Tror på en bedre hverdag for hjemmebarna

Eivor Johannessen gruet seg til en ny periode med hjemmeskolen for sønnen Colin (12). Nå håper hun at barn som har langtidsfravær i framtida, får samme opplegg som under korona-stengingen.

Publisert Sist oppdatert

– Nå er alt så bra. Oppfølgingen, opplegget og utstyret er så utrolig mye bedre, sier Eivor Johannesen.

I et hvitt rekkehus på Hundvåg i Stavanger bor hun med tre barn. Colin (12), Sofia (10) og Lucia (4). Klokka nærmer seg elleve. Første økt er gjennomført, lunsjen er spist, og det er «storefri».

Colin og Sofia tar på seg hjelmene og setter seg på syklene.

– Jeg gruet meg litt til denne perioden, sier Eivor Johannessen.

Hun har nemlig erfaring med hjemmeundervisning fra før. Og den er ikke god. I hele femte klasse fikk Colin undervisning hjemme, men den gangen var det ikke mye som fungerte, mener moren.

Nå har koronakrisen ført til at skolene har gjort store fremskritt, mener hun. Den oppfatningen deler også skolefolk Utdanning har snakket med.

Hva godt kan komme ut av korona-krisen?

I en serie artikler har Utdanningsnytt snakket med elever, lærere, foresatte og forskere om hva de mener norsk skole kan lære av måten man har drevet og driver undervisning på under korona-krisen.

I denne reportasjen har vi tatt for oss hjemmeskole.

I den første reportasjen var uteskole temaet:

"Tar med undervisningen ut"

I de neste reportasjene ser vi nærmere på:

I 2018 flyttet familien Johannesen til Hundvåg, men Colin fikk ikke plass på Storhaug skole, som er barnas nærskole.

– Lillesøster Sofia fikk plass, men skolen hadde ikke kapasitet til å ta imot Colin, forteller Eivor Johannessen.

Colin har lese- og skrivevansker og trenger ekstra oppfølging. Det ble forsøkt ulike løsninger.

– Han fikk plass på en spesialskole, uten at det fungerte noe særlig. Så da tok jeg ham hjem, sier Eivor.

Colin tilhørte fortsatt Storhaug skole, men for moren var det uklart hvem som hadde ansvar for sønnens skolegang. I et helt skoleår var Colin et av «hjemmebarna».

Utdannings kartlegging viste i 2018 at flere enn 22.000 elever i grunnskolen var borte i mer enn én måned i året.

Flere av barna og ungdommene var borte fra skolen i flere måneder om gangen. Årsakene til fraværet var blant annet fysisk sykdom, forhold på skolen og psykiske vansker.

– Overlatt til oss selv

Opplegget til hjemmebarna varierte, og flere foreldre meldte om at barn og unge mistet mye læring. Dette gjorde det enda vanskeligere å komme tilbake til skolen.

Også moren til Colin var bekymret for om han gikk glipp av viktig læring.

– Vi følte oss veldig overlatt til oss selv. Jeg fikk ikke noe opplegg, og han hadde ikke kontakt med nærskolen. Jeg var veldig usikker på om han lærte nok, sier Eivor.

I sjette klasse fikk Colin plass på en annen skole, med litt lengre skolevei.

– Det var veldig godt for ham å komme i gang med undervisning igjen. Jeg gjorde så godt jeg kunne, men det ble mye praktisk læring. Det vi fikk gjort her hjemme i femte klasse, var ikke godt nok, sier Eivor.

Da koronaviruset rammet landet og skolene ble stengt 12. mars, tenkte Eivor tilbake på året med hjemmeskole, på et år med jobb for å få skoleopplegg, oppfølging og utstyr.

– Men denne gangen er det ikke sånn. Nå er det jo helt fantastisk. Jeg har troen på at han lærer det han skal, sier hun og legger til:

– Jeg blir nesten irritert. Et helt år gikk Colin glipp av. Nå ser jeg jo at det er mulig å få til god fjernundervisning av elever.

Sofia (10) og Colin (12) har lengre friminutt enn vanlig, men når de tilbringes på to hjul, går de likevel raskere.
Sofia (10) og Colin (12) har lengre friminutt enn vanlig, men når de tilbringes på to hjul, går de likevel raskere.

Rektor: – Bratt læringskurve

Rektor på Storhaug skole, Camilla Tanem Hanevik, ønsker ikke å kommentere saken med Colins skolegang, men uttaler seg generelt om hjemmeskole.

– Generelt tror jeg vi har lært utrolig mye i denne perioden når vi ble tvunget til å tenke annerledes. Læringskurven har vært bratt for mange, både barn og voksne, sier Hanevik.

Rektoren tror koronastengingen har ført til at elever som kommer til å ha langvarig fravær fra skolen i framtida, vil få en bedre oppfølging enn i dag.

