En mer praktisk skole?
Innfør maksgrense på antall elever i Kunst og håndverk!

Debatt: I Kunst og håndverk øver elevene på praktiske ferdigheter som kommer godt med videre i livet, enten eleven blir snekker, designer, arkitekt, kunstner, bilmekaniker, lege eller butikkmedarbeider.

Publisert Sist oppdatert

Store elevgrupper i Kunst og håndverk fører til at kjernen i faget; håndverksferdigheter, forsvinner og hindrer at kompetansemålene nås. Tidligere var det en selvfølge med grupper på 12-15 elever, i dag er det vanlig med grupper på 20-30.

Flere og flere av Kunst og design i skolen sine medlemmer melder at todelingen av klasser som tidligere var vanlig, nå erstattes med full klasse eller at to klasser deles inn i tre grupper. Det betyr opp mot 30 elever per gruppe i Kunst og håndverk.

En slik økning i antall elever har svært negative konsekvenser både med hensyn til i hvor stor grad elevene kan arbeide praktisk med materialer og verktøy samt hvilke kompetansemål som kan nås. For lærerne som underviser i faget blir arbeidssituasjonen ekstra belastende.

Fra ledelsen sin side er det god økonomi å ha store klasser med mange elever per lærer. Den vedtatte lærernormen er å ha en lærertetthet på 15 elever per lærer på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn (Utdanningsdirektoratet, 2019). Samtidig står rektor fritt til å skjevdele antall elever per lærer ut fra prioriteringer så lenge gjennomsnittet fyller normen. I praksis er det mange rektorer som ikke prioriterer Kunst og håndverk (Nielsen & Lie, 2019).

Nok tid til hver elev

Kunnskapsløftet 2020, er forskrift til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. Her står det under Fagets relevans og sentrale verdier at «Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon over visuell og materiell kultur.»

Et av kjerneelementene i faget er håndverksferdigheter hvor «[…] elevene skal utvikle håndlag, praktiske ferdigheter og utholdenhet ved å bruke ulike redskaper og materialer.»

I kompetansemålene finner vi blant annet at elevene skal kunne «utforske muligheter innenfor håndverksteknikker og egnet teknologi ved å bearbeide og sammenføye harde, plastiske og myke materialer […] og de skal bruke håndverktøy og elektrisk verktøy på en trygg […] hensiktsmessig og miljøbevisst måte» (Kunnskapsdepartementet, 2020).

Kort sagt; å lære praktiske håndverksferdigheter står sentralt i faget. Utfordringen med store elevgrupper er åpenbar; det er hverken sikkerhetsmessig eller didaktisk forsvarlig med inntil 30 elever samtidig. Vi mener at smertegrensen går på 15. Å lære håndverk krever tett oppfølging. Større grupper fører til potensielt svært farlige situasjoner, helseskadelig støy og alt for liten tid til nødvendig individuell veiledning.

Vi vet at faglærere i Kunst og håndverk, ut fra et sterkt engasjement for elevene og faget, gjør det de kan for å gjennomføre opplæringen, også med opptil 30 elever i verkstedene.

Vi vet også at elevene liker faget svært godt og er mest motiverte for læring «[…] når de arbejder i et stærkt klassificeret læringsrum» (Kjeldgaard Stoltz, 2015). De liker å arbeide med verktøy og få utfordret både hender og hode; Å lære ved å gjøre og reflektere over det som skjer (Dewey & Mclelland, 1889). Men da trengs det tett veiledning: å lære håndverk handler om å tilegne seg ferdigheter som ikke kan læres ved kun å lese om, eller se på video.

Når gruppa er stor, blir ventelista lang. Flere av elevene får ikke hjelp før timen nærmer seg slutten. Noen kanskje ikke i det hele tatt. Det er en risiko for at ventetiden fylles med forstyrrende aktiviteter og farlige situasjoner kan lett oppstå. En dårlig spiral; Lærerens oppmerksomhet må også rettes mot de som venter, noe som igjen fører til at færre får den veiledningen de har krav på.

