Det bommes igjen på ballen i det nye støtteskrivet for kroppsøvingslærere, skriver Erlend Ellefsen Vinje og Steinar Brattenborg.
Det bommes igjen på ballen i det nye støtteskrivet for kroppsøvingslærere, skriver Erlend Ellefsen Vinje og Steinar Brattenborg.

Nytt støtteskriv for kroppsøvingslærere forsterker uklarheter

Debatt: Utdanningsdirektoratet bommer igjen på ballen når det gjelder elevenes forutsetninger.

Publisert Sist oppdatert

31. mars kom det nye støtteskrivet om vurdering i kroppsøving, etter at førsteutkastet fra november 2020 ble trukket tilbake etter kort levetid. Også denne gangen bommes det på ballen når det gjelder elevenes forutsetninger. Utfordringene med å forstå om nivået på elevenes motoriske ferdigheter og fremgang er relevante for kompetansen i faget, blir ikke omtalt.

Det er en grunnleggende og førende påstand i støtteskrivet som grenser mot historieforfalskning. I skrivet blir leseren fortalt at det ikke er endringer i hvordan elevenes forutsetninger og innsats skal forstås fra LK06 til LK20. Dette er et godt stykke fra sannheten, selv om vi bare skulle forholde oss til retningslinjene fra rundskrivet som ble publisert i 2012. Ser vi på forståelsen av elevforutsetninger og innsats fra innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, er endringene fra da til nå enorme.

Elevenes forutsetninger

I det nye støtteskrivet påstås det at lærere i kroppsøving, i likhet med alle andre fag, skal rette seg etter beskjeden i forskrift til opplæringsloven om at «forutsetninger ikke skal inn i vurdering i fag». Den presise ordlyden er at elevens forutsetninger ikke «er en del av grunnlaget for vurdering» i faget, og det hevdes at forståelsen av elevenes forutsetninger er lik som i LK06. Det nye støtteskrivet oppsummerer det slik:

«Forskrift til opplæringsloven slår fast at verken forutsetninger, fravær, orden eller atferd skal inn i vurdering i fag. Dette henger sammen med at elevenes kompetanse skal vurderes opp mot kompetansemålene i læreplanen. Det betyr at elevenes forutsetninger ikke er en del av grunnlaget for vurdering i kroppsøving. Lærernes kjennskap til elevenes forutsetninger er likevel viktig i arbeidet med læring og vurdering i faget.»

Les også: Fremdeles vurderingsanarki i kroppsøving

Hvis dette skulle vært riktig, ville det betydd at rundskriv Udir-08-2012, som fortsatt er gjeldende for 10.trinn, vg2 og vg3, har direkte feilinformert lærere og elever i snart et tiår. Der kommer det nemlig fram at presiseringen i forskrift til opplæringsloven om at elevenes forutsetninger ikke skal telle ved vurdering, hadde et unntak. Nemlig i kroppsøvingsfaget.

Den påfølgende oppsummerende beskjeden i dette rundskrivet er at «Når elevens forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen». Dette samsvarer også med siste linje i formålsbeskrivelsen av faget i 2012- og 2015-utgavene av læreplanen i faget. Der kan vi lese at det i mange kompetansemål også vil være relevant å ta hensyn til elevene sine forutsetninger i vurderingen. Og når elevenes forutsetninger henholdsvis skal trekkes inn og tas hensyn til i vurderingen - da vil de selvfølgelig være en del av vurderingsgrunnlaget. Derav unntaket fra § 3-3 i forskrift til opplæringsloven.

