Fremdeles vurderingsanarki i kroppsøving

Debatt: Vi trenger midlertidige retningslinjer for vurdering. Nå!

Publisert Sist oppdatert

Det er få som forventer at en innføring av nye læreplaner skal være en sømløs affære. Likevel gjør vi ingen en tjeneste ved å tåkelegge den faktiske situasjonen. I vårt virke som lærerutdannere i kroppsøving møter vi både praksislærere, studenter og lærere med mange års erfaring som tar videreutdanning.

I dag kan vi ikke gi dem klargjørende svar på sentrale spørsmål om vurderingsordningen i faget. Her er en tenkt dialog som beskriver noen av de aktuelle spørsmålene vi får – og de svarene vi er i stand til å gi ut fra dagens forskrift og retningslinjer. Vi håper Utdanningsdirektoratet ser på de uthevede spørsmålene nedenfor som en invitasjon til å komme med en rask oppklaring.

«Skal ikke elevenes forutsetninger telle ved vurdering i kroppsøving?»

§ 3-3 i forskrift til opplæringslova forteller oss at «forutsetninger skal ikke inn i vurderinga i fag». Tidligere hadde vi et rundskriv, «Endringer i faget kroppsøving Udir-8-2012», som beskrev et unntak fra denne paragrafen. Her kom det fram at elevenes forutsetninger er innarbeidet i kompetansemålene i kroppsøving, og at når «elevenes forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen».

Les også: Tre nøtter for kroppsøvingslæreren

Høsten 2020 ble imidlertid dette rundskrivet stemplet som «utgått» av Utdanningsdirektoratet. Dette skjedde uten noen annen forklaring enn at man jobbet med nye retningslinjer. Noen måneder senere, 18. november, kom et støtteskriv som på mange måter var tenkt å erstatte det aktuelle rundskrivet. Her stod det at ved «vurdering av elevenes kompetanse i kroppsøving skal læreren ta hensyn til elevenes forutsetninger generelt, ikke bare der forutsetninger er nevnt direkte i kompetansemålene».

Støtteskrivet ble imidlertid trukket tilbake før vi var kommet halvveis i januar 2021. Også dette skjedde uten at det ble oppgitt annen informasjon enn at en ny tekst etter hvert ville erstatte den gamle. Og der står vi i dag. Oppsummert betyr dette at den eneste formelle retningslinjen som i dag beskriver dette temaet, viser til at forutsetninger ikke skal trekkes inn i vurderingen i faget.

Etter alle solemerker er dette det motsatte av intensjonen til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Men de eneste indikasjonene vi har på det er et utgått rundskriv og et tilbaketrukket støtteskriv.

«Hva skal lærere forholde seg til i denne situasjonen?»

Det finnes to muligheter. Den første er å forholde seg til forskriften, som er den eneste «levende» skriftlige retningslinjen som eksisterer akkurat nå. Det vil si at elevenes forutsetninger ikke trekkes inn. Den andre er å opptre forskriftsstridig. Blant to alternativer som egentlige begge burde vært umulige, vil vi imidlertid anbefale sistnevnte: å knytte elevenes forutsetninger til vurderingen i faget.

Som det tilbaketrukne støtteskrivet viste, er flere av kompetansemålene formulert med utgangspunkt i at elevenes forutsetninger skal trekkes inn i vurderingen. Da blir det en merkelig øvelse å gjøre det motsatte.

«Skal vi da tolke elevforutsetninger i tråd med beskrivelsen i rundskrivet fra 2012, støtteskrivet fra 2020 eller kan læreren bestemme helt selv?»

Det er det egentlig umulig å svare på. Men vi kan tenke høyt med dere. Etter kontakt med Utdanningsdirektoratet har vi grunn til å tro at formuleringene knyttet til elevenes individuelle forutsetninger var en sentral grunn til at støtteskrivet fra november 2020 ble trukket tilbake. Vi er enige i at noen formuleringer var uklare, så vi kan ikke anbefale dere å tolke begrepet i tråd med støtteskrivet.

Les også: Dropp karakterer i kroppsøving

Vårt forslag er derfor at dere fortsetter å forholde dere til formuleringen fra det utgåtte rundskrivet fra 2012. Ett argumentet for det er at lærere har forholdt seg til dette rundskrivet siden 2012, i alle fall fram til august 2020, og skal være godt kjent med de føringene som står der. Et annet argument er at elevene på 10. trinn, Vg2 og Vg3 fortsatt følger den tidligere læreplanen som rundskrivet var knyttet opp til.

Ordlyden i 2012-rundskrivet kan imidlertid skape tvil om elevforutsetninger må være nevnt eksplisitt i kompetansemålet for å regnes med. Vi mener det er mange eksempler på kompetansemål som opplagt må vurderes med utgangspunkt i elevenes forutsetninger – uten at koblingen til elevforutsetninger er gjort eksplisitt.

