Musikkens betydning for trivsel og læring

Stor studie viser at musikk og andre kreative virkemidler kan bedre både læringsmiljøet og de akademiske prestasjonene.

Publisert Sist oppdatert

Ifølge læreplanen i musikk skal elevene «få erfare at musikk kan bidra til livskvalitet», og at «egen stemme betyr noe i fellesskapet».[1] De samme målene kan man også oppnå når musikk integreres i barnehagehverdagen, fagundervisningen, lesemetodikken og voksenopplæringen.

Sang hjelper barn, unge og voksne til å overvinne frustrasjoner og uro, og opplevelsen av tilhørighet styrkes.[2] Musikkaktiviteter har en positiv effekt på engasjementet og kan gjenoppbygge en ødelagt skolemotivasjon. Musikk har potensial til å bedre selvfølelsen, selvtilliten og humøret.[3]

En stor UNESCO-studie, ledet av Anne Bamford, omfattet rundt 40 land. Studien viste at musikk og andre kreative virkemidler kan bedre både læringsmiljøet og de akademiske prestasjonene.[4] Rapporten framhever Finland som et foregangsland. Her underviste man alle fag ved hjelp av estetiske aktiviteter, slik at kreative innfallsvinkler fylte 80 prosent av skoletida.[5] Kan dette være en av faktorene når det gjelder finnenes gode faglige prestasjoner?

Les også: Musikkens verdi for flerspråklige barns andrespråk i barnehagen

Barn fra hjem med lav sosioøkonomisk status har ofte størst fordel av et kunstfagrikt pensum, skriver Matthew Stensrud. Blant annet minker sjansen for at de havner i risikofylt atferd.

We cannot afford to lose the arts in our schools — especially high-need schools. Whether it is an eight-year-old English language learner using music to increase their language comprehension or a 12-year-old participating in after-school theatre instead of getting into drama on the streets, the arts are an important piece of a child’s educational experience.[6]

En gigantisk snuoperasjon ved hjelp av musikk

Feversham Primary Academy er en kombinert barnehage og skole i Bradford i England. Bradford ble i 2015 kåret som den minst attraktive britiske byen å bo i. På skolen opplevde man massive problemer, både sosialt og faglig. Barnas prestasjoner lå på et uakseptabelt nivå. Dette kom blant annet av manglende stimulans i hjemmene. I tillegg hadde 90 prosent engelsk som andrespråk. Men det var ikke bare barna som hadde utfordringer: Lærerstaben var umotivert og kjente på håpløshet.[7]

I 2012 ble det klart at en voldsom snuoperasjon var nødvendig, skulle barna gå ut av sjetteklasse med en reell sjanse til å komme seg videre i livet. Musikklæreren Jimmy Rotheram la fram en visjon han hadde: Man skulle tro at barnas trivsel og læringskurve kunne bedres dersom man bygde opplæringen rundt musikkaktiviteter. Tja, hvorfor ikke? Når man var på bunnen, kunne det bare gå én vei, og det var oppover. Lederskapet var villig til å gi musikken en sjanse til å vise hva den var god for. Rotheram ble ansatt som musikkoordinator og satte i gang et veloverveid treningsopplegg bygd på Kodálys metoder. I tillegg fikk alle elevene tilbud om gratis instrumentalundervisning. Opptil åtte timer per uke boltret de seg i musikkrommet. En dramalærer ble også ansatt, og barna ble dratt med inn i skuespillets magiske verden.[8]

Det var en krevende omveltning i starten. Mange lærere nølte med å hengi seg til det nye programmet. Men Rotheram gjorde et kunstgrep: Han la opp til at lærerne skulle følge barnegruppene sine inn i musikkrommet. Her ble de med, både som tolærere og som observatører. Gjennom alle disse ukentlige møtene med musiske virkemidler fikk de troen på tiltaket, og de fikk musiske redskaper med seg tilbake til klasserommene og barnehagen.

