SERIE: Skolen etter korona-krisen

Lærer Eivind Espevik ved Nedstrand barne- og ungdomsskole.
Lærer Eivind Espevik ved Nedstrand barne- og ungdomsskole.

– Vi lærere kan bli flinkere til å legge til rette for elevmedvirkning

Elever svarer at de likte hjemmeskolens frie dagsplan, og foreldrene deres forteller om mer selvstendige barn med stor mestringsfølelse. Lærer Eivind Espevik mener korona-tiden har gitt skolen ny og viktig kunnskap.

Publisert Sist oppdatert

– Først og fremst har vi fått et viktig digitalt løft. Mange av løsningene, programmene og appene har vært tilgjengelig for oss før også, men nå var vi nødt til å ta dem i bruk, og jeg har inntrykk av at det har hevet kvaliteten på undervisningen, forteller lærer ved Nedstrand barne- og ungdomsskole i Tysvær kommune, Eivind Espevik.

Han er en av nesten 2000 lærere, foresatte og elever fra 1.-10. trinn i Rogaland-kommunen som har svart på en undersøkelse om hvordan de opplevde hjemmeskolen under korona-stengingen.

I studien, som er utført av stipendiat Mari-Ana Jones ved NTNU og professor Sara Bubb ved University College London, har også respondentene svart på hva de vil ta med seg tilbake til klasserommet.

– Det er en del av metodene jeg vil fortsette å bruke. Jeg vil benytte meg av Teams, det fungerer fint for kommunikasjon med elevene, der legger jeg også ut arbeidsplaner og elevene kan få raske tilbakemeldinger. Dessuten har jeg funnet ut at det har vært gøy å bruke spill som Minecraft og Flip Grip i undervisningen, forteller Espevik.

Les også: Kan korona-krisen bli en game-changer i norsk skole?

Digitalt løft

Tysværskolen var godt forberedt da korona-krisen inntraff. Alle elever og lærere er utstyrt med egen pc, og lærerne har fått mye opplæring og støtte i bruk av digitale ressurser.

Likevel svarer et stort flertall av dem at de har økt sin digitale kompetanse i hjemmeskole-tiden.

80 prosent av lærerne, 88 % av elvene på 1.-4. trinn og 77 % av elevene på 5.-10. trinn rapporterte om at de var blitt flinkere til å bruke digitale verktøy. For de yngste dreier det seg å lage dokumenter, lagre dem, laste opp og dele.

– Mange av elevene trekker også frem mulighetene for samarbeid, og at det nå vil være mulig å følge både undervisning og gruppeoppgaver selv om man ikke kan komme på skolen. Dette trekker også lærerne frem, forteller stipendiat Mari-Ana Jones.

Hva godt kan komme ut av korona-krisen?

I en serie artikler har Utdanningsnytt snakket med elever, lærere, foresatte og forskere om hva de mener norsk skole kan lære av måten man har drevet og driver undervisning på under korona-krisen.

Les alle reportasjene:

Fagfornyelsen i praksis

Hun tror erfaringene man har gjort seg nå vil komme godt med når de nye læreplanene skal rulles ut i norsk skole til høsten.

– Jeg vet at det er skoler og lærere som fortviler over at de ikke har kunne følge den planen de hadde for arbeidet med fagfornyelsen. Men sannsynligvis har de fått forberede seg i praksis, og er bedre skodd for både dybdelæring og tverrfaglighet enn noen gang, mener Jones.

Lærer Eivind Espevik er av samme oppfatning.

– Vi har fått tenke både utforskning, tverrfaglighet og dybdelæring. Leken er også en viktig del av de nye læreplanene, og der har vi nok også vært flinkere i perioden med hjemmeskole.

I studien svarer omtrent 70 prosent av alle respondentene at de har hatt mer kreative og spennende oppgaver på hjemmeskolen. Foreldrene i studien skryter av denne typen undervisning, og lærerne sier at de har opplevd både mer engasjerte elever og foresatte.

Mer elevmedvirkning

Espevik tror dette er verdt å merke seg.

