Stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) mener det haster med å få til tidlig innsats.
Stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) mener det haster med å få til tidlig innsats.

Høyre: Trenger fortgang i omorganiseringen av Statped

– For at barn tidligst mulig skal få den spesialpedagogiske hjelpen de trenger, må kompetanse flyttes ut fra Statped og bygges opp i kommunene. Barn trenger et lag av fagpersoner lokalt, sier Kent Gudmundsen (H).

Publisert Sist oppdatert

Med stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» har regjeringen varslet store endringer i den statlige spesialpedagogiske tjenesten (Statped).

– Regjeringens mål er at barn som trenger spesialpedagogisk hjelp, skal få god faglig kvalifisert hjelp tidlig. Da må kompetanse bygges opp i kommuner og skoler. Laget rundt barna i barnehagen, og elevene i skolen, må bygges opp av kvalifiserte fagpersoner og på en bedre måte enn i dag, sier Kent Gudmundsen, stortingsrepresentant for Høyre og 1. nestleder i Utdannings– og forskningskomiteen.

Utdannings- og forskningskomiteen avga sin innstilling 10. mars. Den 24. april skal forslagene i innstillingen behandles i Stortinget.

De foreslåtte tiltakene bygger blant annet på råd fra det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget ledet av professor Thomas Nordahl, samt en rekke høringsinnspill. Utvalget og høringsinnspillene har pekt på at den spesialpedagogiske kompetansen i dag befinner seg for langt fra de barna som har behov for hjelp.

Ett av forslagene fra Nordahl–utvalget er å flytte 300 av de rundt 700 Statsped–ansatte ut til skoler og barnehager. Om og hvordan det skal gjøres, er ikke besluttet ennå.

– Opposisjonspartiene mener omorganiseringen av Statped vedtas uten konkrete planer for hvordan flyttingen av stillinger til kommuner og fylkeskommuner skal skje. De frykter at viktig kompetanse Statped i dag har, kan forsvinne. Hva sier du til det?

– Jeg er helt uenig. I flertallsinnstillingen er det lagt klare føringer for det videre arbeidet. Spisskompetansen til Statped skal ivaretas og omorganiseringen skal skje i tett samarbeid med ledelse og ansatte i Statped, KS, kommuner og fylker. Dette vil gå over flere år og i tillegg vil det være naturlig å trekke inn brukerorganisasjonene.

Godt dokumentert

– Opposisjonspartiene vil sette omorganiseringen av Statped på vent, inntil det foreligger en mer detaljert plan for gjennomføringen. Hvorfor støtter dere ikke det?

– Vi har gjennomført mye utredningsarbeid, noe som gir et godt grunnlag for det videre arbeidet. Det er godt dokumentert at mange barn ikke får den spesialpedagogiske hjelpen de har krav på og behov for i rett tid. Samtidig ser vi at for mange av de spesialpedagogiske tiltakene utføres av ukvalifiserte. Opposisjonens svar er altså å utsette. Det synes jeg er en særdeles dårlig idé, sier Gudmundsen.

– Hva er planen bak omorganiseringen av Statped?

– Regjeringens forslag innebærer at Statped skal ivareta de spesialiserte og komplekse fagområdene man ikke kan forvente at kommuner og fylker kan ivareta fullt ut. Syn, hørsel og ervervet hjerneskade er eksempler. På fagområder som innbefatter mange flere barn, som for eksempel atferdsproblemer eller lese- og skrivevansker, foreslår vi at mer kompetanse skal ut til kommuner og fylkeskommuner, altså nærmere brukerne. Planen er å bygge laget rundt barnehagebarn og elever med fagpersoner som kan støtte barnehagelærere og lærere i deres daglige arbeid.

Nytt forskningssenter

– Regjeringen vil også ha mer spesialpedagogisk forskning. Statped driver allerede en del forskning, men dere foreslår et nytt senter. Hvorfor det?

– Vi mener et nytt senter for forskning på spesialpedagogikk og inkluderende praksis vil styrke sektoren. Det kan også gi fagpersoner lokalt støtte til god praksis. Vårt ønske er å flytte eller samle forskningen på det spesialpedagogiske feltet i ett senter tilknyttet et universitetsmiljø. Hvilket universitet er ikke besluttet, sier han.

Regjeringen foreslår å organisere PPT slik at flere fagpersoner fra støttesystemet får arbeidstid i barnehager og skoler. Da kan de lettere følge opp de enkelte barna.

– Noen mener ansvardelingen mellom Statped og PPT er for utydelig. Opposisjonen anklager i tillegg regjeringen for å mangle en plan for hvordan det skal være mulig å pålegge ansatte i PPT arbeidstid ute på skolene. De vil også se en plan for flytting av kompetanse fra Statped til kommuner og fylkeskommuner. Hva har du å si til det?

– Ansvarsdelingen vil vi tydeliggjøre. Planen er å overføre ressurser fra statlig til kommunalt og fylkeskommunalt nivå slik at vi i større grad kan bygge opp kompetanse i barnehager, skoler, kommuner, fylker og PPT. Nøyaktig hvordan det skal skje i praksis bør ikke i detalj besluttes av regjeringen. De gode løsningene finner man ofte lokalt.

