Forskerne er overrasket over mye utetid i barnehagene

Barnehagelærerne er ute med de minste barna 60–90 minutter daglig om vinteren. Det overrasker forskerne.

51 prosent av barnehagelærerne svarer at de er ute 60–90 minutter om vinteren med de minste barna. Og det er utenom sovetid, ifølge en studie tilknyttet Blikk for barn, et av de største forskningsprosjektene i norske barnehager.

Denne reportasjen var først publisert i Første steg nr. 3/2016 

 

Om studien

  • Delstudie i forskningsprosjektet Blikk for barn («Searching for qualities») om kvalitet i barnehagen for de minste (0-3 år) fra 2012 til 2016.
  • Undersøker barnehagelærernes holdninger til å være ute med barn, og hvordan verdier og prioriteringer påvirker arbeidet med barnas bevegelses- og sanseerfaringer og oppdagelser i naturen.
  • Over 800 pedagogiske ledere og 1100 foreldre i hele landet har deltatt.
  • 63 prosent sier de jobber med fagområdet kropp, bevegelse og helse og 1,7 prosent i liten grad.
  • 27 prosent sier de jobber med natur, miljø og teknikk i stor grad og 10 prosent i liten grad.

– Dette er overraskende tall, og de er mer ute med de yngste barna enn vi hadde trodd, sier Cato Tandberg. Han er forsker og studieleder ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved HiOA og har gjort studien sammen med førstelektor og forsker Karen Marie Eid Kaarby.

 

Tid framfor kunnskap

– Det kan se ut som det å være ute er bra nok. Vårt håp er at barna ikke bare er ute for å være ute, men at også tiden ute fylles med innhold som gir grunnlag for læring og undring, sier Tandberg.

– Vi ønsker ikke å melde oss på læringskarusellen, men når barna er så mye ute bør det være et bevisst personale som bruker situasjonene, som når barna ser sitt første snøfnugg eller kjenner vinden i ansiktet, sier Kaarby. Det gjør barnehagelærerne i større grad enn assistentene, viser forskning.

På spørsmålet om hva som er viktig for å jobbe ute svarer barnehagelærerne tid og nok personale. Materialer og kunnskap skårer lavt.

 

Større bevissthet

Forskerne håper undersøkelsen kan føre til en bevissthet om kvaliteten i interaksjonen mellom voksne og barn også i forhold til bevegelse og naturfag.

– Det å tilegne seg kunnskap om naturen og ha god fysikk må barna beherske for å bli lekekompetente. De som ikke kan klatre, eller hoppe faller lett utenfor leken, sier Kaarby. Hun mener det ikke er nok å ha klatrestativ, sklie eller matter, men at de må brukes systematisk.

– Når barna ser på en stein, eller et blad på bakken gjelder det å være der og snakke om det. De ansatte må kunne svare når barna spør, ellers slutter barna å spørre. Vi kan ikke bare være fornøyd med barn som undrer. Vi må tørre å drive det videre. Da blir det læring, sier Tandberg. Han understreker at barnehagepersonalet ikke trenger å kunne alt. Å vite hva slags trær og insekter som finnes i barnehagen er ofte nok.

 

Del kunnskap

Forskerne sier det ser ut til å være en kultur for å jobbe med motorisk utvikling for de yngste i barnehagen, men ikke med naturfag.

– Vi lurer på om det er i samlingsstunden barnehagene primært jobber systematisk med læring. Når så mange av de yngste barna er ute 1,5 timer daglig om vinteren er det viktig at tiden brukes til noe, sier Tandberg.

Forskerne understreker at noen barnehager gjør mye bra allerede.

– Barnehagelærerne bør dele sin kunnskap med øvrig personale, slik at alle har en omforent forståelse for hvor viktig interaksjon ute også er, sier Kaarby.

– Fortsett å være mye ute, våg å ta med faget ditt ut og bruk det. Mange gjør det allerede, sier Tandberg. Han påpeker at læring i seg selv ikke nødvendigvis er et mål, men å få erfaringer.

 

Stort uteareal

Norge skårer høyt på å ha store utearealer sammenlignet med andre europeiske barnehager.

Om sommeren sier 92 prosent at de er mer enn 90 minutter ute med de minste daglig.

– De tallene tror vi stemmer, og vi ønsker mer kunnskap om det pedagogiske innholdet i utetiden. Er det mer enn frilek, og er barna ute for å være ute? sier Kaarby.

 

 

Powered by Labrador CMS