Kjersti Galaas (t.v.) og Cathrine Bøhaugen fra Hafslundøy barneskole.
Kjersti Galaas (t.v.) og Cathrine Bøhaugen fra Hafslundøy barneskole.

Lærere i Sarpsborg har sin egen læremiddelbase - og den er gratis

I Sarpsborg har kommunen etablert en læremiddelbase hvor også lærerne bidrar, og det er rift om de ulike oppleggene.

Publisert Sist oppdatert

I Sarpsborg kommune trenger ikke lærerne å gå i beit for læringsopplegg og punge ut av egen lomme når de går tomme for ideer og lærebøkene er utdaterte. Her har de sin egen læremiddelbase, hvor alle kan låne og dele undervisningsmateriell.

Utdanningsnytt rettet i forrige uke oppmerksomheten mot en kjøpekultur som sprer seg blant mange lærere. I Sarpsborg har lærerne en læremiddelbase hvor de kan låne, bestille og bruke læremidler de trenger, som på et bibliotek.

Læremiddelbasen befinner seg fysisk på rådhuset i Sarpsborg. Her treffer vi virksomhetsleder Ingrid Fodstad Larsen i Virksomhet kompetanse og kvalitet oppvekst sammen med lærerne Kjersti Galaas og Cathrine Bøhaugen fra Hafslundsøy barneskole denne januardagen.

Begge de to lærerne er faste brukere av basen, ikke minst etter å ha kjent på frustrasjonen over ikke å ha oppdaterte undervisningsverktøy på skolen.

– Det kan handle om nivådelte lesebøker der bildene i bøkene er fra 80-tallet og ikke kjennes relevant for elevene nå. Det kan for eksempel handle om begreper som tiøringer, kassettspiller, videospiller med mer, som disse barna ikke har vokst opp med, forteller Kjersti Galaas.

– I tillegg er fargene i brunt og gult, mens det på nettbrettene deres er så levende visuelt fortalt alt sammen. Det gjør det umotiverende å lese, sier hun.

Er du enig med 9 av 10 lærere som sier at de ikke synes det er greit å bruke egne penger til materiell som skal brukes i jobbsammenheng?

Kollega Cathrine er kontaktlærer i 3. klasse og møter stadig på frustrasjonen over å skulle være kreativ i de fagene som ikke har så mange undervisningsverktøy å spille på.

– Du prøver å være kreativ, men det du trenger er ikke alltid tilgjengelig - eller blir for kostbart. Med læremiddelbasen har det blitt mye enklere å få tak i klassesett som fungerer og engasjerer alle elevene, enn å stå på rektors kontor å be om utstyr til 10.000 kroner, sier hun.

Sju fagområder

Basen er på cirka 80 kvadratmeter, og har 4 reoler midt i rommet med hyller på begge sider og hyller langs veggene hvor materiell oppbevares.

– Materiellet er organisert i sju fagområder som dekker temaer og fag i barnehage og grunnskole. Under de enkelte fagområdene er materiellet videre delt opp i ulike temaer. Alt materiellet presenteres i en Sharepoint, forteller Ingrid Fodstad Larsen og forklarer:

– Læremidlene er organisert forskjellig; noe kan lånes som temakasser, f.eks. vikingkasse, brøk, klokke, volum eller astronomi, hvor du finner mange ulike måter å jobbe med et tema på, annet som separate læremidler som f.eks. trene på sj-lyd,

– Hvorfor ble det ble etablert en læremiddelbase i Sarpsborg, og hvordan fungerer den?

– I kjølvannet av innføringen av Kunnskapsløftet 06 ble det gjort et vedtak på at det skulle etableres en barnehage- og skoleovergripende læremiddelbase i Sarpsborg kommune. Basen foretar innkjøp og utlån av læremidler, utvikler/lager nye læremidler og har en læremiddelutstilling. Den var en del av en etablering av en tjeneste som skulle forestå barnehager og skoler med veiledning og utviklingsarbeid med mål om et mer koordinert og systematisk utviklingsarbeid i kommunen, forteller Ingrid Fodstad Larsen fra Sarpsborg kommune.

