SERIE: Skolen etter korona-krisen

Tror den tradisjonelle timeplanen kan være historie

Lengre økter, færre fag, mer digital læring og lange friminutt er noen av endringene forskerne ser for seg etter korona-stengingen.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg tror lærere, elever og skoleledere har lært mye de kan bruke i skoleutvikling fremover, sier Toril Aagaard, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Sammen med medieansvarlig i LUDO-prosjektet ved USN, Charlotte Beal, har hun begynt å se på erfaringene lærere, elever og skoleledere har gjort under korona-stengingen.

– Foreløpige studier tyder på at noen elever har lært mer under pandemien, andre mindre. Vi håper denne erkjennelsen minner lærere og foresatte om betydningen av å tilpasse opplæringen godt for elevene, enten de befinner seg i et klasserom eller på nett, sier Aagaard.

– Jeg traff en skoleleder som sa at lærere nå diskuterer hvordan de kan bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsplattformer til å tilpasse opplæringen bedre til elevers behov. Lærerne har oppdaget at digital teknologi kan brukes til å følge opp mindre grupper, enten de sitter i ulike rom på skolen eller andre steder, legger Beal til.

Skolen etter korona-krisen: – Mange lærere har nok brukt teknologien primært som en skrivemaskin

Hva godt kan komme ut av korona-krisen?

I en serie artikler har Utdanningsnytt snakket med elever, lærere, foresatte og forskere om hva de mener norsk skole kan lære av måten man har drevet og driver undervisning på under korona-krisen.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva lærerne kan ta med seg tilbake til klasserommet.

Les de andre reportasjene:

Har savnet klasserommet

Aagaard og Beal har hatt kontakt med både skoleledere og lærere.

– De første undersøkelsene som er gjort, støtter opp om inntrykket. Skoler og lærere har praktisert ulikt og dessuten hatt variert tilgang til digitale ressurser under pandemien, sier Aagaard.

Forskerne mener å se en forskjell mellom lærere i de ulike fagene.

– For eksempel har noen språklærere sagt at det ble lettere å observere elevenes språkkompetanse og at de fikk et rikere vurderingsgrunnlag enn de har vært vant til, sier Aagaard. Noe er likevel felles for lærerne, mener forskerne.

Skolen etter korona-krisen: Tror på en bedre hverdag for hjemmebarna

– De fleste lærere, på tvers av utdanningsnivå, har savnet å være fysisk samlet. Det er lettere å lese hverandres kroppsspråk og skape en leken og uformell tone i et fysisk rom. Dette er en verdi vi tror mange kommer å til å sette pris på nå når de igjen er samlet, sier Beal.

Endret timeplan

I Tysvær kommune i Rogaland har det allerede vært gjennomført en studie der 2000 elever, lærere og foresatte har svart på hva de mener bør tas med tilbake til klasserommet fra hjemmeskolen.

Mari-Ana Jones, stipendiat ved NTNU, har utført undersøkelsen sammen med professor Sara Bubb ved London College University. Jones forteller at mange av elevene trekker frem større fleksibilitet som en positiv opplevelse.

– De sier de har likt å jobbe ut fra en dagsplan og ikke følge timeplanen slavisk, slik de gjør på skolen. Elevene trekker også frem at de har fått mer kreative og praktiske oppgaver, også i teoretiske fag, sier Jones.

Både hun og Toril Aagaard mener timeplanen kan ha godt av en kritisk gjennomgang.

– Vi har lett for å ta tradisjoner for gitt. Det er sunt å reflektere over valg som ofte har større konsekvenser for elevers læring og trivsel enn vi gjerne tenker, sier Aagaard.

– Under covid-19 har lærere laget nye timeplaner. Mange har hatt lengre økter og færre fag per dag og lagt inn utvidet friminutt. Det å revurdere en struktur og trene seg på omstilling er alltid nyttig, mener Charlotte Beal.