Femteklassingene Jenny og Kristine, Liv Anne Slagsvold Vedum ved Naturskolen, sykehjemsbeboer Kari Engen (100) og kriminalomsorgens arbeidsleder Magne Fevang samles rundt det som spirer og gror i Finsal sanse- og skolehage.
Femteklassingene Jenny og Kristine, Liv Anne Slagsvold Vedum ved Naturskolen, sykehjemsbeboer Kari Engen (100) og kriminalomsorgens arbeidsleder Magne Fevang samles rundt det som spirer og gror i Finsal sanse- og skolehage.

Der lærdom og menneskekunnskap gror

I Finsal sanse- og skolehage på Hamar jobber skoleelever, sykehjemsbeboere og domfelte side om side.

Publisert

– Det er hyggelig å hjelpe til litt og ha litt å sjå på. Og å følge med på det som skjer, smiler Kari Engen (100) og griper tak i den lille hagespaden.

Den klokkeklare beboeren ved Finsal sykehjem er trillet ut i sansehagen. Nå er hun med på å gjøre klar jorda til planting i én av de til nå seks store kassene som er bygget av domfelte og dyrket av skoleelevene. Etter hvert skal de ha ni velfylte kasser med egenprodusert og – i ordets absolutte betydning – kortreist mat.

Finsal sanse-
og skolehage

Det er et samarbeid mellom Finsal sykehjem, Ridabu skole og skolefritidsordningen (SFO), Kriminalomsorgen, en rekke frivillige, Hamar naturskole, Statsforvalteren i Innlandet og Hamar kommune.

Hagen er et sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig urbant landbruk-prosjekt i Hamar.

– Trærne som står der, er plantet av oss, sier Jenny og Kristine, idet de peker mot epletrærne, kirsebærtrærne, plommetrærne og pæretrærne som står på rekke og rad.

Et utvidet klasserom Jentene går i femte klasse på Ridabu skole. De er to av elevene som bruker sanse- og skolehagen som undervisningsarena. På skolen har elevene et eget spirerom, der de kan så og forkultivere det som skal plantes. Jenny og Kristine har vært med og plantet to ganger. Normalt er det totalt to klasser som er med fra Ridabu, delt i grupper på 10–15 elever av gangen.

I kassene gror jordbær, sukkererter, tomater og urter. I dag er det basilikum som plantes i jorda.

– Finsal sanse- og skolehage er bærekraft i praksis – både sosialt, økonomisk og miljømessig. Alle bidrar med det man kan, i form av kompetanse, arbeidsinnsats, tilstedeværelse eller økonomisk bistand, forklarer Lise Urset.

Hun er fagleder for miljø og klima i Hamar kommune og leder for prosjektet.

Hagen skal gi økt livsglede for beboerne ved sykehjemmet. Samtidig skal den være en annerledes arena og et utvidet klasserom for elevene ved Ridabu skole og skolefritidsordningen.

I tillegg bruker Kriminalomsorgen sanse- og skolehagen til å tilby domfelte meningsfulle arbeidsoppgaver og samfunnsnyttig arbeid.

– Hagen skal bli en møteplass på tvers av alder og sosial tilhørighet, sier Lise Urset.

- Det er gøy at det skjer noe, sier Kari Engen, som er på trilletur i hagen sammen med hjelpepleier Ragnhild Ruud Bjertnes.
- Det er gøy at det skjer noe, sier Kari Engen, som er på trilletur i hagen sammen med hjelpepleier Ragnhild Ruud Bjertnes.

Se, lukte og være

Selv om bare noen få av de eldre klarer å hjelpe til med selve hagearbeidet, er det mye glede i å se på ungene og de domfelte som arbeider, understreker Ane Børresen, leder ved sykehjemmet.

– Særlig det å være sammen med ungene er viktig for de eldre. Og kanskje vår del i dette er å se, lukte og være til stede; ikke så mye graving og høsting. Men det å kunne gå ut for å smake og plukke seg et jordbær er jo sånn man gjør hjemme i sin egen hage. Og når det blir grønnsaker av det; kunne være med og spise det.

Liv Anne Slagsvold Vedum, formidler ved Hamar Naturskole.
Liv Anne Slagsvold Vedum, formidler ved Hamar Naturskole.

Undervisning i naturen

– Her er det mange som høster på ulike vis, istemmer Liv Anne Slagsvold Vedum.

Hun er formidler ved Hamar Naturskole. Den har ingen egne elever, men betjener klasser og grupper i skoler og barnehager i kommunen med praktiske opplegg i naturen. Målet er å styrke den faglige undervisningen der naturen kan brukes som undervisningsarena.