Inspirasjon kom også fra myndighetenes side. Hele Storbritannia var i gang med en snuoperasjon på lesefronten, blant annet fordi minst fem millioner voksne var funksjonelle analfabeter. Man innså at mange barn ikke fikk tilstrekkelig hjelp til å bli fonembevisste og danne koblinger mellom lyder og symboler via den rådende «lyskastermetoden», der barna blant annet ble trent opp i å gjette på ord ut ifra kontekstuelle holdepunkter. De nye læreplanene vektla spesifikk og systematisk trening i fonem–grafem-kobling (phonics). Allerede i barnehagen skulle barna bli kjent med lydene i språket bl.a. via av sanger som framhevet dagens språklyd.[9] Da ble det mye sang til sammen i barnehagen og på de laveste trinnene ved Feversham!

Man satte i gang med ukentlige samlinger i gymsalen. Foreldrene ble også invitert til å bivåne dramaforestillinger og felles sang og musisering. På seks år havnet skolen blant de ti prosent beste i Storbritannia i engelsk og matematikk. De barna som hadde fulgt det nye systemet lengst, var blant de ett til to prosent beste. Myndighetenes grundige Ofsted-rapport fra 2019 tolker det gode læringsmiljøet og de svært høye resultatene – både sosialt, moralsk og faglig – som utslag av det motiverende pensumet.[10]

Ikke bare skoleprestasjonene, men også sosiale ferdigheter – som turtaking, gruppeledelse og det å følge en leder – blir oppøvd via musikken. Gjennom musikken engasjeres barna på sjelsnivå, ikke bare intellektuelt, sier Rotheram. Musikk – ikke engelsk og matematikk – er Feversham skoles kjernefag.[11]

Høsten 2019 besøkte jeg Feversham barnehage og skole i fire dager. Jeg fikk oppleve musikktime fra treårsalderen til sjette trinn. Jeg observerte den lek- og sangbaserte fonemtreningen i barnehagen og det rytmebaserte programmet for dyslektikere, basert på Katie Overys forskning. Fordi en del barn med språkvansker og dysleksi strever med å registrere stavelsenes varighet og trykk, kan de bli hengende etter mht. språkbevissthet, lesing og staving. På musikkfronten har de samme barna problemer med å klappe en rytme eller holde takten. Dette var et påfallende trekk hos dyslektikerne jeg observerte, men musikk- og fonemtreningen hadde gitt store utslag på barnas ferdighetsutvikling.[12]

Les også: Helene Bøksle fikk aldri nok musikk i barnehagen

Det som slo meg mest disse dagene, var den begeistringen, iveren og entusiasmen som preget både timer og friminutt. Elevene viste et stort engasjement i alle slags timer. Det er vanskelig å tenke seg hvordan det kunne ha skjedd uten den lekne og kreative atmosfæren som preget barnegruppene. Rotheram er enig: Det er den samme lærerstaben, de samme hjemmeforholdene og de samme læreforutsetningene som før. Det som først og fremst har endret seg, er vektleggingen av musikk og drama. Både lærere og elever har fått en sterk motivasjon og drivkraft som det ikke var spor av for sju år siden.[13] Også Ofsted-rapporten og studien Arts-rich schools understreker denne opplevelsen av engasjement og entusiasme ved Feversham Primary Academy.[14]

Læring via vers i egen praksis og forskning

Gjennom egen praksis og forskning har jeg utviklet metoden Fokus – språklydsanger med oppgaver. Helhetslesemetoden til Jørgen Frost og artikulasjonsbevissthetstreningen til Vebjørn Skjelfjord er her koblet sammen via musikk. Det fins 77 innspilte sanger til leseopplæringen og 25 til engelskopplæringen som elevenes arbeid tar utgangspunkt i. Hver sang er knyttet til et aktuelt fokus i språkinnlæringen, og gjennom bearbeiding av sangtekstene lærer barna skriftspråkets mønstre. Her er et eksempel på ei arbeidsøkt med en andreklasse som nettopp har fullført bokstavprogresjonen:

Klassen er i gang med /ŋ/ skrevet med NG. Timen starter med en analyse av artikulasjonen: «Hva gjør tunga når vi sier /ŋ/? Jo, tungeryggen presses opp mot ganen så vi nesten svelger tunga! Hvor kommer lufta ut, da? Gjennom nesa, ja! For tunga stenger for inngangen til munnen. Se, her er lydskrifttegnet: ŋ. Det ligner på en n med en krok på. Men bøy hodet og se på det opp–ned! Hva slags bokstav ligner det på nå? Ja! Det er en G! Til sammen blir det nG, og NG er det vanligste symbolet for /ŋ/. Denne lyden har jo ikke sin egen bokstav i alfabetet. Vi kaller den for en bokstavløs språklyd.»

