– Jeg hadde ikke råd til å være lærer på fulltid, sier Emese Ocskó.Foto: Andreas Gunkel
Fikk sparken for sivil ulydighet etter 22 år som lærer
Etter at Ungarn innførte nye krav til streikende lærere, har flere mistet jobben for sivil ulydighet. Nå kan streikeretten i landet bli prøvd for den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
AlexanderLundgreenTekst
AndreasGunkelFoto
PublisertSist oppdatert
Annonse
– Endelig kom det en
reaksjon.
Slik reagerte den
ungarske læreren Emese Ocskó da hun fikk beskjed om at hun etter 22 år som
lærer på den videregående skolen Kölcsey Ferenc Gimnázium i Budapest, hadde
fått sparken.
Ocskó er en av 14
lærere i Ungarn som har mistet jobben for «sivil ulydighet» i løpet
av de siste månedene. På en kafé i den ungarske hovedstaden forteller hun om
stadig dårligere arbeidsforhold, en lønn som er bortimot umulig å leve av og
frustrasjon over å ikke blir hørt.
Misnøyen blant
lærerne i landet har vært stor i mange år. Lærerne krever høyere lønn, redusert
arbeidsbelastning og mer autonomi til å selv velge pensum å lære bort fra.
Nye krav
gjorde streik meningsløst
Annonse
For å forstå hvordan
denne misnøyen førte til at Ocskó og de andre lærerne mistet jobben, må vi
tilbake til januar 2022. Da holdt mange ungarske skoler en «varselsstreik» som
varte i to timer. Samtidig varslet lærernes fagforeninger at det halvannen måned
senere ville settes i gang en heldagsstreik.
Planene falt ikke i
god jord hos den ungarske regjeringen. Den reagerte raskt med å utstede et
dekret som i praksis gjorde streiken meningsløs.
Streikende lærere ble
pålagt å holde oppsyn med elevene i klasserommet til enhver tid, og
avgangselever måtte undervises i en rekke fag på tross av streiken. Dekretet
ble vedtatt ved bruk av fullmaktene den ungarske regjeringen har fått for å
bekjempe koronaviruset. Dermed ble det ikke nødvendig å rådføre seg med
parlamentet, selv om dekretet ble omgjort til en ny lov i sommer.
Lærere som ikke
fulgte disse reglene under streik praktiserte dermed «sivil
ulydighet», noe som gir grunnlag for oppsigelse.
– Det interessante
med sivil ulydighet er at du ikke følger reglene. Du kan møte opp på jobb
eller ikke. Du kan undervise eller la være. I motsetning til en streik hvor man
må være til stede på skolen og følge strenge regler, sier Ocskó
– Jeg hadde
ikke råd til å være lærer på fulltid.
Inflasjon på 25,4 prosent
Emese Ocskó
underviser i matematikk og fransk og har vært lærer ved den videregående skolen
Kölcsey Ferenc Gimnázium i Budapest i over to tiår. Med 22 års erfaring som
lærer fikk Ocskó utbetalt 240.000 ungarske forinter etter skatt per måned, litt i
overkant av 6000 norske kroner. Samtidig ligger gjennomsnittlig leiepris for
leilighet i Budapest på 4000 – 6000 kroner i måneden, og inflasjonen i landet
nådde i februar 25,4 prosent, den største prisøkningen på cirka 26 år.
– Etter 20 år som lærer
måtte jeg planlegge livet mitt på nytt. Jeg hadde ikke råd til å være lærer på
fulltid lenger fordi familien ikke fikk endene til å møtes. Det går ikke. Mange
lærere forlater jobben helt eller delvis på den måten. I løpet av de siste fem
årene har cirka tre til fem lærere på skolen stått opp hvert år og sagt at de
ikke kan holde på slik lenger, forteller hun.
Kölcsey Ferenc Gimnázium i Budapest.
Ocskó sier at lærere
på skolen hadde praktisert sivil ulydighet i fjor også, men da uten å få
reaksjoner. I begynnelsen av skoleåret 2022 begynte lærerne å gjøre det igjen.
– Vi gjorde det igjen
fordi det sender et sterkere signal enn det en vanlig streik gjør, for i
Ungarn er en streik bare en streik. Du må likevel undervise halvparten av
timene dine, du kan ikke la avgangselevene være alene, og du må undervise alle
timene deres. Derfor begynte vi med sivil ulydighet i år også.
