Førsteklassinger skriver like bra på skjerm som med blyant 

I forbindelse med doktorgradsarbeidet sitt har høyskolelektor Eivor Finset Spilling ved Høgskulen i Volda undersøkt den grunnleggende skriveopplæringa på første trinn. Hun har sammenligna tekstene til elever som har hatt skriveopplæring bare for hånd, bare på nettbrett eller en kombinasjon av dette.

Og til de mest ihuga forkjemperne for henholdsvis blyanten eller brettet kan hun komme med følgende konklusjon: 

Ingen av dem er merkbart bedre enn den andre når det gjelder kvaliteten på fortellinger som førsteklassinger skriver.

– For det å lære å skrive fortelling for en førsteklassing har det ikke så mye å si om man skriver for hånd eller digitalt. Da har jeg sett på staving, bruk av mellomrom, tegnsetting, ordforråd, setningsoppbygging og fortellerstruktur. Dette er trekk som gjenspeiler hvilke kvaliteter man ønsker at elevene skal lære og utvikle i fortellingene sine, sier Eivor Finset Spilling.

Og i utviklinga av disse egenskapene har det altså lite betydning om elevene lærer å skrive for hånd eller digitalt.

– Jeg tenker det er fint at det er mulig å gi en god skriveopplæring, uavhengig av hvilke verktøy man har til rådighet, understreker hun.

Ingen drahjelp for elever som strever

For å samle inn data til oppgaven ga hun alle skolene felles skriveoppdrag der elevene skulle skrive fortellinger. Selve skriveundervisningen ble gjennomført på skolene uten at lærerne fikk instruksjoner om innhold eller arbeidsmåter fra forskeren. Dette arbeidet ble gjort i 2018, og da var det færre skoler enn i dag som hadde tatt i bruk nettbrett.

– Hadde du forventa klarere utslag når det gjelder hva som er best av håndskrift eller tastatur?

– Jeg hadde en helt åpen innstilling, og tenkte «nå får vi se». Det som allerede var gjort av forskning, hadde ganske inkonsistente resultater. På den ene siden har vi en forskningstradisjon om at håndskrift er viktig for å lære bokstaver, mens på den andre siden er man opptatt av at det å skrive digitalt er enklere rent motorisk og gir elevene mulighet til å konsentrere seg om staving og kombinasjonen mellom lyd og bokstav.

– I dagens debatt kan man få inntrykk av at dette tvert imot har veldig mye å si. Er det en myte du har knust her?

– Dette er en stor debatt, og mitt bidrag er bare en brikke i dette store spillet: Når det gjelder skriving av fortellinger, har det ikke så mye å si om elevene bruker håndskrift eller skjerm.

 Et annet av funnene Spilling gjorde, er at elever med svake lese- og skriveferdigheter ikke hadde noe ekstra nytte av å skrive på skjerm.

– Det er kanskje litt på tvers av tidligere antakelser?

– Det har ofte vært løfta fram at elever som strever, kan ha nytte av å skrive på tastatur, og det kunne tenkes at det skulle være lettere fordi de da kan se bokstavene. Samtidig har man tradisjonen som sier at elevene husker bokstavene bedre hvis de lærer å skrive for hånd, blant anna ved at de blir bedre til å kategorisere bokstaver. Men jeg har bare sett på dette gjennom tekstene elevene har skrevet. Vi vet lite om veien fram mot resultatet, sier hun.

Rekkefølgens betydning

– Hva er ditt råd i valget mellom håndskrift og å skrive på nettbrett?

– Når det gjelder utvikling av den første skrivekompetansen, ser det ut til at begge deler går fint og kan gi mulighet for å utvikle god fortellerkompetanse i løpet av første klasse. Man må uansett forholde seg til læreplanen, som sier at alle elever skal få skriveopplæring både for hånd og digitalt i løpet av de to første skoleårene.

Et av spørsmålene hun synes det hadde vært interessant å forske nærmere på, er om hvilken måte elevene først lærer å skrive på har betydning for skrivinga deres senere.

– Det hadde vært spennende å se hva som skjer i 2. klasse og videre hvis man først har fått opplæring i å skrive for hånd versus det å først lære å skrive digitalt og deretter gå over til håndskrift. Er den ene overgangen lettere enn den andre, for eksempel når det gjelder motivasjon for skriving? Er det noe ved den læringa som blir bestemmende videre?

Dataene Eivor Finset Spilling brukte i arbeidet med doktorgradsavhandlinga, er en del av forskningsprosjektet Digihand, som er et samarbeid mellom Høgskulen i Volda og Universitetet i Stavanger.

– Det er fortsatt en del forskningsarbeid som gjenstår, og jeg skal jobbe videre med noe lignende tematikk. Men ellers er det jo supert å kunne ha denne forskninga med seg inn i arbeidet mitt ved lærerutdanninga, for dette er relevant for lærerstudenter, sier hun.

Mange foreldre ønsker mindre skjermbruk i grunnskolen

– Unger som begynner på skolen og kan en del bokstaver, har en fordel