Forståelsen som forsvant

Utdanningsdirektoratet beskrev denne kjensgjerningen selv i det forrige tilbaketrukne støtteskrivet. Der slo de fast allerede i ingressen at elevens individuelle forutsetninger skal være en del av grunnlaget for underveis- og standpunktvurderingen elevene får i kroppsøving. Dette var etter vårt syn en uproblematisk formulering. De problematiske formuleringene om elevenes forutsetninger i det skrivet var helt andre – disse har vi beskrevet her. Om forfatterne nå har ombestemt seg, eller om det er satt nye skribenter på oppdraget, det vet ikke vi. En beskrivelse av Utdanningsdirektoratets forståelse av elevenes forutsetninger, kan etter vår oppfatning oppsummeres slik:

Lærere som skal vurdere elever etter LK20 «må spesielt være oppmerksom på elevenes forutsetninger når det er nevnt i kompetansemål og når elevenes forutsetninger er relevant for å oppnå målene». Videre skal lærerne bruke sin kjennskap til elevenes forutsetninger, på en måte som innvirker på vurderingsarbeidet. Men elevenes forutsetninger er, ifølge Utdanningsdirektoratet, likevel ikke del av vurderingsgrunnlaget. Lærere som skal vurdere etter LK06 derimot, skal følge de retningslinjene som er gitt i rundskriv Udir-08-2012 og i formålet med faget. I formålet står det blant annet at «i mange kompetansemål vil det også være relevant å ta hensyn til eleven sine forutsetninger i vurderingen».

Til tross for motsetningene nevnt ovenfor, påstår Utdanningsdirektoratet, fremdeles i samme skriv, at hvordan elevenes forutsetninger skal forstås i kroppsøving ikke er endret fra LK06 til LK20. Det er vi fullstendig uenige i. Vi mener at de nye formuleringene om elevenes forutsetninger verken tar elever eller lærere på alvor, og at de kan beskrives som både tvetydige, selvmotsigende og direkte feilaktige.

Innsats fra LK06 til LK20

Det er ikke første gang Utdanningsdirektoratet tyr til tvetydighet og selvmotsigelser i sin beskrivelse av retningslinjer for vurderings- og karaktersettingspraksisen i kroppsøving. I 2010 ble følgende formuleringer servert norske kroppsøvingslærere i et forsøk på å forklare hvorfor innsats ikke var relevant for vurderingsgrunnlaget i faget:

«Innsats er i mange tilfeller en forutsetning for å vise kompetansen, men det betyr ikke at en elev som er mer aktiv enn andre skal få en bedre karakter på dette grunnlaget. (…) Den «innsatsen» som vil være en nødvendig forutsetning for å vurdere elevens kompetanse, er det dessuten mer nærliggende å omtale som aktivitet, og det blir da enda tydeligere at dette ikke skal trekkes inn i vurderingen i faget. »

Dette reagerte kroppsøvingslærere sterkt på. Formuleringen var en av flere årsaker til at læreplanen i kroppsøving ble kraftig revidert i 2012, og til at Utdanningsdirektoratet gjennom rundskriv Udir-08-2012 kom med nye retningslinjer for vurdering i kroppsøving. Siden da har innsats vært en sentral del av vurderingsgrunnlaget i kroppsøving. I rundskrivet fra 2012 ble imidlertid innsats knyttet til faglige utfordringer i faget – uten noen nærmere spesifisering eller avgrensing.

I det nye støtteskrivet har man imidlertid beskrevet hvilke deler av faget innsats skal knyttes til («øving og deltakelse i bevegelsesaktiviteter, kroppslig læring, samspill og naturferdsel). Dette synes vi er en god avklaring og Utdanningsdirektoratet fortjener ros for dette grepet. Men at forståelsen av hvordan innsats skal vurderes i kroppsøving ikke er endret fra LK06 til LK20, er vi ikke enige i.

Eventuell relevans av fremgang og ferdigheter er oversett

Vi har tidligere reist problemstillinger knyttet til usikkerheten rundt elevens fremgang og motoriske/idrettslige ferdighetsnivå skal anses som del av fagets vurderingsgrunnlag. Disse blir ikke nevnt i det nye støtteskrivet, foruten en kort bemerkning om at avgrenset testing av fysiske egenskaper (kalt «idrettsferdigheter i skrivet) ikke er kompetanserelevant.