Mistet
jobben
Rundt 30 lærere på
skolen til Emese Ocskó bestemte seg for å utføre sivil ulydighet i september,
men reaksjonene denne gangen skulle vise seg å være av en helt annen karakter
enn reaksjonene de fikk i fjor.
Ocskó og fire andre
lærere skrev under på en erklæring som ble sendt til administrasjonen. I
erklæringen forklarte lærerne at de vil utføre sivil ulydighet, noe som innebærer
at de ikke vil overholde reglene for streiken og at skolen dermed ikke kan være
sikre på om lærerne vil møte opp på jobb eller undervise. Skolen måtte derfor ta
i bruk vikarer på dagene det gjaldt.
– Etter en uke fikk
vi et oppsigelsesvarsel fra skolen hvor vi ble advart om at vi kom til å få
sparken hvis dette fortsatte. Da tenkte vi at dette var noe som i det minste
fikk dem til å høre oss.
For mange av lærerne
var det viktigste å bare bli hørt. Etter oppsigelsesvarselet bestemte de seg
for å fortsette med sivil ulydighet og teste grensene ytterligere.
– Mange av oss var
redde, noe som er vanlig når man får et slikt brev, men vi var fem lærere som
bestemte oss for å ikke stanse her.
Tre uker senere fikk
de fem lærerne ved skolen sparken med umiddelbar virkning.
Oppsigelsene utløste
en bølge av solidaritet for lærermiljøet med en rekke demonstrasjoner til
støtte for lærerne flere steder i landet. Ifølge lokale medier hadde mer enn
900 lærere på 93 skoler over hele Ungarn nektet å jobbe ved begynnelsen av
desember. Ved enkelte skoler utførte så mange som 60 prosent sivil ulydighet.
Lærerne har også fått
mye støtte av elever som har organisert sittestreiker i solidaritet med
lærerne, og arrangerte protester gjennom elevorganisasjoner.
Strid om
EU-midler
Som svar på den
økende kritikken har den ungarske regjeringen ved flere anledninger pekt mot EU
som for tiden holder tilbake 6,3 milliarder euro i EU-midler som følge av
bekymringer knyttet til rettsstatsutviklingen i landet.
At lærerne først kan
vente seg en solid lønnsøkning når Ungarn får tilgang til de fryste EU-midlene,
har vært gjennomgangsmelodien når statsminister Viktor Orbán og andre
statsråder har blitt konfrontert med lærernes krav. På den måten forsøkes
ansvaret og misnøyen lempet over på EU, som i mange sammenhenger får rollen som
landets ytre fiende i regjeringens narrativ.
Etter at Ungarn
gjennomførte en rekke reformer for å tilfredsstille EUs krav, var det forventet
at partene skulle komme til enighet og at Ungarn skulle få tilgang til
EU-midlene mot slutten av fjoråret. I november kom imidlertid nyheten om at EU enda ikke var fornøyde og at
utbetalingene fortsatt lot vente på seg.
I en kommentar vedgår den ungarske regjeringen at lærerne fortjener høyere lønn.
"For studenter, for kolleger, for fremtiden!" står det skrevet utenfor Kölcsey Ferenc Gimnázium.
– Vi står på lærernes
side når vi sier at lønningene definitivt må økes, skriver regjeringens pressekontor
i en e-post.
Samtidig sier de at
lærerne skal få 10 prosent mer i lønn i løpet av dette året og neste år, men at
raskere lønnsøkninger kun lar seg gjennomføre når Ungarn får tilgang til
EU-midlene.
– Dette er det den
ungarske økonomien er i stand til å gjøre i dag. Hvis vi kan bli enige med EU
om noen av detaljene, så er det et punkt i avtalen som gjør at vi kan bruke
EU-midler til å øke lønningene. Vi kunne implementert lønnsøkninger uten
EU-midler, men hvis vi har EU-midler, kan vi gjennomføre økninger som
overstiger 10 prosent over tre år – og hvis ikke, vil det ta oss seks år å
implementere dem. Så vi er sikre på at vi vil komme til en økonomisk løsning på
lærernes legitime krav, heter det i eposten.
– Lønnen økte med 10
prosent i 2022, og i 2023 planla vi ytterligere 10 prosent lønnsøkning fra
budsjettet, og ytterligere lønnsøkninger etter det. Samtidig ønsker regjeringen
også å bruke EU-midler for å levere den største økningen i lærernes lønn
noensinne de neste tre årene. Med EU-midler vil økningene være på henholdsvis
21, 25 og 29 prosent, i stedet for 10 prosent hvert år, legger pressekontoret
til.