Barna får komme opp på tavla og forklare mnemoteknikken og notere lydskrifttegnet. Etterpå synger de språklydsangen høylytt, med støtte av innspillingen. De fleste barna har lært sangen utenat i hjemmelekse. De synes det er en morsom tungegymnastikk. Læreren holder opp de to illustrasjonene mens de synger. Sangen har egen melodi, men fungerer på Nøtteliten-melodien også:

ŋ med NG-vers

Det er sang og klang når fotgjengerne går.

Ingen henger rundt og slenger. Det er vår.

Ingen krangler. Alle rangler. Ingen trenger noen seng.

Mange gjenger springer ute. Alle unger drar i fleng

til de lange, trange svingene i by’n.

Ingen kiosker trenger stenge. For et syn!

Og pling og plang og ding og dang,

og med et sprang er ting i gang.

Og pengene forsvinner som et lyn.

Etter sangen snakker man om ukjente ord, og læreren skriver hvert uttrykk opp på tavla: fotgjenger, rangle, i fleng. Nå er det inndeling i grupper og utpeking av gruppeledere. Deretter fører lederne an til angitt stasjon. Barna setter i gang. Det er et yrende liv, men full konsentrasjon hos de fleste.

På puslestasjonen klipper barna opp noen linjer av sangteksten i bokstaver. De blander og pusler det sammen, alt i ett mens de nynner på sangen. Det går i et forrykende tempo. Noen barn sitter igjen med ubrukte lapper til slutt. Da får de hint: «Kanskje det er en stum bokstav her? Kan du ha hoppet over en av bokstavene i /ŋ/-symbolet? Mon tro om ett av ordene skal ha dobbel N?»

Dyslektikeren er en av de få som ikke har rukket å lære teksten skikkelig. Han strever med å lære utenat. Rett som det er, roper han ut: «Kan jeg få en sanger?» Så synger læreren den neste strofen han skal til med. For ham er det egentlig best å jobbe i par. Da blir det et stort driv og mange spennende diskusjoner om språk og skrift. Dessuten får han hjelp til å gjenkalle sangen.

Barna i den første gruppa begynner spontant å dele med hverandre hvor stor glede de har av CD-en med språklydsanger. Mange hører faktisk på den daglig og spiller den for venner som kommer på besøk. En elev kommenterer: «Kameraten min spør hver gang han kommer, om vi ikke kan sette på Toril-CD-en. Og han trenger det, altså, for han sliter skikkelig med lesing». To venner har hatt konkurranse om å avdekke hvilken lyd og hvilket symbol hver sang handler om. Andre har spilt skuespill til sangene. Ett av barna har ei lillesøster som lytter til sangene hver dag: «Hun kommer til å kunne alle sammen før hun begynner på skolen!» Turen går videre til neste stasjon, der sangen skal bearbeides på web.

Styrking av leseferdigheter via arbeid med språklydsanger

En kollektivt svak klasse styrket leseferdighetene via arbeid med språklydsanger gjennom andre semester i tredjeklasse. Ett barn var unntatt fra Carlstens leseprøve, men av de ti guttene som ble testet, økte lesehastigheten med 88 ord per minutt i gjennomsnitt. De åtte jentene økte hastigheten med 52 ord. Forståelsen var god. 13 av 19 elever utviklet seg fortere enn forventet utviklingstakt i forhold til normeringsgruppa på Ordkjedetesten. Barnas sammenkobling av «bokstavløse lyder» med symboler (ofte bokstavgrupper, som NG, RT, SKJ og KJ) bedret seg i tillegg mye.

