Musikkens verdi for flerspråklige barns andrespråk i barnehagen

Debatt: Musikk kan brukes som et felles språk som flerspråklige barn kan uttrykke seg gjennom.

Publisert

I denne artikkelen ønsker vi å løfte frem verdien av sang og musikk med flerspråklige barn, hvor også leken står sentralt. Etter mange års erfaring fra arbeid med flerspråklige barn i barnehagen ønsker vi argumentere nettopp for hvordan sang og musikk er viktig for utviklingen av flerspråklige barns andrespråk. Vi har begge jobbet i barnehager der samtlige barn har vært flerspråklige og dette er også en tematikk som har opptatt oss i tidligere arbeid (Barocsai, 2019; Belseth, 2011, 2016). Vi opplever at mange politikere og barnehageledere har stort fokus på at alle barn skal lære «godt nok» norsk før skolestart. Det finnes likevel ingen kvikkfiks på hvordan man kan gjøre dette. Høigård (2019) har i sin forskning pekt på fire aktiviteter som kan bidra til å styrke barns språkutvikling, og det handler i stor grad om musiske aktiviteter, den gode samtalen, samvær omkring i tekst og allsidig lek. Det er punktet til Høigård om musiske aktiviteter vi ønske å løfte i denne artikkelen.

Å lytte seg inn i språket

For å sette gang i diskusjoner knyttet til hvordan arbeid med sang og musikk kan styrke flerspråklige barns andrespråk ønsker vi å illustrere med en praksisfortelling:

Hassan er 4 år og har akkurat kommet til Norge som flyktning. Han er mye for seg selv og sliter med å komme inn i leken. I en fellessamling som vi har på storebarnsavdelingene synger vi og trommer på sangen «Oh alele». Sangen er bygget opp som en dialog der en sier en en setning og barna svarer med samme setning. Hassan er med i sangen og svarer sammen med de andre barna. I etterkant blir det hans favorittsang, som han ofte velger å synge gjennom dagen.

[1] Alle navn i denne artikkelen er fiktive.

Denne praksisfortellingen mener vi viser hvordan Hassan gjennom musikk blir inkludert i en felles musikklek. Her har musikk både en sosialiseringseffekt og at barna får samme lekereferanse. Samtidig kan barna være med, uavhengig av språkkompetense. De har utviklet samme referanser og derfor kan komme inn i leken. Gjennom musikken kommer de i sosial samhandling med andre barn (Barocsai, 2019). Dette er i tråd med Rammeplanen (KD, 2017), som sier at barnehagen skal gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap, og bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek.

Gjennom intervju av barnehagelærere har flere av disse fortalt hvordan musikk var med å bidra til gode relasjoner for flerspråklige barn, ettersom det ikke kreves mye språkkunnskap for å delta i musiske aktiviteter (Barocsai, 2019). Dette støttes også hos Høigård (2019), som sier at for flerspråklige barn kan det falle mye lettere å synge på norsk enn å snakke norsk. Rammeplanen (KD, 2017, s. 52) påpeker at personalet skal motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk (...) og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer. Her kommer en ny praksisfortelling som illustrerer hvordan barnas felles referanser tas med inn i leken:

Noor har gått noen måneder i barnehagen, og har ikke lært seg det norske språket enda. Hun er for det meste taus og bruker kun enkelte ord på norsk. Avdelingen hun går på bruker mye sang og musikk i samlingsstund og hverdagsaktiviteter. En dag synger hun spontant “Bæ bæ lille lam” med hele setninger, mens hun leker.

Denne praksisfortellingen illustrerer hvordan jenta gjennom å bruke sang klarte å synge hele setninger på norsk, mens hun kunne bare si enkelte ord på norsk i talespråket. Det er noe Kulset (2015) også tar opp. Hun skriver at sangteksten sniker seg inn i hjernen via musikken. Derfor kan mange barn synge hele setninger langt før de klarer det i samtale. Kulset (2015) løfter også frem hvordan barn kan lytte seg inn i språket. Hun hevder at barnet automatisk vil øves opp til å høre og uttrykke de rette lydene, med hjelp av sang og regler som innehar en korrekt språklig rytme, uten at barna selv trenger å produsere en meningsbærende setning. Man kan derfor si at regler og sang kan være en «snarvei» inn i språket.

