En skole for hele ungdommen

Debatt: Tenk deg at du hadde en jobb der du stadig fikk oppgaver som virket meningsløse. Du følte deg unyttig. Hvor lenge hadde du holdt ut?

Publisert Sist oppdatert

"Jeg trodde at man skulle få mer ansvar og at skoledagen skulle handle mer om det virkelige livet", sier ungdomsskoleeleven Øivind (14) i en reportasje på Utdanningsnytt. Han vet hva han trenger, og han har helt rett.

I montessoripedagogikken er det nettopp dette vi vil gi ungdommene, og ekte og meningsfullt arbeid er en viktig del av ungdomstrinnet.

Målet vårt er å møte ungdommene og behovene de har der de er nå, og å forberede dem på livet etter ungdomsskolen. De er midt i puberteten med alt det innebærer, skal finne sin plass i et fellesskap og forstå samfunnet de skal gå inn i.

«Hva er forskjellen på en montessoriskole og en offentlig skole?» er et spørsmål vi ofte får. Mens offentlige skoler har metodefrihet, er vi forpliktet til å følge montessoripedagogikken. Men vi har en ting til felles: enten man jobber i det offentlige eller innen montessori ønsker vi alle det beste for våre barn og unge.

I Norge er det 32 (av i alt 92) montessoriskoler som har ungdomstrinn. Forskjellen på våre og de offentlige skolene er hvilke rammer vi har for å møte elevenes behov. På flere områder har den offentlige læreplanen nærmet seg montessoripedagogikken, som med vektlegging av tverrfaglighet, bærekraft og livsmestring. Å legge til praktiske valgfag i skolen er vel og bra, men det er ikke nok.

Som friskoler som driver etter en anerkjent alternativ pedagogikk har vi vår egen læreplan, og i 2013 innførte vi faget «arbeid» som har en stor og viktig plass i montessoriungdomsskolen. Det er både et selvstendig fag og arbeidsmåten i alle de andre fagene.

I montessoriungdomsskolen har de akademiske fagene en selvsagt plass og brukes sammen med det praktiske arbeidet. Elevene har stor medbestemmelse i sin egen skolehverdag, og elevgruppen fungerer som et minisamfunn. Det bidrar til at arbeidet oppleves meningsfullt, gir mestringsfølelse og gjør fagene relevante for ungdommenes liv. Ungdommene spør «Hvorfor må vi lære dette??», og derfor må vi skape en skole der fag og teori er relevant for å løse utfordringer, problemstillinger og oppgaver som er reelle i et samfunn.

For en praktiker gir matematikk mening når det brukes til å konstruere et drivhus. Eller å få ansvar for skolelunsjen, fra budsjett til innkjøp og gjennomføring. De får bidra, de får være nyttige og de får se resultater av arbeidet sitt. Gjennom prosjekter og samarbeid får elevene øve på sosiale ferdigheter som kommer godt med i det videre livet. De får frihet til å følge interesser, skape og å prøve ut ulike roller i trygge omgivelser, der det også er støtte og veiledning når det butter imot. For å si det litt flåsete: Du trenger ikke tverrfaglige prosjekter om bærekraft og livsmestring når det allerede er rammeverket for alt som skjer på skolen.

Les også: Mot ein kunnskapsdemokratisk grunnskule

Tenk deg at du hadde en jobb der du stadig fikk oppgaver som virket meningsløse. Du følte deg unyttig. Hvor lenge hadde du holdt ut? Som voksne kan vi tenke at tre år går fort. For en ungdomsskoleelev er det en evighet.

Når ungdommene forteller oss hva de trenger, må vi lytte.