«Var det tilbaketrukne støtteskrivet om vurdering egentlig tenkt for 10.trinns-, Vg2- ogVg3-elever også? Rundskrivet fra 2012 er jo utgått…»

Støtteteksten om vurdering som ble trukket tilbake, knyttet seg gjennomgående opp til ordlyden i den nye læreplanen. Den eksemplifiserer og gir sine tolkningsforslag utelukkende på bakgrunn av ny plan. Den lå også som lenke på den nettbaserte læreplanvisningen til ny læreplan, men ikke på den tidligere læreplanen.

Muligens mente Utdanningsdirektoratet at forskjellene mellom den tidligere og den nye læreplanen i faget er så ubetydelige, at også dere som er lærere for elever på 10. trinn, Vg2 og Vg3, kunne finne nødvendig tolkningshjelp i det aktuelle skrivet. Vi kan krysse fingrene for at det nye reviderte skrivet, som etter hvert kommer, har en klar beskjed til lærerne med tanke på denne problemstillingen. Vg3-elever vil også neste skoleår vurderes etter gammel læreplan – så denne problemstillingen forsvinner heller ikke over sommerferien.

«Er ikke dette egentlig en del av et større problem? Den nye overordnede delen av læreplanverket har jo allerede erstattet generell del for alle elever – også de som fortsatt skal ha undervisning i tråd med læreplanene før fagfornyelsen.»

Vi har en overordnet del som gjelder for alle elever. Den beskriver blant annet hvordan skolen skal se opplæringen i fag i lys av de verdiene og prinsippene som hele opplæringen bygger på, samt legge til rette for læring innenfor tre tverrfaglige temaer. Selv om læreplanen i fag for årets 10. trinns-, Vg2- og Vg3-elever ikke er utarbeidet med tanke på å knytte seg opp mot verken nye formuleringer med tanke på verdier og prinsipper – eller de tre tverrfaglige temaene.

Om dette er en forglemmelse, eller om Utdanningsdirektoratet mener endringene i planene er så ubetydelig at lærere bør kunne klare å overføre det «nye og overordnede tankegodset» til de gamle læreplanene i fagene, er vanskelig å si. Vi kjenner i alle fall ikke svaret.

«Tilbake til kroppsøvingsfaget: hvordan kan vi holde oss oppdatert på hvilke retningslinjer som gjelder med tanke på vurdering i kroppsøving?»

Utdanningsdirektoratet har gjennom den nye nettbaserte læreplanvisningen vist at de legger vekt på at lærerne skal kunne benytte læreplanen som verktøy i hverdagen. Etter vår mening er likevel forbedringspotensialet stort, spesielt når det gjelder informasjon rundt status og endringer knyttet til retningslinjene for vurdering i kroppsøving. Selv lurte vi på om 2012-rundskrivet fortsatt var aktivt ved skolestart i august 2020. Rundskrivet ble stemplet som «utgått» på nettet først godt etter skolestart.

Samtidig var det ingen informasjon om hva som var gjeldende retningslinjer, mens vi ventet på en ny forklarende tekst. Da det nye støtteskrivet kom var det ingen utadrettet informasjon om dette på den nettbaserte læreplanvisningen. Eneste endring på nettsiden var en ny lenke med tittelen «Vurdering i kroppsøving». Altså ikke engang et hint til læreren om at her var det ny informasjon å hente. Og da skrivet ble trukket tilbake, var det heller ingen informasjon om midlertidige retningslinjer eller hvordan lærerne skulle forholde seg til underveis- og standpunktvurdering inneværende skoleår.

«Denne situasjonen gjør vurderingsjobben kroppsøvingslærere skal utføre umulig akkurat nå!»

Vi kan ikke avvise en slik påstand. I forskrift til opplæringslova finner vi at elevene skal være kjent med hva det blir lagt vekt på i fastsettelsen av standpunktkarakteren deres. Hvordan lærere kan gjøre elever kjent med et kunnskapsgrunnlag som ikke eksisterer, er vanskelig å forstå. Og det er selvsagt ikke tilstrekkelig at elevene gjøres kjent med dette i avslutningen av opplæringen. Dette skal de vite fra oppstarten av opplæringen. Det er også forskriftsfestet at elevene skal forstå hva de skal lære og hva som blir forventet av dem. Lærere må selvsagt forsøke å gi elevene denne forståelsen. Men med dagens manglende retningslinjer er det grunn til å tro at det vil formidles ulike krav, forventninger og også koblinger til elevens forutsetninger som del av vurderingsarbeidet. Det er dessverre gitt grønt lys for vurderingsanarki i faget.