En gutt utmerket seg med sin store iver etter å pusle språklydsanger. Han trengte to pulter for å få plass til alle bokstavlappene han la i løpet av 30 minutter. Lesehastigheten økte fra 65 til 250 ord i minuttet, og han fikk toppskår på leseforståelse. Høytpresterende gutter som hadde kjedet seg i det dårlige læringsmiljøet, ble møtt med forståelse på at de trengte utfordringer. De var de første som fikk prøve «diktreparasjon på PC». Her hadde sangteksten blitt til ei rekke med små bokstaver i Word. Barna delte opp i ord, markerte aktuelt symbol med feit skrift idet de sa lyden, satte stor bokstav og tegn og lagde diktform igjen. Dette likte guttene, og det hjalp på motivasjonen.[15]

Også med eldre elever har sang og musikk vært en katalysator for læring. Fire dyslektiske tiendeklassinger trengte et engelskspråklig løft. Alle kjente til musikalen Sound of Music. Jeg fikk en brite til å lese inn replikkene sakte og sang selv inn sangene, både i rolig og normalt tempo. Elevene trente på replikker og sanger hjemme ved hjelp av lydopptakene, og vi trente i timene. Parallelt med dette kreative arbeidet øvde elevene på sterke verb og hadde ukentlige prøver i å stave dem. Verbene var imidlertid ikke revet ut av løse lufta: De inngikk i replikker hentet fra musikalen, og elevene trente inn verbene via disse replikkene. Dette hadde overraskende stor effekt.

I mellomtida hadde vi øvd inn hele musikalen og spilt inn lydfiler som elevene fikk med hjem som et minne. Alle forbedret både muntlig og skriftlig karakter. Mestringsforventningene og selvtilliten økte også. Nylig fikk jeg epost fra den ene eleven, som jeg ikke har møtt på 13 år. Han hadde nettopp lyttet til opptakene våre og reflektert over hvor mye dette arbeidet hadde hjulpet ham med å lære engelsk tale og skrift – bare i løpet av ett skoleår. Nå kommuniserer han daglig på engelsk.

I fagboka Kreativ og begrepsbasert skriftspråklæring (Karstad, 2020) kan man sette seg mer grundig inn i teoriene og metodene som er beskrevet her, i tillegg til å skaffe seg oversikt over skriftspråklæring generelt.[16] Via en kode i boka får leserne dessuten tilgang til en omfattende nettressurs. Her fins lydfilene til de hundre språklydsangene, og hefter med illustrerte sangtekster. Her fins eksempler på oppgaver til sangtekstene og andre oppgavetyper. Her er grundige lærerveiledninger og kartleggingsmateriell mht. fonembevissthet, lesing, skriving og grunnleggende begreper, og her er mange ressurser for undervisning i grunnleggende begrepssystemer. Supplerende litteratur knyttet til temaene i de ulike kapitlene fins også. En metodebok om engelskopplæring og oppgaver til sangene blir det også tilgang til i løpet av vårsemesteret.

I forbindelse med koronapandemien ble det våren 2020 lagt ut en del sanger på nettressursen https://viavers.no – slik at elevene kunne lytte til sangene mens de studerte bildene og tekstene. I skrivende stund blir denne ressursen benyttet på småtrinnet så vel som i fremmedspråkopplæringen på universitetsnivå. Denne ressursen skal fullføres i løpet av 2021. I tillegg skal arbeidshefter til de ulike fokusene publiseres via samme kode som i fagboka, slik at hele materiellet kan lastes ned gratis.

Materiellet ble benyttet i femårige utviklings- og forskningsprosjekter i Hedmark for vel 10 år siden (se Karstad, 2011). Dette er nå under revisjon mht. layout. Uttrykket Via Vers er, med tillatelse, adoptert fra Ragnar Arntzens sangbaserte andrespråkbok med samme navn. Nettsida skal etter hvert omfatte flere områder, inkludert eldreomsorg, der via-vers-metodikk kan ha stor betydning.

Noter

[1] Utdanningsdirektoratet (2019).

[2] Wrangsjö & Trondalen (2012); Hallam (2015, s. 11, 14–15); Bjørkvold (1996).

[3] Hallam (2015, s. 14).

[4] Bamford (2011, s. 107; 108¸143; 109).

[5] Bamford (2011, s. 60).

[6] Stensrud (2016).

[7] Cairns et al. (2020); Shaw (2018); Eget firedagers skolebesøk i nov. 2019.

[8] Ofsted (2019); Cairns et al. (2020).