I undervisningen i sanse- og skolehagen bidrar Hamar Naturskole med pedagogisk veiledning til både lærere og elever ved Ridabu skole. Den dyrker urter, grønnsaker og bær som skal benyttes i mat- og helsefaget på skolen og til husholdningen ved Finsal sykehjem. Målet er at elevene skal få økt kunnskap om matproduksjon, få større forståelse av hva kortreist mat innebærer, dyrkingskunnskap og kunnskap om bruk av selvdyrket mat i matlaging.

– Hagen er tenkt som et utvidet klasserom for Ridabu skole. Den er ikke ferdig, og det er mest dyrkingsbiten som er i fokus nå. Men dette kommer til å bli en oase, forsikrer Slagsvold Vedum.

Hun kaller sansehagen et levende uteklasserom.

– Her kan elevene leke, lukte, føle, smake og arbeide med fag. Vi ser at elevene trives bedre når de får bruke hele seg.

Elevene har bidratt med å plante busker og trær, og tanken er at elevene i større grad får et eierskap til uteklasserommet ved å være med og opparbeide hagen.

– Vi har elever som aldri har tatt i jorda før. Her lærer de om veien fra frø til ferdig mat på bordet, sier Slagsvold Vedum.

Magne Fevang, arbeidsleder i Kriminalomsorgen
Magne Fevang, arbeidsleder i Kriminalomsorgen

Menneskemøter

De som jobber i sansehagen, er domfelte som enten avtjener bøtetjeneste i stedet for å betale eller sone i fengsel, har fotlenkesoning, er ilagt samfunnsstraff eller er ND-sonere (narkotikadom med domstolskontroll). Arbeidsleder Magne Fevang i Kriminalomsorgen mener hagen er en arena med meningsfulle arbeidsoppgaver og gode holdningsskapende samtaler.

– Det har blitt så mye mer enn å snekre, mure og slå gress. Det er alle disse møtene mennesker imellom som gjør dette prosjektet veldig spesielt. De domfelte har lite kontakt med andre voksne, eldre og unger. Her får de det, sier han.

Prosjektleder Lise Urset legger ikke skjul på at de hadde sett for seg vanskeligheter underveis med så mange ulike aktører. Men den gang ei.

– Det er bare hyggelige erfaringer. Alle er positive og bidrar med det de kan. Noen kommer med penger, fordi de ikke har nok folk, mens andre kommer med folk som trenger noe nyttig å gjøre. Dette prosjektet baner vei for at man kan samarbeide på andre områder også, tror Urset.

Tildelt KLPs Fremtidspris

Hamar kommune fikk tidligere i år Fremtidsprisen for 2021. Den deles ut av Kommunal Landspensjonskasse (KLP).I begrunnelsen trakk KLP frem samarbeidet mellom aktører som ikke samarbeider så ofte til vanlig: sykehjem, skole, kriminalomsorgen og frivillige organisasjoner. Målet om å gi økt livsglede for eldre og en annerledes læringsarena for skoleelever ble lagt merke til. Det ble også lagt vekt på at hagen er en arena med meningsfulle arbeidsoppgaver og samfunnsnyttig arbeid for kriminalomsorgen.

«Juryen la særlig vekt på at prosjektet tar opp i seg samspillet mellom flere generasjoner, men også mellom ulike grupper i samfunnet som kanskje ofte ikke har så mye med hverandre å gjøre» het det blant annet i begrunnelsen for prisen. I tillegg ble også prosjektets miljødimensjon trukket frem.

Det handler om å tørre å tenke nytt, mener hun.

– I kommunesektoren handler mye om strenge anbudsrunder og framdriftsplaner. I dette prosjektet er prosessen like viktig som det ferdige produktet, selv om vi selvsagt har noen rammer som vi skal holde oss innafor, sier Lise Urset.

Statsforvalteren i Innlandet har gitt til sammen 1,6 millioner kroner over tre år til urbant landbruk i Hamar kommune. I tillegg bruker kommunen egne midler og mye arbeidsinnsats.

Bli en del av fellesskapet

Lise Urset forteller at det ikke har vært noen nevneverdige utfordringer innad i prosjektet, men enkelte utenfor har uttrykt skepsis til at domfelte er med.

– Men blant de involverte i prosjektet, er ikke dét i fokus, understreker hun.

Kriminalomsorgen er ikke vant til positiv omtale, innrømmer Magne Fevang.

– Men dette er framtida for oss, og noe vi må utvikle videre. Det er mye utenforskap i samfunnet, men her er du en del av fellesskapet.

Powered by Labrador CMS