Frivillig mekling i frontfaget førte ikke fram – varsler mulig storstreik

Fellesforbundet og Norsk Industri går som ventet til tvungen mekling for å lande årets lønnsoppgjør i frontfaget. De avbryter dermed den frivillige meklingen.

NTB NTB
Publisert Sist oppdatert

Tvungen mekling hos riksmekler Mats Wilhelm Ruland begynner onsdag. Klarer ikke partene å bli enige der, blir det storstreik fra 7. april.

Fellesforbundet har varslet at de i så fall tar ut over 14.000 medlemmer i til sammen 1345 bedrifter i streik. 

– Dette første uttaket vil bidra til en effektiv streik som vil ramme arbeidsgiversiden hardt. Skulle vi ende i konflikt vil det fortløpende komme flere uttak, sier leder i forbundet, Jørn Eggum. 

Han understreker samtidig at målet er å komme til enighet.

På overtid

Frontfagsoppgjør går som oftest til tvungen mekling.

Slik oppgjørene har utvikles seg de senere årene, er det nesten blitt tradisjon for at den reelle og avgjørende meglingen foregår på overtid, utover natten søndag og ofte til langt utpå søndagen.

Fellesforbundet har i år gått inn i oppgjøret med krav om blant annet reallønnsøkning og etter- og videreutdanningsreform.

Frontfagsmodellen

Hva er det? Konkurranseutsatt næringsliv forhandler alltid først av lønnsoppgjørene. Dette kalles frontfaget, og i praksis er det ansatte i industrien. Resultatet herfra skal være en norm for lønnsveksten i alle de andre forhandlingsområdene. Hvis denne frontfagsrammen blir 3 prosent, bør ikke resultatene i de andre oppgjørene ende så langt over eller under 3 prosent.

Hvorfor gjør man det slik? I praksis betyr det at de konkurranseutsatte næringene legger stramme føringer for resten av lønnsoppgjørene. Slik unngår man at lønnsveksten i disse næringene blir høyere enn det bedriftene tåler. Da må lønnsveksten være tilpasset den økonomiske situasjonen for de private bedriftene på forhandlingstidspunktet. Ved at konkurranseutsatt næringsliv får legge lista, skal det også sikre at de er konkurransedyktige i kampen om arbeidskraft.

Hva er bra med modellen? Store arbeidstakergrupper får nokså lik lønnsutvikling, så lønnsforskjellene i Norge er relativt sett små. Man mener modellen bidrar til lavere arbeidsledighet og høyere sysselsetting, og at den sikrer konkurransekraften i næringslivet

Flere saker fra NTB

ntb

skole lønnsoppgjør frontfagsmodellen fellesforbundet lønnsoppgjør 2024 ntb