Ifølge Emese Ocskó må
det omfattende lønnsøkninger til for at lærerne skal få en anstendig lønn å
leve av.
– Med 20-30 prosent
økning kommer vi kanskje tilbake til det stadie hvor lærerne har råd til mat på
bordet. Så kanskje vil det gå an å leve av lønna i det minste. Men det er
ingenting. Hvis du øker lønna med 100 prosent så kommer vi til en normal situasjon.
Selv det er ikke en høy lønn, 500 000 forint i måneden (cirka 13 500 kroner,
journ.anm) er ikke særlig mye slik prisene er i dag, sier Ocskó.
Henvendelser
til menneskerettighetsdomstolen
På spørsmål om
hvorvidt lærernes rett til å streike har blitt tilstrekkelig respektert, viser
den ungarske regjering til Tyskland og sier at lærerne der ikke har lov til å
streike i det hele tatt.
– I Ungarn kan de
streike, og det finnes juridiske rammer for dette. Siden loven gjelder for
alle, ber vi lærere og alle andre om å følge dem. Så vi ber dem respektfullt om
å velge lovlige former for protest. Hvis de ikke velger lovlige måter å
protestere på, så har ikke staten som arbeidsgiver noe annet alternativ enn å
se til de vanlige reglene og håndheve dem, ettersom lærere også er statsansatte,
skriver regjeringen i en e-post.
Henvisningen til
Tyskland handler om en dom fra den tyske grunnlovsdomstolen, som i 2018 kom til
at lærere ikke har lov til å streike som statsansatte. I Tyskland har
statsansatte en spesiell status som krever høy grad av lojalitet, men som til
gjengjeld gir dem et særlig sterkt stillingsvern. Lærere ansatt av den tyske
staten kan for eksempel ikke sies opp med mindre oppsigelsen skyldes kriminelle
handlinger.
Utenfor parlamentet i Budapest.
Dommen fra Tyskland
ble klaget inn til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som
i høst bestemte at saken skal behandles i domstolens
storkammer.
Også i den ungarske
saken håper involverte parter på en løsning via Strasbourg. I september
annonserte den ungarske helsingsforskomitéen at den sammen med to fagforeninger,
hadde klaget saken inn for menneskerettighetsdomstolen. I en uttalelse kritiserer den ungarske helsingforskomitéen
de nye reglene som krever at lærerne må utføre mesteparten av jobben deres under
en streik.
– Regjeringen har
utstedt et dekret med regler som i bunn og grunn sørger for at ikke engang
elevene legger merke til at en lærer er i streik for å kreve bedre
arbeidsforhold. Det var regjeringen som tvang lærerne til å starte bevegelsen
med sivil ulydighet, skriver komitéen.
Rutete
skjorter
Tilbake på kafeen i
Budapest hvor vi møter Emese Ocskó, forteller hun om hvordan hun tjener til
livets opphold etter å ha mistet jobben, og hun deler sine tanker om fremtiden
til læreryrket i Ungarn. For anledningen har hun på seg en rutete skjorte.
Den rutete skjorten
har blitt et symbol blant lærerne som protesterer mot arbeidsforholdene i
Ungarn etter at tidligere statssekretær for høyere utdanning, István Klinghammer, langet ut mot moralen til lærere nå til dags.
– Jeg blir forbannet
når jeg ser ubarberte lærere med håret alle veier i rutete skjorter på TV. Som
lærer skal man også være et eksempel for barna med sitt utseende, sa
Klinghammer i et intervju fra 2016.
Siden den gang har
lærerne i landet kledd seg i rutete skjorter under demonstrasjoner mot
arbeidsforholdene de jobber under.
Emese Ocskó
Etter å ha mistet
jobben som lærer, fikk Ocskó seg jobb innen regnskapsføring.
– Etter en stund
kommer jeg nok til å savne undervisning i seg selv, men jeg kan finne hundrevis
av måter å gjøre det på, for eksempel privat.
På spørsmål om
arbeidsforholdene får mange lærere til å se seg om etter nye jobber, svarer Ocskó
bekreftende.
– Det finnes mange
entusiastiske unge lærere, men de har ikke råd til det. Man kan kanskje holde
på i noen år, men så innser man at man må gå videre hvis man ønsker å leve et
godt liv og stifte familie. Det er veldig typisk at de nye lærerne nyter den
første tiden, men etterhvert innser de at de må finne nye karriereveier,
avslutter hun.