Kritisk tenkning er et flott begrep, men forstår elevene våre hva det innebærer?

Skal vi lære elevene å tenke kritisk må vi først lære dem hva begrepene innebærer, bokstavelig og overført.

Publisert Sist oppdatert

Vi slår ofte om oss med ord og begreper som har stor betydning, men som ikke nødvendigvis er så enkle å forklare. Kritisk tenkning er et slikt begrep. Når nye offentlige dokumenter blir satt ut i livet, som nye læreplaner, er disse ordene og begrepene spesielt fremtredende. Grunnen til det er at de skal favne store overordnede verdier og fremtidsvisjoner. Skal vi lære elevene å tenke kritisk må vi først lære dem hva begrepene innebærer, bokstavelig og overført.

I en NRK-sak på radioen 29.01. 2020, går NAV Kristiansand ut med et varsko. De opplever at brukerne deres ikke forstår innhold og budskap i korrespondansen de mottar. Ordene de ofte er usikre på er behov, vedtak, henhold til, ytelser, jamfør og økonomi, som de helst bare vil kalle penger. Man kan godt forstå brukernes frustrasjon i en vanskelig situasjon – har jeg rett på ytelse eller ikke? Et annet spørsmål er hvor dette stammer fra.

Vi skal være forsiktige med å overføre slike meldinger med at dette en gang har vært elever med et dårlig ordforråd. Det ville vært en tendensiøs påstand, og variablene er for mange og usikre. Nyere resultater fra skoleforskning viser imidlertid at mangelen på grundig begreps- og ordforståelse kan omfatte mange, og det starter tidlig.

Innsikt i begreper og ord hviler på hvordan barn forstår det de leser. Leseforståelse dreier seg både om hvor teknisk flinke elevene er til ordavkoding, og hvordan de lytter. I perioden der den første leseopplæringen pågår, fra 1. til 7. klasse, har barna en rask utvikling i leseforståelse. De lærer seg grunnleggende ordavkoding, noe som er helt avgjørende for senere lytteforståelse. Mangler på det området vil kunne gi en følgefeil i det videre skoleløpet.

Flere studier peker i tillegg på at eldre elever bedre forstår tekster skrevet på et hverdagsspråk enn fagspråk.

Svært ofte forsøker de å relatere ord og begreper til deres egen hverdag og virkelighet. Det gjelder spesielt i litterære tekster der de med fagbegreper skal forklare innholdet, men også i sakprosatekster der frekvensen av lavfrekvente ord er høy. Hvis de ikke forstår begrepenes betydning, vil de nødvendigvis ha problemer med å skille ut essensen i teksten.

Resultatene fra PISA-undersøkelser i lesing blir møtt med stort engasjement hver gang. Resultatene fra 2018 er ikke et unntak. Ifølge rapporten fra undersøkelsen, viser det seg at én av fem femtenåringer skårer på lavest nivå av leseforståelse. Guttene hele 26 prosent.

Tankekorset rundt ordene og begrepene nevnt i NRK, er at disse faktisk er svært relevante og virkelighetsnære for elevene våre. De har nemlig behov for tilrettelegging, omsorg og forståelse, de kan ha vedtak om både 3.12 og tilrettelegging til eksamen og de kan ha krav på ulike type ytelser, som stipend og månedskort.

Dette forteller oss at vi lærere må fortsette å ha et bevisst forhold til bruken av fagbegreper og lavfrekvente ord i undervisningen. Språket er vårt viktigste redskap for å kommunisere og å tenke, og det meste av læringen skjer nettopp gjennom språket.