Er nasjonale prøver nyttig for elever som allerede har fått påvist dysleksi? spør Caroline Solem i Dysleksi Norge. Illustrasjon: Pixabay
Er nasjonale prøver nyttig for elever som allerede har fått påvist dysleksi? spør Caroline Solem i Dysleksi Norge. Illustrasjon: Pixabay

Hva måler nasjonale prøver?

Debatt: For elever med dysleksi som normalt får bruke hjelpemidler, oppleves leseprøven som et mareritt.

Publisert

Spørsmålet er: Er nasjonale prøver nyttig for elever som allerede har fått påvist dysleksi?

Marthe Akselsen i Utdanningsdirektoratet skriver at prøven ikke er laget for å rangere skoler, men for å drive skoleutvikling på alle nivå. Mange lærere sier at resultatene fra nasjonale prøver gir dem nyttig informasjon for å tilpasse opplæringen for sine elever. Men spørsmålet er: Er nasjonale prøver nyttig for elever som allerede har fått påvist dysleksi?

Elever med dysleksi har helt konkrete utfordringer med den tekniske siden av lesing. En av de tingene man tester ved utredning for dysleksi, er avkodingsferdighet, etterfulgt av tiltak, og deretter retesting av avkodingsferdighetene for å se om tiltakene hadde effekt. Vansker med avkoding som enkelt kan korrigeres med tiltak, er ikke dysleksi.

Elever med dysleksi har, og vil fortsette å ha, utfordringer med avkoding, men de kan utvikle gode leseferdigheter ved hjelp av blant annet lesestøttende teknologi.

Nasjonale prøver er ikke nyttige for elever med dysleksi

Under nasjonale prøver tillates ikke hjelpemidler under leseprøven. Når elever med dysleksi ikke får støtte til avkoding, vil det slå ut som dårlige leseferdigheter. I nasjonale prøver vil for eksempel manglende forståelse eller et dårlig ordforråd se likt ut som dårlige avkodingsferdigheter. Elevene vil bare skåre feil, uten at det gis informasjon om hvorfor de skårer feil.

Det er nettopp derfor nasjonale prøver ikke gir nyttig informasjon for disse elevene, selv om det kan gi nyttig informasjon om andre elever. Ved å tillate bruk av hjelpemidler kunne lærerne derimot fått nyttig informasjon om elevenes leseferdigheter. Det vil sikkert skape noen utfordringer i statistikkgrunnlaget, men akkurat det må det være mulig å løse.

Hva er leseferdigheter?

Det er gledelig å se at Akselsen sier at tiden er overmoden for å diskutere hvordan vi definerer å kunne lese.

Med en tradisjonell tolkning av leseferdighet vil man aldri kunne bli en god leser uten å ha gode avkodingsferdigheter. Men det som egentlig betyr noe, er vel hvor godt man forstår skriftlig tekst, hvordan man kan finne frem til riktig informasjon, og hvordan man leser for å lære. Det er disse ferdighetene som åpner muligheter i videre utdanning, i arbeidslivet og som samfunnsborger. Og disse ferdighetene kan en person med dysleksi utvikle hvis de får bruke hjelpemidler. Å bli god til å lese med hjelpemidler er en ferdighet i seg selv.