Med større grupper ser mange lærere seg derfor nødt til å gjennomføre undervisningen i et vanlig klasserom med bortfall av sentrale materialer og verktøy. Følgen er at elevene i stor grad sitter ved pulten og arbeider todimensjonalt med fargeblyanter, saks og papir eller på skjerm. Den praktiske håndverksdimensjonen i faget blir kraftig redusert og elevene får ikke den opplæringen de har krav på.

Slik er situasjonen ved mange skoler her i landet. Det er derfor ingen overraskelse at elevene melder om for mye teori og dramatisk fallende motivasjon gjennom hele grunnutdanninga (Waksvik et al, 2021). Det er heller ikke overaskende at kompetansen er mangelfull når elevene kommer til videregående skole eller at søkningen til yrkesfag er lav.

Les også: NHO vil at elever på ungdomstrinnet skal ha et obligatorisk yrkesfag

Etterlyser en mer praktisk skole

I løpet av de siste årene er en mer praktisk skole etterlyst fra flere hold; i stortingsmeldinger, i rapporter, strategier, av LO og NHO, og ikke minst av elevene selv. Én av disse er Øivind Kro Baisgård (14). I en reportasje på Utdanningsnytt.no, 4. mai 2021, sier han: «Det verste er at det skjer så lite praktisk».

Motivasjonen hans er tynnslitt, og han skulle ønske at skoledagen handlet mer om det virkelige livet (Waksvik et al., 2021). Her pekes det også på den siste elevundersøkelsen som viser at elevenes motivasjon er i fritt fall fra 5. trinn og utover til og med videregående skole.

Flere tiltak er satt i gang for å gjøre skolen mer praktisk. På ungdomstrinnet er det blant annet innført valgfag med praktiske tilsnitt og Arbeidslivsfag har blitt et fast tilbud. Likevel fortsetter motivasjonen til elevene å dale. «Hvorfor lykkes man ikke?», spør forfatterne bak reportasjen på Utdanningsnytt.

Les også: Nå blir det femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag

Gode intensjoner må følges opp i praksis

Det er positivt at det innføres praktiske valgfag, men det hjelper lite å innføre nye valgfag dersom rammevilkårene ikke er gode. Det obligatoriske faget Kunst og håndverk, grunnskolens femte største fag, må i mye større grad prioriteres.

Det kan gjøres ved å innføre et maksimumstall på elever per gruppe i faget. Godt utrustede verksteder, materialer og lærere med formell kompetanse i faget må også til. For at det skal være mulig å drive god undervisning i praktiske fag er det med andre ord en forutsetning at det legges til rette med gode rammevilkår.

Mangel på kunnskap?

Hvorfor velger mange skoleeiere- og ledere å nedprioritere faget Kunst og håndverk? Ser de ikke verdien av faget? Handler det om mangel på kunnskap?

Spesialrådgiver i Norges Forskningsråd, Dag Oppen Berntsen sa følgende i debatten Kunst-, design- og håndverksfag – Samfunnsnytten: «Å gjøre manuelt utfordrende ting i ung alder er med på å utvikle hodene våre og gjør oss til gode problemløsere (…)». I Kunst og håndverk «(…) må du lære gjennom hendene dine og dette er en helt spesiell læringsarena som er viktig for å opprettholde nasjonens innovative kraft. Det handler ikke om produktene, det handler om prosessene.» (Kunst og design i skolen, 2021).

I Kunst og håndverk øver elevene på praktiske ferdigheter som kommer godt med videre i livet, enten eleven blir snekker, designer, arkitekt, kunstner, bilmekaniker, lege eller butikkmedarbeider. Hjem, innbo og klær skal vedlikeholdes og repareres. Vi trenger alle praktiske ferdigheter for å mestre hverdagslivet. På skolen, er det i verkstedene at elevene best mulig får utviklet håndverksferdighetene i arbeid med materialer og verktøy. Gjennom arbeid i verkstedene utvikler elevene håndlag, blikk for kvalitet, evne til problemløsning, mestringsfølelse og gleden ved å skape i materialer.

