» skjermbruk i småskolen
Regjeringen åpner for å kutte antall skolefag for de yngste skoleelevene. Samtidig slås det fast at skjermbruken på 1. til 4. trinn skal være lav.
-
Frp vil forby barnehijab – igjen
Neste uke fremmer Fremskrittspartiet et forslag om å forby hijab i barnehage og grunnskole. Det er tredje gang partiet fremmer forslag om forbud mot barnehijab.
-
Hver sjette tiendeklassing har et fravær som vekker bekymring
18 prosent av norske tiendeklassinger hadde i fjor et fravær på 20 timer eller mer. I 2019 var tallet under 10 prosent, viser SSB-tall Aftenposten har fått.
-
Én av fem australske tenåringer bruker fortsatt sosiale medier etter forbud
Én av fem australske tenåringer under 16 år bruker fortsatt sosiale medier to måneder etter at landet forbød plattformene for mindreårige, viser bransjedata.