Nei til stortingsmelding

I statsbudsjettet for 2020 er det foreslått å kutte 25 millioner kroner fra Statped, som i stedet skal gå til kompetansetiltak i kommuner og fylkeskommuner.

– Men vil en omfordeling av fagpersoner fra statlig til kommunalt nivå frigi midler til kompetanseheving?

– Omorganiseringen handler om mer enn bare nye oppgaver eller å flytte på ansatte. Vi må få alle kommuner med, slik at de ansatte jobber mer forebyggende og bruker mindre tid på utredning og dokumentasjon. Flere barnehager og skoler får allerede dette til på en god måte. Men kommuner og skoler i Norge har forskjellig størrelse og er organisert forskjellig. Derfor kommer det ingen detaljert oppskrift fra regjeringen på hvordan man skal jobbe tettere på barna. Dette vil kommuner og fylkeskommuner få ansvar for å følge opp på en god måte.

– Opposisjonspartiene er opptatt av nok bemanning og vil stoppe avskiltingen av lærere som ikke fyller de nye kompetansekravene. I tillegg ber de regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om lærerrekruttering. Hva mener du om det?

– De siste årene har stadig flere lærere tatt videreutdanning og vi er på god vei til å komme i mål innen fristen i 2025. Vi følger strategien gjennom Lærerløftet og jeg ser ikke noe behov for en stortingsmelding på et felt der vi er så godt i gang og kan justere underveis. De statlige bevilgningene til videreutdanning har økt betraktelig de siste årene og tilbakemeldingene fra kommuner og fylkeskommuner er at stadig flere kvalifiserer seg og stadig flere søker seg til læreryrket. De siste årene har hver tiende søker til høyere utdanning ønsket å bli lærer. Regjeringen har høye ambisjoner for skolen og ingen planer om å senke kravene, slik opposisjonen foreslår, sier han.

Videreutdanning

– Utdanningsforbundet har fått tilbakemeldinger på at lærere som søker videreutdanning ikke får kommunal finansiering. Hva har du å si til det?

– Det mener jeg er helt uakseptabelt. Barn og unge er framtiden og de må vi som samfunn satse på. Det eneste hensynet jeg kan se, er at noen kommuner kan få for mange lærere på videreutdanning samtidig og dermed en høy andel ukvalifiserte i en periode. Ut over det, kan jeg ikke se noen grunn for kommuner til ikke å stille opp med finansiering, spesielt siden den statlige ordningen er så god.

– Har kommunene råd til å prioritere videreutdanning av lærere?

– Ja, helt klart. Dette ansvaret har de jo fullt og helt i utgangspunktet uavhengig av den gode støtten gjennom «Kompetanse for kvalitet». Selv om det alltid vil være krevende prioriteringer lokalt, bør det finnes betydelige ressurser som kan prioriteres innen utdanningsfeltet. Vi har knapt kommuner igjen på ROBEK–registeret. Derfor må denne investeringen i barn og unge prioriteres, sier Gudmundsen.

Han legger til at for å få til en bedre støttetjeneste vurderer regjeringen dessuten en ordning der helsestasjonen, skolehelsetjenesten og PPT slås sammen eller samarbeider tettere for å bygge et sterkere og mer tverrfaglig lag rundt barna.

Konsekvensutredning

Oppsoisjonen mener at omorganiseringen av Statped ikke er godt nok utredet. Ap, Sp og SV mener Statped må sikres omstillingsmidler i den femårsperioden omstillingen skal pågå og at det må gjenspeiles i revidert statsbudsjett for 2020.

– Vi frykter en svekkelse av det statlige pedagogiske støttesystemet, noe som vil gå utover hjelpen til de barna som trenger det mest. Dessuten må effekten av forrige omorganisering av Statped vurderes. Derfor ber vi regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av kostnader og tiltak til det beste for elever med særskilte behov, sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg.

De tre partiene vil også ha en konsekvensvurdering av nedbyggingen av Statped og en plan for hvordan rekruttering, forskning og utdanning skal ivaretas, samt en garanti for opprettholdelse læremiddelproduksjonen i Statped.

– Vi vil også styrke Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), et tiltak for veiledning ut til kommunene og utvikling av læremidler og tekniske løsninger. Dette kompetansemiljøet vil vi at Statped skal beholde. Da må det inn på statsbudsjettet for 2021, sier han og legger til:

– I tillegg ber vi regjeringen legge fram en plan for Stortinget for oppfølgingen av «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030» i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Vi må også sikre at barn og elever blir lyttet til i utformingen av tilbudet.

SV vil stille krav om at PPT i alle kommuner har ansatte med kompetanse på samiske barns og familiers rettigheter. Partiet stiller også flere andre krav for å ivareta samiske barns rettigheter i barnehage og skole. SV vil dessuten ha innarbeidet barneperspektivet i mandatet for utvalget for brukerstyrt personlig assistanse (BPA).