Stimulere til mer elevaktiv læring

Basen fikk en startpott på om lag en million kroner av midlene kommunen mottok til læremidler ved innføringen av Kunnskapsløftet, og i tillegg ble et tidligere lekotek innlemmet.

Virksomhetsleder Ingrid Fodstad Larsen i Virksomhet kompetanse og kvalitet oppvekst er på plass i den 80 kvadratmeter store læringsmiddelbasen på Rådhuset der lærerne Kjersti Galaas og Cathrine Bøhaugen fra Hafslundøy barneskole gjør funn i religionskassene.
Virksomhetsleder Ingrid Fodstad Larsen i Virksomhet kompetanse og kvalitet oppvekst er på plass i den 80 kvadratmeter store læringsmiddelbasen på Rådhuset der lærerne Kjersti Galaas og Cathrine Bøhaugen fra Hafslundøy barneskole gjør funn i religionskassene.

– Hensikten var å stimulere til større bruk av andre læremidler enn bøker, motivere til mer elevaktiv læring og bruk av konkretiseringer for forståelse og mer levendegjøring av tema. I tillegg var bedre ressursutnyttelse intensjonen. Mye utstyr er dyrt og skoler har ofte ikke egne ressurser til tilsvarende kostbart utstyr. Samtidig brukes utstyret kanskje i kortere perioder, og det er hensiktsmessig at det kan deles på flere. Det er også mulighet for å prøve ut noe utstyr før man eventuelt gjør egne kjøp.

– Er det kun fysiske læremidler eller også en base for utveksling av undervisningsopplegg?

– Selve Læremiddelbasen har mest fysiske læremidler, men har også kasser med undervisningsopplegg og øvingsmateriell. Alt materiellet er presentert i Sharepoint. Noen velger å legge egne ideer i kassene for å dele med flere – på eget initiativ, forteller Fodstad Larsen.

Leste du denne? Det er et stort minus hvis lærere ser seg nødt til å betale selv, mener professor Peder Haug.

Rift om ulike kasser

De to lærerkollegene fra Hafslundsøy skole setter stor pris på læremiddelbasen som en tilgang til ressurs i det daglige. Men det krever planlegging. Rådgiver Birthe Lavik Nordby som har hovedansvar for basen og i dag er vakt i den fysiske basen som er åpen tre ganger i uken, konstaterer tørt:

– Alle skal for eksempel ha «samekassen» i februar.

Kassen om samisk kultur som er svært etterspurt i anledning den samiske nasjonaldagen 6. februar, inneholder bl.a. lassoer med lassokastekurs, matoppskrifter, bøker, CD, samiske flagg, plakater, klær og sko.

– Det er også rift om religionskassene for eksempel, forteller Cathrine Bøhaugen som har KRLE med elevene sine:

– Den har konkreter til de forskjellige religionene. Men planlegger man ut fra årsplanen, slipper man å få beskjed om at kassene er opptatt i åtte uker fremover. Disse kassene er uvurderlige for å få en opplevelse av religionene som i buddhismen der det det både er statuer og tepper, rituelle og symbolske gjenstander som elevene elsker å ta på.

Kollega Kjersti fremhever også lengdekassene:

– Der finnes målbånd og målehjul og klassesett med nok til 28 elever. I tillegg ligger alt opplegg med forslag til hvordan man kan jobbe med de ulike kassene, fremhever hun.

Begge to er enige om at tid er en faktor, og at det ikke lengre er satt av tid til å lage undervisningsopplegg i fellesskap som før:

– Jeg har selv ved en anledning tatt av egen lomme og kjøpt undervisningsopplegg fordi det var tidsbesparende og jeg var opprådd for ideer. Så kan man si det kostet bare 70 kroner, men jeg mener det er prinsipielt feil at vi som lærere skal behøve å punge ut selv.

Det er Ingrid Fodstad Larsen helt enig i:

– Det skal ikke være slik at lærerne selv skal kjøpe læremidler og opplegg fra egen lomme. Det kan også føre til en forsterket ulikhet mellom klasser ut fra hvilken lærer du har. Vi opplever at flere skoler har en god delingskultur på skolen. Enkelte skoler har satt av tid til å utvikle og produsere materiell til felles benyttelse. Ved kjøp bør det vurderes å inngå skole eller kommunelisens med hensyn til kostnad..