Foto: Maja Ljungberg Bjåland.
Foto: Maja Ljungberg Bjåland.

Mangler 700 lærerårsverk for at alle skoler oppfyller lærernormen

Skolene fylles opp med langt flere lærere etter innføring av lærernormen. Frykten for mer bruk av ukvalifiserte lærere ser ikke ut til å ha slått til.

Publisert Sist oppdatert

Det kommer fram i en ny analyse om effektene av lærernormen gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Dette er noen av funnene:

  • Det er en stor økning i antall lærerårsverk ute i skolene de to siste årene.
  • Det mangler fremdeles rundt 700 lærerårsverk for at alle skolene skal oppfylle lærernormen.
  • Men lærertettheten har økt betydelig også blant skolene som ikke oppfyller lærernormen. Denne utviklingen er særlig stor blant skolene som lå lengst unna normen i utgangspunktet.
  • Lærernormen påvirker de store kommunene og store skolene mest. Blant kommunene med størst andel skoler (mer enn 40 prosent) som ikke oppfyller normen, finner vi de åtte mest folkerike kommunene: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Drammen og Asker.

Les også: Debatt. Mindre klasser må bli den nye normalen i skolen

Ikke mer ukvalifiserte

– De fleste skolene oppfyller nå normen, men det gjenstår noe, særlig i de største kommunene, sier Astrid Marie Jorde Sandsør, NIFU-forskeren som har ledet arbeidet med rapporten.

Slik ser utviklingen ut for andelen skoler som ikke oppfyller lærernormen:

PS: Normen ble skjerpet fra høsten 2019, derfor er det to oppføringer for skoleåret 2019/20. Den som er markert med stjerne tar utgangspunkt i normen før den ble skjerpet og er dermed sammenlignbart med årene før. Siste kolonne er andelen som ikke oppfyller den skjerpede lærernormen som kom høsten 2019.

Tallene viser heller ikke at andelen ukvalifiserte lærere øker, noe mange fryktet da normen ble innført.

– Hvis vi hadde sett en økning, ville det antydet problemer med rekrutteringen. Men det ser vi ikke så langt, sier Sandsør.

Rekrutteringsutfordringer i storkommuner

Det er storkommunene Oslo, Stavanger og Bærum som sliter mest med å oppfylle normen på alle skoler. Tallene fra høsten 2019 viser at 48 prosent av skolene i Oslo ikke oppfylte den skjerpede normen på 15 elever per lærer på 1-4. trinn og 20 elever per lærer på 5-10. trinn.

– Men mange av disse skolene ligger ganske tett opp mot normen. Tidligere var det langt flere skoler i hele landet som var langt unna å oppfylle normen, men nå ligger de fleste ganske nære, sier Sandsør.

– Så det ser ut som skoleeierne har jobbet godt med dette?

– Ja, absolutt.

Halvparten i Oslo og Bærum mangler lærere

Slik er situasjonen i storkommunene med andel skoler som ikke oppfyller lærernormen:

(Kolonne 4 er med den skjerpede lærernormen som kom høsten 2019, mens kolonne 3 er med den gamle lærernormen som er sammenlignbar med årene før.)

Et stort sprik mellom kolonne 3 og 4 tilsier at mange skoler er svært nære å oppfylle også den skjerpede lærernormen.
Et stort sprik mellom kolonne 3 og 4 tilsier at mange skoler er svært nære å oppfylle også den skjerpede lærernormen.

Lærertørke neste år

Neste år vil det imidlertid bli lærertørke på arbeidsmarkedet. Grunnet omlegging til femårig lærerutdanning, vil det komme svært få nyutdannede grunnskolelærere i 2021. De nyutdannede grunnskolelærerne fyller opp mot 2000 lærerstillinger i norske skoler hvert år.

Sandsør sier det er nesten utenkelig at mangelen på nyutdannede neste år ikke vil ha noe å si på kort sikt.

– Lærernormen har ført til økt lærerrekruttering. Inntil videre ser det ut til at skoler klarer å få tak i nok lærere, men stillinger skal erstattes også neste år. Alle steder som i dag har problemer med rekruttering, også uavhengig av lærernormen, vil sannsynligvis få enda større vansker neste år, sier Sandsør.

Om rapporten

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) evaluerer norm for lærertetthet i perioden 2019-2022. Dette er den tredje rapporten de kommer med.

De har analysert tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og de har gjennomført en spørreundersøkelse blant skoleeiere og skoleledere.

Om lærernormen

Da normen ble innført høsten 2018, ble det stilt krav om at det maksimalt skulle være 16 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.–4. trinn og 21 elever per lærer på 5.–10. trinn.

Fra høsten 2019 ble normen innskjerpet, da med et krav om maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn (Innst. 2 S, 2017–2018).

Kilde: Utdanningsdirektoratet.

Les også: Politikere i Fredrikstad vil bryte lærernormen

Mindre bruk av assistenter

I den nye analysen har NIFU også gjennomført en spørreundersøkelse blant skoleeiere og skoleledere. De har sett på svarene fra 505 skoleledere og 89 skoleeiere.

De svarer at de ekstra lærerne som rekrutteres for å oppfylle normen, i hovedsak benyttes til å styrke eksisterende grupper og til å styrke basisfagene. Skolene bruker blant annet mer ressurser på intensivopplæring for elever på 1. til 4. trinn.

80 prosent av skolelederne og 70 prosent av skoleeierne i spørreundersøkelsen oppgir at normen i noen eller stor grad har fungert. Flere er imidlertid kritiske til at handlingsrommet til skoleeieren og skolelederen blir redusert med lærernormen, og at det ikke alltid er til elevenes beste.

I analysen finner forskerne også at assistentbruken går ned på skolene som har ansatt flere lærere på grunn av norm for lærertetthet. Ifølge NIFU kan det tyde på at skolene kutter i andre utgifter ved å redusere bruken av assistenter.