Det doble dilemmaet

Når flerspråklige barn skal delta i lek snakkes det ofte om det doble dilemmaet (Kulset, 2015, 2018a, 2018b). Det doble dilemmaet innebærer at for at barn skal lære et nytt språk trenger barnet å komme inn i sosialt samspill med majoritetsspråklige barn. Samtidig for å komme inn i samspill og lek med andre trenger man å ha visse språkferdigheter. Belseth (2011) har tidligere beskrevet hvordan barna, med samme flerspråklig utgangspunkt, også kan delta i rollelek på tvers av flere språk. Kulset (2018a) peker på at musikken kan være en fin inngangsport for flerspråklige barn å komme i samspill med andre og samtidig lære seg språket. Hun peker på samspillet mellom majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn i det doble dilemmaet. Vi som har lang erfaring med å jobbe i barnehager med utelukkende flerspråklige barn har derimot en annen opplevelse. Her mener vi imidlertid at det ikke er noe dilemma, ettersom alle barn deltar i leken på like fot. Vi mener at når barna har samme flerspråklig utgangspunkt kan de legge bort problematikken med å delta gjennom et felles språk, og kan komme i sosialt samspill med hverandre likevel (Barocsai, 2019; Belseth, 2011). Ifølge Vist (2018) er det viktig at ta i bruk andre former for språk enn bare det verbale, ettersom de yngste barna ikke har utviklet sitt talespråk enda. Her kan musikken fungere som en inngangsport for barnas emosjonelle og sosiale læringsprosesser. Det samme mener vi også kan gjelde flerspråklige barn. Gjennom musikken kan de samhandle og utvikle meningsfulle relasjoner til hverandre. Musikken kan da brukes som et felles språk som de kan uttrykke seg gjennom.

Avslutning

Det som er viktigst når det kommer til å lære et andrespråk i barnehagen, er følelsen av å være trygg i barnehagen. Giæver (2014) trekker paralleller mellom trygghet og tilhørighet, og mener at dersom barn skal ha optimale muligheter til å lære norsk i barnehagen, bør personalet begynne med å ha fokus på trygghet og tilhørighet. Hun mener at trygghet er grunnleggende for at barna skal ha overskudd, lyst til og behov for å lære et nytt språk. Trygghet er også avgjørende for barns velvære, og det fordrer at personalet er åpne for barns nye inntrykk, og dermed potensiell ny kunnskap. Vi mener det dermed indirekte bidrar til en bedre språkforståelse. Det underbygges hos Kulset (2015), som sier at trygghet og forutsigbarhet er nøkkelen for at barnet skal komme i sosialt samspill og lære andrespråket. Dersom flerspråklige barn ikke føler seg trygge i barnehagen, og ikke har utviklet relasjoner til både barn og voksne i barnehagen kan de heller ikke komme i gang med utviklingen av sitt andrespråk (Barocsai, 2019). Dette mener vi handler i stor grad om hvilken vekt personalet legger på betydningen av førstespråket, og at de innser hvilken verdi sang og musikk kan være i denne sammenhengen.

Referanser

  • Barocsai, E. (2019). Musiken i språkarbetet med flerspråkiga barn (Bacheloroppgave i barnehagelærerutdanningen, upublisert). Oslo: OsloMet.
  • Belseth, K.A. (2011). Rollelek i den flerkulturelle barnehagen: Bilals første møte med dukkekroken. Barnehagefolk, 27(2), s. 58-62.
  • Belseth, K.A. (2016). Innføring av læringsmål marginaliserer flerspråklige barn. Dagsavisen Nye Meninger, 27.04.16. Hentet fra: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/innf%C3%B8ring-av-en-veiledende-spr%C3%A5knorm-i-barnehagen-marginaliserer-flerspr%C3%A5klige-barn-1.717889
  • Giæver, K. (2014). Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Høigård, A. (2019). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig (4. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Kulset, N.B. (2015). Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Kulset, N.B. (2018a). Din musikalske kapital. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Kulset, N.B. (2018b). Språk via sang. I S. Kibsgaard (red.) Veier til språk i barnehagen (s. 134-146). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
  • Vist, T. (2018). Musikk i barnehagen - følelser, fellesskap, kunnskap. I V. Glaser, I. Størksen, M.B. Drugli (red.) Utvikling, lek, og læring i barnehagen (s. 503-522). Bergen: Fagbokforlaget.