– Jeg har en ambisjon om å være kreativ i hverdagen også, men hjemmeskolen tvang oss lærere til å tenke utenfor boksen. Ettersom vi ikke kunne overvære læringsprosessen på samme måte, måtte vi lage oppgaver som kunne løses på ulike måter, sier han.

– I undersøkelsen svarer mange av elevene at de, under hjemmeskole-perioden, likte å styre sin egen hverdag i større grad. Er det noe du har merket?

– Mange i min klasse har gitt uttrykk for det. Det er nok lettere å gjennomføre med hjemmeskole, enn når alle er samlet i klasserommet igjen. Men det heter i rammeplanen at elevene skal ha medvirkning og autonomi, og jeg tror vi kan bli flinkere til å legge til rette for det i de ordinære skoledagene. Elevene kan få være med å bestemme hvordan vi kan jobbe med temaer, og de skal jo også drive egenvurdering.

– Hva med timeplanen. Skroter du den nå?

– Helt frislepp er jeg ikke for, det er mange praktiske hensyn som også må tas.

Les også: Jeg skal jobbe for å bli en enda rausere og forutsigbar lærer

Selvstendighet og mestring

Mari-Ana Jones håper likevel lærerne lytter til elevenes tilbakemelding om hvordan dagene kan organiseres.

– Jeg tror lærere kan oppleve at de kan skape mer rom for læring ved å se på hvordan de organiserer skoledagen, sier hun.

– Mange av elevene trekker frem større fleksibilitet som en positiv opplevelse. De har likt å få mer ansvar, og muligheten til å jobbe ut fra en dagsplan, og ikke følge timeplanen slavisk slik de gjør på skolen. Elevene trekker også frem at de har fått mer kreative og praktiske oppgaver, også i teoretiske fag. Dette er ting de sier de gjerne vil ha mer av nå når de vender tilbake til skolene igjen.

Jones sier at også mange lærere i undersøkelsen svarer at foreldrene har fulgt opp barnas skolearbeid i større grad.

– Dessuten svarer to tredjedeler av foreldrene at de har fått mer innsikt i barnets læring og at de føler seg i bedre stand til å hjelpe barnet sitt med skolearbeidet, sier Jones.

63 prosent av de foresatte oppgir også at deres barn er blitt mer selvstendige. Og nen forteller om at barnet deres har opplevd mer mestring, og har fått større tro på seg selv.

– Jeg har en ambisjon om å være kreativ i hverdagen også, men hjemmeskolen tvang oss lærere til å tenke utenfor boksen.

Eivind Espevik, lærer

Jones oppfordrer lærerne til å ta med seg disse tilbakemeldingene og erfaringene når de nå er tilbake på skolene igjen.

– Jeg håper lærernes ser at det å fortsette å tenke nytt kan gi bedre læring. En av elevene jeg snakket med sa at koronatiden viser at man må tørre å tenke nytt. Det synes jeg var veldig godt sagt. Nå handler det om å våge å tenke annerledes, og ikke glemme erfaringene hjemmeskolen har gitt oss, mener hun.

Personvern og sikkerhet

Tysvær-lærer Eivind Espevik er stolt over hvordan lærerstanden har løst korona-krisen.

– Jeg har inntrykk av at lærerne tok utfordringene på strak arm, og har fått til det aller meste, sier han, men understreker at det har vært godt å komme tilbake til skolen igjen også.

- Det syntes nok både vi og elevene. En viktig del av læring er det sosiale. Og når man har elevene samlet er det enda lettere å sørge for at alle har noen å samarbeide med, og sikre at ingen faller utenfor.

Espevik er også opptatt av at dersom digitale løsninger blir permanente, må man gå enda bedre gjennom datasikkerheten og personvernet enn man rakk da skolene stengte.

- Da var Datatilsynet ute og sa at nå var det viktigste at alle brukte sunn fornuft. Det var nok nødvendig for å få på plass et tilbud raskt. Men dersom vi skal fortsette å bruke de digitale løsningene må vi gå nøye gjennom alt med liten skrift, og sørge for at sikkerheten er på plass.