Barnehagedagen 2020: Ulike sammen

Verdsett barnas flerspråklighet!

Debatt: Jeg vil utfordre Raja og Skei Grande på å bli mer samsnakket om politikken som skal støtte opp om barns flerspråklighet.

Publisert Sist oppdatert

I dag er det Barnehagedagen med temaet «Ulike sammen». Dagen markeres i år for å synliggjøre tilhørighet. En av barnehagens viktigste oppgaver er å arbeide for at alle barn opplever å være inkludert i fellesskapet.

Det skal være rom til alle barn uansett funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. I norske barnehager er det mange barn som daglig snakker et annet språk enn norsk. Språklig mangfold er en ressurs som i liten grad anerkjennes. I dag er det nesten bare norsk språk det legges vekt på.

Språklig utenforskap

For en del år tilbake studerte jeg flerkulturell pedagogikk i Nicaragua, og hadde noen uker praksis i en barnehage. Vi var fire norske studenter som kunne lite spansk og delte en tolk.

Jeg gikk konstant rundt og strevde med å forstå hva som skjedde rundt meg. Hva ville barna si meg, hva lo de ansatte av, hva sa de til barna?

Når barn gråt og ville formidle til meg hvorfor de var lei seg, skjønte ikke hva som var galt. Likevel kunne jeg ta dem på fanget og trøste. Det trenger man ikke å forstå språket for å gjøre.

Å være en av de som ikke forsto gjorde mye med hvordan jeg tenkte om meg selv. Jeg følte meg til tider dum, utenfor og til liten hjelp. Enda jeg var en voksen dame, som skulle hjem til alt det trygge og kjente i Norge om få måneder. Og jeg kunne snakke mitt morsmål med tre andre studenter.

Mestringsopplevelser

En dag skulle en av de ansatte fortelle et eventyr for barna. Jeg satt sammen med barna og forberedte meg på nok en situasjon som jeg ikke kom til å forstå.

Så hører jeg; Caposita rojo! Rødhette, det hadde jeg lært.

Barnehagelæreren fortalte eventyret om Rødhette og ulven med stor innlevelse, og jeg klarte å følge hele eventyret, fordi det var kjent for meg fra før.

Jeg satt med like store øyne som barna, ytterst på stolen og fulgte med.

Mestringsopplevelsen og følelsen av tilhørighet jeg følte er fortsatt vanskelig å sette ord på.

Når jeg som voksen og på midlertidig opphold fikk så sterke opplevelser, hvordan oppleves det da av et barn å være i den situasjonen at man ikke forstår? Hvordan er det da for Sheila på fire år fra Syria som startet i norsk barnehage for en måned siden?

Klarer vi å gi henne mestringsopplevelser? Kan vi lære litt av hennes språk? Hjelper det å kjenne litt til hennes historie, hennes familie og kultur?

Politikk uten kunnskap om morsmål

I mars behandles Stortingsmeldingen, Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Regjeringens mål med meldingen er at alle barn skal inkluderes i det ordinære utdanningstilbudet.

Det er et bra mål, men meldingens ensidige fokus på det norske og det norske språket gjør meg urolig. Et inkluderende tilbud for flerspråklige barn må også innebære å støtte opp om barnets morsmål og kulturelle identitet. Sånne tiltak nevnes ikke i meldingen.

Inkluderingsperspektivet i meldingen handler om at barn og unge må tilpasse seg. Det er vanskelig å se et fellesskap som rommer mangfold.

Tiltakene i meldingen er kartlegging av alle barns norskkunnskaper før skolestart og oppfordringer om å bruke språkprogrammer som skal fremme norsk. Meldingen har heller ingen referanser til kunnskap om flerspråklighet og morsmål.

Denne lesningen står kontrast til det Kultur- og likestillingsminister Abid Rajas ord på et seminar om flerspråklighet blant barn og unge i forrige uke. Raja fremhevet hvor viktig det er å verdsette flerspråklighet, og viste til egne erfaringer med å føle seg språkfattig både i minoritetsspråket og majoritetsspråket.

Jeg deler Rajas syn på flerspråklighet, men det ser ikke ut til at hans perspektiver er sammenfallende med den politikken som utformes i Kunnskapsdepartement. Jeg vil utfordre Raja og Skei Grande på å bli mer samsnakket om politikken som skal støtte opp om barns flerspråklighet.

Vi må kjenne barnets erfaringer

En plikt til å kartlegge alle barn før skolestart er ikke en god løsning på hverken å verdsette flerspråklighet eller få å la barna få være ulike sammen.

En språkkartlegging av norskferdigheter gir fattig kunnskap om et barns erfaringer og opplevelser, men det kan ta veldig lang tid. Barnehagene må lære barnet å kjenne og ta i bruk de ressurser som finnes rundt barnet. Det finnes mye kunnskap om godt arbeid som kan støtte barns morsmål, deres flerspråklighet og deres identitetsopplevelse.

Målet må jo være at Sheila og andre barn som går i barnehagen møter ansatte med denne kunnskapen.

Gi barn gode mestringsopplevelser slik som jeg opplevde i Nicaragua. Gi barna opplevelser som gjør at de føler tilhørighet og opplever en aksept for å være ulike sammen.

Da kommer også det norske språket.