Kunnskapsminister Guri Melby (V) har hastverk med å få innført karakterbasert inntak til videregående skole over hele landet.
Kunnskapsminister Guri Melby (V) har hastverk med å få innført karakterbasert inntak til videregående skole over hele landet.

Regjeringas råkjør for karakterbasert opptak

Kommentar: Kunnskapsminister Guri Melby (V) gir full gass mot målet om å innføre det tilhengerne insisterer på å kalle «fritt skolevalg» over hele landet. Opposisjonen på Stortinget fyrer seg opp, og fylkene mener de blir overkjørt.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens mening.

Nærskoleprinsippet, altså at det skal legges vekt på hvilken skole som er nærmest der søkeren bor, skal skrotes. Det er kjernen i forslaget, som kunnskapsministeren nå satser på skal bli gjennomført gjennom en forskrift, og ikke en lovendring.

Det betyr at regjeringen vil slippe å måtte svinge innom Stortinget og i stedet bestemme endringene selv, som en forskrift til opplæringsloven.

At dette får opposisjonen til å tenne på alle pluggene, er ikke særlig overraskende. Både Arbeiderpartiet og SV vil ikke uten videre gå med på at dette er noe regjeringen har rett til å gjøre konstitusjonelt, og de krever i første omgang svar fra departementets lovavdeling om hvilke juridiske vurderinger som er blitt gjort.

Inntaksordningen til videregående opplæring har i flere tiår vært et politisk stridsemne. Da blir også selve begrepene viktige. En inntaksordning som er basert på karakterer, blir av tilhengerne omtalt som «fritt skolevalg». For hvem vil vel begrense elevenes valgfrihet? Og det at elever selv skal kunne velge seg til en skole og linje de har lyst på, og kanskje også velge seg bort fra den nærmeste skolen av ulike grunner, er utvilsomt argumenter som bør lyttes til.

Så når Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg uttaler til Utdanningsnytt.no at regjeringa med sitt forslag går til «krig mot elever», må nok det til dels tilskrives den utestemmen som lett følger i spørsmål med sterke ideologiske undertoner.

Motstanderne av karakterbaserte inntaksordninger argumenterer med at friheten gjelder ikke alle.

Elevene med de svakeste karakterene må ta til takke med det de får tilbudt. Det kan innebære lang reisevei til en skole de egentlig ikke ville inn på. Det er faktorer som øker risikoen for frafall og påfølgende utenforskap for dem det gjelder. Og for skoler som av ulike grunner får en stor andel elever med svake karakterer, kan det gi et B-stempel som det kan bli krevende å vaske av seg.

Nærskoleprinsippet skal bort. Men med det slått fast, inviterer Guri Melby fylkeskommunene til å delta i de endelige utformingene av opptaksreglene. Da vil det bli så som så med kosepraten. I et brev til kunnskapsministeren uttrykker den politiske ledelsen i ti fylker sterk misnøye mot føringene som blir lagt.

De mener regjeringen her undergraver både elevenes rett til å gå på nærskolen og fylkenes rett til å velge løsningen som passer best lokalt. Og det er unektelig et paradoks at en statsråd fra Venstre, et parti som ofte ellers er opptatt av desentralisering av makt, kjører så hardt på for å binde fylkeskommunene på dette punktet.

Da vil det bli så som så med kosepraten

En av argumentene for å slå sammen 19 av landets fylker til 11 var nettopp å gjøre dem mer robuste. Da er det, som flere har pekt på, snodig å ta fra dem muligheten til å bestemme inntaksordning til videregående opplæring, et av de største områdene de har ansvar for.

Ifølge NTB har de fleste av de nylig sammenslåtte fylkene vedtatt inntaksmodeller basert på nærskoleprinsippet. Det gjelder Vestland, Vestfold og Telemark, Agder, Innlandet, Trøndelag, Troms og Finnmark, og nå nylig også Viken, landets største i folketall. Så dersom regjeringen setter hardt mot hardt, ligger det an til mye murring rundt om i fylkene.

Men murring i seg selv endrer ikke realiteter. Det kan imidlertid høstens stortingsvalg gjøre.

Murring i seg selv endrer ikke realiteter. Det kan imidlertid høstens stortingsvalg gjøre.

Opposisjonen på Stortinget har gjort det klart at dersom det blir regjeringsskifte, vil fylkeskommunene beholde retten til å velge inntaksordning. Og ettersom de nasjonale inntaksreglene som nå er foreslått, neppe vil tre i kraft før i 2022, vil det da heller ikke være snakk om iverksatte endringer som må gjøres om.

Så hvem som til slutt vil ende opp med begge hendene på rattet, gjenstår å se. Det bare å prøve å henge med i svingene.