Utdanningsdirektoratet velger fortsatt ikke å forholde seg til spørsmålet om fremgang er relevant. Videre har de nå fjernet en formulering fra det tilbaketrukne støtteskrivet, som tydelig skisserte at det ikke er ferdigheter på et gitt nivå som skal være grunnlag for karakterer. Dermed overlater Utdanningsdirektoratet ansvaret for å avgjøre dette til hver enkelt lærer. Vi tviler ikke på kroppsøvingslæreres faglige skjønn, men lærerne blir satt i en umulig situasjon så lenge grunnlaget for vurdering og karaktersetting er mangelfullt beskrevet.

Ikke rettferdig vurderingspraksis

Når retningslinjene enten er utydelige, uklare, selvmotsigende (elevenes forutsetninger) eller ikke-eksisterende (grad av fremgang og ferdighetsnivå) vil utgangspunktet for karaktersetting være urettferdig. Det kan ikke være rettferdig at lærer A kan trekke inn elevenes forutsetninger, fremgang og motoriske ferdighetsnivå i vurderingsgrunnlaget – mens lærer B ikke gjør det – samtidig som de begge finner godt grunnlag for å oppleve seg som innenfor tolkningsrommet i de retningslinjene som er gitt.

Vår bruk av begrepet rettferdighet er naturligvis ikke koblet til en forståelse av at alle involverte (lærere og elever) skal oppleve alle gitte karakterer som rettferdige. Slik er det ikke i noe fag. Det skal naturligvis være et faglig skjønn i kroppsøving også. Men i dette tilfellet, bare i tolkningen av måloppnåelse – ikke i forbindelse med hva som skal være grunnlaget for vurdering.

Fortsatt usikkerhet?

Det nye støtteskrivet ble publisert 31. mars, men den versjonen er ikke lenger «helt ny». I løpet av påskedagene har Utdanningsdirektoratet på nytt gjort endringer, noe som tydelig understreker utfordringene med å gjøre teksten forståelig. I en oppdatert versjonen fra 6. april (gjeldende i skrivende stund) har de blant annet supplert teksten med den røde og kursiverte formuleringen i følgende sitat:

«For det andre er det forskjell på at forutsetninger er en del av grunnlaget for vurdering, og at læreren bruker sin kjennskap til elevenes forutsetninger i opplæringen, og at det slik sett har innvirkning på vurderingsarbeidet. Læreren må spesielt være oppmerksom på elevenes forutsetninger når det er nevnt i kompetansemål og når elevenes forutsetninger er relevant for å oppnå målene.»

Nå innrømmes det at kjennskap til elevenes forutsetninger har innvirkning på vurderingsarbeidet. Men det fastholdes likevel i samme skriv at elevens forutsetninger ikke er en del av vurderingsgrunnlaget. Forstå det den som kan.

Om dette betyr at dokumentet skal anses som levende, at ytterligere endringer kan komme og at lærere dermed må overvåke dette støtteskrivet fra dag til dag framover, er noe Utdanningsdirektoratet bør avklare.

Rydd opp, Guri!

Utdanningsdirektoratet er underlagt Kunnskapsdepartementet. Dermed gir det mening å peke på kunnskapsministeren som overordnet ansvarlig for de uforståelige føringene norske kroppsøvingslærere nå blir pålagt – og som elevene vil lide under. Vi håper derfor Guri Melby tar tak i denne situasjonen.

I år undervises og vurderes alle avgangselever i ungdoms- og videregående skole etter den tidligere læreplanen. Derfor vil det være et perfekt tidspunkt å gå to skritt utenfor boksen, og endre formuleringer i forskrift til opplæringsloven og den nye læreplanen, slik at de faktisk samsvarer. Et forslag til noen innledende skritt i et slikt revideringsarbeid, er skissert her.