Les også: En skole for hele ungdommen

I debattinnlegget «Mot ein kunnskapsdemokratisk grunnskule» skriver førsteamanuensis Grethe Nina Hestholm: «Elever på studiespesialisering kan gå 13 år i skolen uten å ha lært seg å håndtere verktøy eller lage noe med hendene som de er stolte av» (Hestholm, 2021).

I reportasjen "Skoleflink og skolelei" er det ifølge Hestholm «[…] på tide å tenke nytt om hva elever får av praktisk opplæring i grunnskolen, og se på hvordan den opplæringen forbereder elever på å begynne i et av de yrkesfaglige løpene i videregående opplæring» (Waksvik et al., 2021). I forbindelse med strategien «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» (2019) sa daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) at regjeringen vil legge til rette for mer praktisk læring i Kunst og håndverk (Kunnskapsdepartementet & Kulturdepartementet, 18.08.2019). Vi ser dessverre at det motsatte skjer.

I Kunst og design i skolen løfter vi frem de gode eksemplene; rektorer som prioriterer faget med ansettelse av lærere med formell kompetanse, grupper på maksimalt 15 elever og godt utrustede verksteder.

Skoleeiere- og ledere som ser verdien av praktiske kunnskaper og ferdigheter og gjør prioriteringer deretter. Utfordringen er at dette er personavhengig. Det ser ikke ut til at det blir noen snarlig, større snuoperasjon uten politiske intensiver.

Skal alle skoler styrke den praktiske dimensjonen, må det innføres en sentralt styrt maksgrense på gruppestørrelsene i Kunst og håndverk. Det må i mye større grad tas på alvor at det ifølge opplæringslova § 8-2 ikke kan være undervisningsgrupper større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.

Kilder

Dewey, J & McLelland, A. J. (1889). Applied Psychology: An Introduction to the Principles and Practice of Education. Boston: Educational Publishing Company

Hestholm, G. N. (2021, 6. mai). Mot ein kunnskapsdemokratisk grunnskule. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/grethe-nina-hestholm-skolepolitikk-yrkesfag/mot-ein-kunnskapsdemokratisk-grunnskule/283991

Kjeldgaard Stoltz, K. (2015, 22.–23. september). Skolen for det 21. århundrede [Plenumspresentasjon]. Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om barnehage og skoleanlegg, Tønsberg. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/uploads/Konferanser_pdf/skolentildet21aarhundrede_KasperKStoltz.pdf

Kunnskapsdepartementet (2020). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01-02). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Kunst og design i skolen (2021, 25. mars). Kunst-, design- og håndverksfag – Samfunnsnytten. https://www.kunstogdesign.no/nyhetssaker/debatt-samfunnsnytten

Nielsen, L. M. & Lie, C (2019). Hvorfor elever mangler kompetente lærere i Kunst og håndverk. FORMakademisk 12(1). https://doi.org/10.7577/formakademisk.3629

Kunnskapsdepartementet & Kulturdepartementet (2019, 18. august). Praktiske og estetiske fag skal styrkes i skolen, barnehagen og lærerutdanningen. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/praktiske-og-estetiske-fag-skal-styrkes-i-skolen-barnehagen-og-larerutdanningen/id2665832/

Utdanningsdirektoratet (2019). Lærernormen i grunnskolen. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/hvordan-gar-det-med-norm-for-larertetthet/#

Utdanningsdirektoratet (2021). Elevundersøkelsen. https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/laeringsmiljoe/elevundersoekelsen/nasjonalt?orgaggr=a&kjonn=a&trinn=7&sammenstilling=1&fordeling=2

Waksvik, G., Mejlbo K. & Ruud M. (2021, 04. mai). Skoleflink og skolelei. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/motivasjon-ungdomsskole-valgfag/skoleflink-og-skolelei/283665?fbclid=IwAR24tnltA-Pr3PIo0gdM_iNytusNSLL1JN5T0HWmdsH8ht6q8uW_eBnq2uY