Frykten for å feile vs. gleden over å være rektor

Til tross for at stadig flere pedagoger tar skolelederutdanning, ser vi at ledige rektorstillinger har gjentagende utlysninger før stillingene blir besatt. Hvorfor vegrer kvalifiserte søkere seg for å ta utfordringen?

 

Leser man stillingsannonser for rektorjobber, kan det se ut som om skoleeierne ønsker seg overmennesker. Leser vi mellom linjene skal rektor være administrator, pedagogisk framoverlent, innovatør, organisator, teambuilder, terapeut, veileder, jurist, økonom, fyrtårn, los og kaptein. Alt i en person!  Dette underbygges i St.meld. nr. 19 (2009-2010): «Forventninger til norske skoleledere er høye, og rektorene har fått mer omfattende oppgaver og ansvar de siste årene.»

 

Rektor

Vi kjenner en rektor, en rektor som starter arbeidsdagen sin kl. 04.30. Ofte. Denne rektoren tilhører den gamle garden og er rekruttert fra lærerstaben i sin tid. Bygd seg pondus i lokalmiljøet og skolen i over 20 år. Hun vet å sjonglere ballene. Hun ser sine ansatte, kjenner elevgruppene og møter foresatte med et profesjonelt ansikt. Kravene fra skoleeier er hun fullt oppdatert på, og følger lojalt opp oppgavene hun er pålagt. Skolens resultater offentliggjøres, og hennes skole vektes opp mot de andre i kommunen. Politikere krever sitt, de økonomiske rammene blir stadig strammere og pressen følger med. Men dette har hun gjort i mange år, og er rustet til å ta det som kommer. Alt går så lenge døgnet fortsatt har 24 timer. Ville hun ha søkt jobben som rektor ved sin skole dersom den ble utlyst i dag?

I St.meld. nr.19 (2009-2010) står det: «Desentralisering, ansvarliggjøring for elevresultater, iverksetting av nye reformer og nye tilnærminger til læring har bidratt til at rektorjobben nå er mer krevende og komplisert enn tidligere.» For å imøtekomme dagens forventninger, oppgaver og ansvar, tar stadig flere nytilsatte mellomledere og pedagoger skolelederutdanning for å være rustet til lederjobber i skolen. Det kan likevel se ut som om de vegrer seg for å søke rektorstillinger, til tross for at de har den faglige kompetansen som skoleeier etterspør.

 

Administrasjon vs. pedagogisk utviklingsarbeid

De som søker en rektorstilling er sannsynligvis mer enn gjennomsnittlig interessert i skole og skoleutvikling. Det kan være at mange krevende administrative oppgaver og forvaltning virker skremmende for en pedagog, og at man er redd for at dette skal være hemmende på det pedagogiske utviklingsarbeidet. Noen vil kanskje frykte at elevenes læring ikke blir jobbens hovedfokus.

Intensjonen med en lederutdanning er blant annet å styrke potensielle søkere til å bruke sin kompetanse og sitt engasjement for elevers læring på en konstruktiv måte som leder. En vil kunne hevde at en leder må mestre å sjonglere mellom de ulike oppgavene og prioritere riktig. Det kan likevel se ut til at mange ikke har tro på at de skal klare dette i praksis, og at de opplever at de kommer til å sitte igjen som forvaltere framfor innovatører innen pedagogisk utviklingsarbeid.

 

Mål- og resultatstyring vs. autonomi

Tidligere måtte rektor stå til rette for skolesjefen, men hadde stor frihet til å legge egne normer og verdier i sin jobb og på sin skole. Tidlig på 90-tallet kom et skifte i måten å styre norsk skole på. I mange kommuner ble 2-nivå-modellen innført, skolesjefen ble borte og rektorene ble enhetsledere ved egne skoler. Senere kom Norsk kvalitetsvurderingssystem (NKVS) og mål- og resultatstyring ble en gjeldende styringsform. Skolens resultater og brukerundersøkelser, som rektor skal stå ansvarlig for, er i dag til en hver tid åpent for innsyn fra offentligheten. Rektor må være særdeles tykkhudet, og kunne tåle belastingen som kommer dersom målene ikke blir nådd.

