Karakterbasert inntak er ikke frihet, det er en tvangstrøye

Debatt: Hvor rettferdig er den såkalte konkurransen når vi vet at foreldrenes utdanningsnivå har en sammenheng med karaktersnittet elevene får?

Publisert

Selveste kunnskapsministeren kunne her om dagen fortelle at karakterbasert inntak til videregående skole, også misforstått som fritt skolevalg, handler om at «elevene må ta et aktivt valg på hva de vil i livet, og hvor mye de er villige til å jobbe for det». Vi fikk også vite at «Med flere valgmuligheter og mer frihet, kommer også mer konkurranse».

Det er godt mulig at kunnskapsminister Guri Melby vil ha en skole hvor vi skaper vinnere og tapere, for tross alt, alle kan ikke være vinnere i en konkurranse. Men jeg vil ha en skole hvor alle elevene er vinnere, ikke bare det mindretallet som får gode nok karakterer til å ha et reelt fritt skolevalg.

Da jeg i 2001 begynte på Bredtvet videregående skole, kom jeg i klasse med mange som ikke hadde valgt skolen. De hadde blitt plassert der fordi de ikke hadde gode nok karakterer til å komme inn på andre skoler. I løpet av det første skoleåret var det mange som falt fra, ble en del av drop-out statistikken. Da jeg i 2004 gikk ut fra videregående skole, var tre fulle klasser på mitt trinn blitt redusert til to ikke helt fulle klasser.

Les også: «Fritt skolevalg» virker ikke

I 2010 startet jeg i min første fulltidsjobb som lærer på Sogn videregående skole i Oslo. Det var en yrkesfagskole med stolte tradisjoner og stolte lærere. Men også her var det mange elever som ikke hadde valgt skolen. Det var enten den eneste skolen de kunne komme inn på, eller så hadde de blitt plassert der fordi der var det ledige plasser. Flere av dem hadde i tillegg lang reisevei, noen opptil en time, selv om de bodde i Oslo. Jeg husker fortsatt flere klasser som aldri var fulltallige. Ikke fordi elevene ikke ville det nok, eller ikke jobbet hardt nok, men fordi ikke alle har de samme omstendighetene i livet.

Rettferdig konkurranse?

Da må en spørre; hvor rettferdig er den såkalte konkurransen når vi vet at foreldrenes utdanningsnivå har en sammenheng med karaktersnittet elevene får? 22. august 2018 kunne vi lese i Aftenposten at «Ungdomsskoleelever med de høyest utdannede foreldrene, har et karaktersnitt som er over én karakter høyere enn barn av ufaglærte.» I Samfunnsspeilet 5/2014 fra Statistisk sentralbyrå kunne vi lese: «Barn av foreldre med grunnskole som høyeste utdanning har i gjennomsnitt 12 grunnskolepoeng mindre enn barn av høyt utdannede foreldre.»

Les også: Regjeringen vil innføre karakterbasert inntak i hele landet

Denne forskjellen finner vi ikke bare i standpunktkarakterer i ungdomsskolen, men også i resultatene på nasjonale prøver. Jo høyere utdanning foreldrene har, jo høyere mestringsnivå er elevene på. Og det stopper ikke der. Hvis man kommer så langt som til å begynne på høyere utdanning, er det blant studenter som har foreldre med kun grunnskoleutdanning, bare 40 prosent som fullfører en grad i løpet av ti år. Til sammenligning fullfører over 70 prosent av studentene med høyt utdannede foreldre en grad i løpet av ti år.

Sosial bakgrunn utgjør stor forskjell

Vi vet at sosial bakgrunn utgjør en stor forskjell i hvordan det går med elevene i utdanningsløpet. Vi vet dette, og likevel vil kunnskapsministeren ha karakterbasert inntak til videregående skole. Hun ikke bare vil ha det, men hun trer det ned over fylkeskommunene med tvang. Greit nok at man vil ha mer konkurranse, men da vil en også ha et utdanningssystem som er rigga til fordel for noen. Karakterbasert inntak til videregående opplæring er ikke frihet, det er en tvangstrøye.