– Vi vil bruke mye av dette framover, både på skolen og hos elever som av ulike grunner ikke kan være på skolen over tid.

De første dagene var det utfordrende å få digital dialog med de yngste elevene.

– Vi har opplevd god dialog med elevene, vanskeligst hos de yngste, men etter hvert fikk vi videomøter og slikt med dem også. Vi har nå funnet en form som fungerer for de fleste, sier Camilla Tanem Hanevik.

- Hjemmeskole for framtida

– Mange av dem som ikke møtte på skolen, er nå en del av fellesskapet, sier Terje Stokke Nørving.

Nørving er lærer ved Haugjordet ungdomsskole i Nordre Follo og jobber 20 prosent som ressurslærer på Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (FIKS) ved Universitetet i Oslo. Han har lang erfaring med kursing av lærere og mener det lærerstanden nå har gått gjennom, er et krasjkurs i fjernundervisning.

– Lærerne har fått et løft. Nå er de drilla i digital undervisning, nettmøter, digital tilbakemelding og oppgaver som passer å løse på nett. Alt dette har de lært på utrolig kort tid, sier Nørving.

Ann S. Michaelsen jobber også som ressurslærer på FIKS, i tillegg til å være avdelingsleder ved Sandvika videregående skole. Hun mener også at fjernundervisningen har endret seg voldsomt.

– Da vi først startet distanselæring, møtte de fleste opp. Vi ser også at elever som før ikke har mestret skolen så godt, nå blomstrer opp. Med andre ord er det enkelte elevgrupper som klart profitterer på denne måten å lære på, sier hun.

Colin og mamma Eivor Johannessen i full gang med skoledagen ved bordet hjemme.
Colin og mamma Eivor Johannessen i full gang med skoledagen ved bordet hjemme.

– Bedre tilbud

På kjøkkenbordet på Hundvåg ligger bøker, Chromebook og en iPad. Linjaler, blyanter og viskelær har fått en liten pause mens barna er ute og har friminutt.

– Nå klarer Colin alt selv. Han har utstyret han trenger, får opplegg fra læreren og følger det, sier Eivor Johannessen.

Hun forteller at Colin setter på vekkeklokka selv og står opp til fast tid hver morgen.

– Han logger seg på nettet, følger med og gjør det han skal. Han har jo trening i dette her og er blitt veldig selvstendig, sier Eivor.

Lærerne til barna følger også tett opp.

– Colin liker å ha kontakt med læreren, og han er glad for nettmøtene de har. Det var noe han savnet veldig det året han var hjemme. Han følte seg nok veldig utenfor da, sier moren.

Hun er glad for at lærerne og skolene får denne erfaringen.

– Det var dette jeg ba om det året han var hjemme. Jeg trengte en læreplan, et opplegg for å levere inn arbeidet og digitale hjelpemidler. Nå har han det, og det fungerer jo så godt, sier hun.

Eivor håper dette kommer barn til gode.

Nå ser jeg jo at det er mulig å få til god fjernundervisning av elever.

Eivor Johannessen

– Barn som er hjemme av ulike grunner, trenger dette. Jeg er så glad for at lærerne nå ser mulighetene og gjør alt det de gjør. Det er ikke så mye som skal til for å lage et opplegg for barna som er hjemme, sier hun.

Moren som gruet seg til hjemmeundervisningen, er nå nesten mer fornøyd enn når barna går på skolen.

– Vi har det så fint. Barna lærer det de skal, ingen må rekke busser, ikke noe stress, og barna får varm lunsj hver dag, smiler hun, men legger til:

– Det blir godt når skolene åpner igjen. Barna savner skolen, lærerne og vennene sine.

– Klarer ikke begge deler

Ann S. Michaelsen mener en omorganisering må til dersom elever med langtidsfravær skal få det samme hjemmeskoleopplegget som under koronastengingen.

– Man kan ikke forvente at lærerne skal gjøre begge deler, både undervise dem som er på skolen og lage opplegg og følge opp dem som er hjemme. Sånne tilbud forsvinner nok når de andre er tilbake på skolen, sier Michaelsen.

Samtidig tror hun det er en nyttig erfaring skolens ansatte har fått.

– Korona-tiden har jo vist oss at vi kan nå en gruppe elever som vi ellers ikke når.

Ann S. Michaelsen

– Nå vet vi hvordan dette fungerer. Og kanskje kan vi på bakgrunn av dette få en større fleksibilitet i skolesystemet, sier Michaelsen.

Hun viser til Lied-utvalget som etterlyste nettopp en større fleksibilitet for å få flere gjennom videregående skole.

– Kravet til nærvær på skolen er kanskje ikke nødvendig for alle. Korona-tiden har jo vist oss at vi kan nå en gruppe elever som vi ellers ikke når, sier Michaelsen.