[9] Department for education and skills (2007); United Kingdom Government (2013); Rose (2009); NRK2 (2009).

[10] Cairns et al. (2020); Shaw (2018); Ofsted (2019).

[11] Cairns et al. (2020); Shaw (2018).

[12] Hausen, Torppa, Salmela, Vainio & Särkämö, (2013); Hallam (2015, s. 11); Overy (2003); Cairns et al. (2020).

[13] Cairns et al. (2020).

[14] Ofsted (2019, s. 5-6); Cairns et al. (2020).

[15] Karstad (2011, E-klassen). Pga. anonymisering kommer ikke kjønnsforskjellene fram i oppgaven.

[16] Karstad (2020).

Litteratur

Bamford, A. (2011). Arts and Cultural Education in Norway. Sammendrag på norsk av kartleggingen «Kunst- og kulturopplæring i Norge». Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Bjørkvold, J-R. (1996). Det musiske menneske. Oslo: Freidig forlag.

Cairns, S., Landreth, S., Lobley, E., Devlin, C. & Partridge, L. (2020). Arts-rich schools. London: Royal Society for the encouragement of Arts, Manufactures and Commerce (RSA).

Department for Education and Skills (2007). Letters and sounds: Principles and practice of high quality phonics: Primary national strategy. Reading: Storbritannia.

Hallam, S. (2015). The power of music: a research synthesis of the impact of actively making music on the intellectual, social and personal development of children and young people.

Hausen, M., Torppa, R., Salmela, V. R., Vainio, M. & Särkämö, T. (2013). Music and speech prosody: a common rhythm. Frontiers in psychology, 4, 566.

Karstad, T. (2011). Skriftspråklig ferdighetstilegnelse i begynneropplæringen: Evaluering av forsøk med FOKUS-metodikken - i lys av prinsippet tilpasset opplæring (Masteroppgave). Høgskolen i Hedmark, Hamar. Hentes fra https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/132710

Karstad, T. (2020). Kreativ og begrepsbasert skriftspråklæring. Oslo: Universitetsforlaget. https://www.universitetsforlaget.no/kreativ-og-begrepsbasert-skriftspraklaering-1

Kulset, N. B. (2012). Musikk og andrespråk: om musikk som verktøy i norskopplæringen av minoritetsspråklige førskolebarn. (Masteroppgave). Trondheim: Institutt for musikk, Det humanistiske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.

NRK2 (2009). Kan ikkje lese, kan ikkje skrive. Opprinnelig sendt på Channel 4 i 2008 med tittelen «Can’t read, can’t write.» Nasjonalbibliotekets kringkastingsavdeling har serien.

Ofsted (2019). School inspection report: Feversham Primary Academy, 9-10 April 2019. Manchester: UK government/Ofsted. Hentet fra https://reports.ofsted.gov.uk/provider/21/138867

Overy, K. (2003). Dyslexia and music: From timing deficits to musical intervention. Annals of the New York Academy of Sciences, 999(1), 497-505.

Patel, A. D. (2011). Why would musical training benefit the neural encoding of speech? The OPERA hypothesis. Frontiers in psychology, 2, 142.

Rose, J. (2009). Identifying and teaching children and young people with dyslexia and literacy difficulties: An independent report from Sir Jim Rose to the Secretary of State for Children, Schools and Families. Nottingham: DCSF Publications.

Stensrud, M. (2016, 15. august). What Students Have to Gain From the Arts. The Education Trust.

Shaw, D. (2018, 19. september). How a school in Bradford is beating the odds with music. BBC Stories. Hentet fra https://www.bbc.com/news/stories-45483930

United Kingdom Government (September 2010). The national curriculum in England: Key stages 1 and 2 framework document. Hentet fra www.gov.uk/dfe/nationalcurriculum

Utdanningsdirektoratet (2019). Nye læreplaner – grunnskolen og gjennomgående fag vgo. Oslo: Direktoratet.

Wrangsjö, B. & Trondalen, G. (2012). Barn, musik och hälsa; om självutveckling och känslohantering (s. 3–28). I Barn, musikk, helse, NMH-publikasjoner (trykt utg.) 2012:3; Skriftserie fra Senter for musikk og helse (trykt utg.) antologi nr. 5.