Fortsatt er det ødeleggelser i Ukraina, her et klasserom som har blitt rammet at bomber i Øst-Ukraina.

Nye ukrainske elever ankommer hver uke

Tilsiget av nye elever har minket, men fortsatt kommer det nye flykninger fra Ukraina til Norge, ett år etter at krigen startet.

Publisert

Alle elevene ved denne mottaksskolen i Bergen er fra Ukraina. Nå er det straks ett år siden de første ankom skolen.

Myndighetene i Ukraina ber skolene stenge på fredag i frykt for nye angrep på ettårsdagen for krigsutbruddet.

Varierende elevtall

Mottaksskolen i Bergen er underlagt Ortun skole. To av avdelingslederne er Hege Ringdal og Gro Bruvik. Ettårsdagen for krigens start blir ikke markert ved skolen på fredag.

– Ved de andre skolene i Bergen vil det være en festdag på fredag med karneval og andre festligheter for å markere at det er siste dag før vinterferien. Det kommer vi ikke til å gjøre. Hvis det er noen markering av ettårsdagen, vil det være på mottaket, sier Ringdal.

Da avdelingen ble etablert i fjor, gikk de fra 0 til 60 elever på en dag. De økte fort til om lag 320 elever rett før sommeren. Nå har de 91 ukrainske elever fra 1. til 10. trinn.

– Vi tar imot elever hver uke, og noen slutter hver uke. Alle elevene våre bor på mottak. Når de blir bosatt, overføres de til andre skoler og tilbud, sier Bruvik.

Hege Ringdal til venstre og Gro Bruvik .

Alle elevene ved skolen er fra Ukraina, dermed bruker de i større grad morsmålet når de kommuniserer seg imellom.

– Det er jo fint, men det kan føre til at de bruker lengre tid på å lære seg norsk. De får ikke like mye trening i norsk som de som må bruke det mer for å gjøre seg forstått, forklarer Ringdal.

Skolevante

Den største forskjellen på flyktningene fra Ukraina og mange andre flyktninger er at de er vant til å gå på skole.

– Ja, denne gruppen med flyktninger er vant med å gå på skole, men en skole som er mer faglig orientert enn den norske. Foreldrene er ofte veldig opptatt av fagene matematikk og naturfag. Men når de kommer til oss, skal de jo lære om hvordan vi gjør det i Norge, og det at lek også kan være læring, er nytt for dem, sier avdelingslederne.

Noen av elevene hadde allikevel litt lite trening i å gå på skole, først på grunn av korona, og deretter på grunn av krigen. Noen av disse trengte litt mer tilvenningstid.

Flere av elevene gikk på den norske mottaksskolen på dagtid, mens de også fulgte den digitale skolen i hjemlandet.

– I starten var det mange som gjorde det. Jeg har inntrykk av at det er færre som gjør det nå.

Fristed

Når man driver en skole med elever som kommer fra krig, er det flere hensyn å ta.

– Vi har utsatt å holde brannøvelse med alarmklokke for eksempel. I mai i fjor var det mange salutter i Bergen og da sa vi ifra på forhånd om at det kom til å smelle, så de var klar over at dette var planlagte smell. Det er elever hos oss som har traumer og det må vi ta hensyn til, sier Bruvik.

De ansatte ved mottaksskolen opplever mye takknemlighet fra foreldrene til elevene.

– Skolen er et fristed der barna kan leke, lære og være sosiale. På mottaket kan det være mer uro. Dette er jo helt vanlige barn, som dessverre har opplevd ting barn ikke skulle måtte oppleve. Hos oss skal de få trivsel, omsorg og opplæring, før de drar videre. De fleste elevene våre er her om lag to måneder, forteller Hege Ringdal og Gro Bruvik.

Powered by Labrador CMS