Kunnskapsminister Guri Melby (V) står på at regjeringen har lovhjemmel til å innføre nasjonalt "fritt skolevalg" i videregående.
Kunnskapsminister Guri Melby (V) står på at regjeringen har lovhjemmel til å innføre nasjonalt "fritt skolevalg" i videregående.

Melby: Regjeringen har lovhjemmel til å innføre nasjonalt "fritt skolevalg"

I et skriftlig svar til SV-leder Audun Lysbakken skriver statsråd Guri Melby (V) at regjeringen kan innføre nasjonalt "fritt skolevalg" uten at det kreves lovendring eller stortingsbehandling, så det skal gjøres.

Publisert Sist oppdatert

Verken opposisjonen eller de ti organisasjonene som i stortingshøringen i februar sa nei til nasjonalt "fritt skolevalg" blir dermed lyttet til. Regjeringen har fått avklart at de kan innføre ordningen uten å ta hensyn til inntaksmodeller vedtatt i fylkeskommunene.

– Regjeringen jobber nå med sikte på å fastsette overordnede regler om inntaksordning til videregående opplæring i forskrift til opplæringsloven – for å sikre et friere skolevalg. Etter forslaget må fylkeskommunene enten ha fritt skolevalg i hele fylket eller fastsette egne inntaksområder, skriver kunnskaps og integreringsminister Guri Melby i sitt svar til SV-leder Audun Lysbakken.

I et skriftlig spørsmål forrige uke ville han ha svar på hvilke juridiske vurderinger Kunnskapsdepartementet har gjort som har ført til konklusjonen om at de kan innføre en ny nasjonal inntaksordning i videregående skole kun gjennom å endre en forskrift i opplæringsloven, og uten at stortinget må involveres.

Han spurte også om KDs juridiske vurdering vil bli offentlig. Nå foreligger det skriftlige svaret fra kunnskaps- og integreringsministeren.

Hårreisende og arrogant

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg er oppgitt.

– Svaret fra Melby er hårreisende og arrogant. Regjeringen skal legge fram en ny inntaksmodell til landets videregående skoler som Stortinget ennå ikke har sett, og bruker en gammel votering på en modell som er forkasta som brekkstang for å tvinge igjennom et forslag som ingen vil ha, sier han og legger til:

– Men vi gir oss ikke. Sammen med lærere, elever og fylkene kommer vi til å kjempe imot innføringen av nasjonalt "fritt skolevalg" til siste slutt. Heldigvis står det avgjørende slaget om denne saken ved stortingsvalget.

Skuffet over Melbys omkamp

SV-leder Audun Lysbakken er skuffet over at Melby vil overkjøre fylkeskommunene.

– I svaret innrømmer statsråden at ordlyden i lovbestemmelsen er vid. Derfor er det ikke entydig hvordan den skal tolkes. At Guri Melby likevel sier at hun vil overkjøre fylkeskommunene, uten å involvere Stortinget, er uheldig.

Lysbakken legger til at selv om noe er lov å gjøre, er det ikke nødvendigvis det rette å gjøre. For da regjeringen fremmet forslag om karakterbasert inntak høsten 2019, var det massiv motstand fra elevene, lærerne og fylkeskommunene.

– Likevel tar Venstre-lederen omkamp. Regjeringen sier at de skal sende hele opplæringsloven på høring i 2021. Da skal vi stå klare til å kjempe for at det er de folkevalgte selv som skal få bestemme hvilken inntaksordning som fungerer best for deres fylke og deres elever, sier Lysbakken.

Les også: En seier for høyresiden, ikke for elevene

Les også: NHO står på sitt: Fylkene må få bestemme inntaksordning

Opplæringsloven gir hjemmel

Under stortingshøringen i februar mente KS at innføringen av en ny nasjonal inntaksordning ville kreve at opplæringsloven endres. Det er altså departementets lovavdeling uenig i.

– Kunnskapsdepartementet har vurdert spørsmålet om opplæringsloven åpner for å fastsette nasjonale regler om inntaksordning til videregående opplæring, i en forskrift til opplæringsloven. Departementet har kommet til at loven gir hjemmel for slike forskriftsregler, skriver Melby.

Hun viser til at departementet har en generell hjemmel i opplæringslovens paragraf 3-1 åttende ledd, til å fastsette forskrifter om inntak. Der står det at «departementet gir forskrift om inntak». Ordlyden er vid. Regler om hvordan elever tas inn til en videregående skole, for eksempel at karakterer skal være avgjørende, faller innenfor en naturlig språklig forståelse av ordlyden, skriver Melby.

Les også: Utdanningsforbundet om nasjonal inntaksordning: – Useriøst av regjeringen

Fylkeskommunene får ikke velge

Melby viser til at da opplæringsloven ble vedtatt, valgte man å ikke lovfeste den fylkeskommunale kompetansen til å velge skole, men åpnet for forskriftsregulering av inntaket. I forskrift til opplæringslovens kapittel 6 har departementet fastsatt en rekke regler om inntak til videregående opplæring. I § 6-2 har departementet bestemt at fylkeskommunen skal fastsette lokal forskrift om inntak og fastsatt hvilke regler fylkeskommunen skal gi forskrift om.

Melby skriver at regjeringen skal ha en prosess for å fastsette hvilke kriterier som skal ligge til grunn for slike inntaksområder.

Melby viser også til at Arbeiderpartiets forslag ikke ble vedtatt i april 2020. Aps forslag gikk ut på at «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om at fylkeskommunenes rett til selv å avgjøre opptaksmodell for videregående opplæring tas inn i opplæringslova.»

– Når regjeringen i 2021 skal sende et helhetlig forslag til ny opplæringslov på høring, vil vi se på om lovhjemmelen bør tydeliggjøres. Vi har et generelt mål om at bestemmelsene i loven skal være så klare som mulig. Selv om hjemmelen gir det handlingsrommet vi ønsker, vil vi vurdere om vi kan gjøre det klarere hva departementet kan gi forskrifter om, og hva fylkeskommunene skal kunne beslutte innenfor disse rammene, avslutter Melby.

Saken er oppdatert 3. desember med kommentar fra SV-leder Audun Lysbakken.