 

Innsats vs. lønn for strevet

Stillingsannonsene viser at skoleeiere søker etter rektorer med god kompetanse og relevant erfaring. Her snakker vi om kandidater med mange års høyere utdanning og flere års erfaring som pedagoger. Det ligger i kortene at en lederstilling er krevende, både i form av tid og arbeidsmengde. Går du inn i rektorjobben, er det med øynene åpne for at det blir lange dager og komplekse og krevende oppgaver. Det som gjør denne lederjobben spesiell er at «alle» mener noe om skole og om jobben du som rektor gjør. Dette være seg ansatte, elever, foresatte, besteforeldre og lokalsamfunnet forøvrig. Som rektor er du skolens ansikt utad, og du må stå til ansvar for alt som skjer i skolen.  Samfunnet sender deg det kjæreste de har – barna sine – og viser deg som rektor en enorm tillit. På den andre siden har samfunnet enorme forventninger til rektor og skolens personale, og de har sterke meninger om hvordan jobben gjøres. Mandatet kan for mange kanskje bli for overveldende.

Læreryrket er kvinnedominert og har mange «flinke piker».  Flinke piker skal klare alt, gjøre jobben grundig og forskriftsmessig, de setter av tiden som trengs, holder seg faglig oppdatert, har engasjement, er samvittighetsfulle og har hjertet med seg i det de gjør. De burde være perfekte til rektorjobbene, hvis vi ser på stillingsannonsene.  Hvorfor står ikke flinke piker i kø som søkere? Tør ikke flinke piker ta på seg denne oppgaven? Det kan være at frykten for ikke å mestre jobben og alle kravene, er større enn lysten på karriere. Er arbeidsoppgaven så stor og overveldende at man ikke ser for seg et liv utenfor skolen, kan dette være en av grunnene til at flinke piker velger en tryggere og mindre presset hverdag. De burde kanskje oppfordres til å ha større ambisjoner og tro på egne ferdigheter, slik at frykten overvinnes av lysten til å ta fatt på nye utfordringer.

Ikke bare kvinner uteblir fra søkerlistene, det er heller ikke mange menn som søker seg til jobben som rektor. Tradisjonelt sett er menn mer opptatt av å gjøre karriere innen sitt yrke enn kvinner. Vi undrer oss derfor over om dette er en lederjobb uten oppgaver som tiltrekker seg mannlige søkere, eller om det er andre årsaker til at dette ikke er en attraktiv lederjobb for menn. Det kan også stilles spørsmål rundt statusen til rektorjobben. Ser vi på rektors lønn, viser den at rektorjobben muligens ikke har den statusen som tiltrekker seg søkere med gode kvalifikasjoner og høye ambisjoner for egen karriere. Det kan være at høyere lønninger ville tiltrukket seg flere søkere, men slik det er i dag må en rektor kanskje være mer drevet av idealisme enn av lønnslippen.

 

Stilling ledig

Vi kjenner en lærer, en lærer som er i gang med skolelederutdanning etter mange års erfaring i skolen. Hun er «flink pike», har stor arbeidskapasitet og er opptatt av elevenes læring og utvikling. Hun klarer å løfte blikket fra hverdagens mange oppgaver, og engasjerer seg i skolens utviklingsarbeid. Nå er skolens rektorstilling snart ledig, og hun vurderer om hun skal søke. Tør hun? Kommer hun til å bli spist opp av alle de administrative oppgavene eller blir det tid til å være den gode pedagogiske leder for elever og ansatte? Vil hun kunne klare å stå i presset som kommer fra alle kanter? Er hun rett kvinne til å lede fremtidens skole? Og er det dette hun vil bruke tiden sin på? Ja, kanskje skal hun la muligheten for å lykkes som rektor overvinne frykten for å feile…

 

Hvorfor vegrer kvalifiserte søkere seg for å ta utfordringen?

Vi tror ikke det finnes noe enkelt svar på dette spørsmålet, ellers ville skoleeiere landet rundt tatt grep allerede. Vi tør likevel hevde en påstand om at rektorrollen inneholder for mange funksjoner til at alle kan utføres på en optimal måte. Rektors hovedoppgave er å være pedagogisk leder, slik at skolen gir best mulig læring for alle elever.

Denne oppgaven bør rektor dele oppgavene med de andre på skolen - avdelingslederne, lærerne, konsulentene, miljøterapeuten, IKT-ansvarlig og assistentene. Skolen må fungere som et team hvor alle bidrar og har tillit til hverandre – med rektor som los og kaptein.

 

  • Anne Kristin Eek, Eva Cathrine Rutle, Iren Sveistrup & Mona Melgård Strømmen er mastergradstudenter fra Utdanningsledelse ved UiO.