Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen,
Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen,

Konsulentbruken i Utdanningsetaten er halvert

Fra 2016 til 2017 ble konsulentkostnadene i Utdanningsetaten i Oslo mer enn halvert. Tall for etaten viser at direktørens lønnsutvikling også er bremset.

Publisert Sist oppdatert

Skolebyråden forteller at hun har sørget for at Utdanningsetaten har halvert konsulentbruken siden det rødgrønne byrådet tok over i 2015.

– Fra et konsulentbudsjett på over 50 millioner kroner i året under Høyre-byrådet, har vi gradvis trappet ned til 22 millioner det siste året. Vi jobber nå med å få konsulentbruken ytterligere ned og pålegger Utdanningsetaten kutt i det foreslåtte budsjettet for 2021, sier byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV).

Tall Utdanningsnytt har fått tilgang fra Oslo kommune viser det samme.

I 2015 var konsulentbruken på nesten 52,3 millioner kroner. Det utgjorde 12,9% av Oslo kommunes totale konsulentbudsjett. I 2017 er tallet nede i 23,3 millioner. I 2019 brukte etaten 22 millioner på konsulenter, som er 2,1 prosent av konsulentbudsjettet.

Thorkildsen sier til Utdanningsnytt at bruken skal ytterligere ned.

– Vi har bedt Utdanningsetaten foreta en gjennomgang av all konsulentbruk for å sikre at det som nå skjer, er i tråd med byrådets politikk. Vi arvet en etat fra de borgerlige som har gjort seg svært avhengige av eksterne konsulenter. Nå er målet å bygge opp kompetanse internt, sier hun.

Konsulenter og lønnsfest

Skolebyråden i Oslo har de siste ukene fått knallhard kritikk for manglende styring og kontroll etter at Dagbladet kunne fortelle om utstrakt konsulentbruk, kjøp av ledercoaching og ikke minst – store lønnshopp for enkelte direktører i Utdanningsetaten.

Lærere i hovedstaden har reagert kraftig på at seks direktører i etaten ble gitt store administrative lønnstillegg i en tid der lærerne forventes å vise moderasjon.

Direktør i Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, har også laget seg en ny ledergruppe på seks, men hun har ikke nedbemannet, slik mange forventet.

Dermed sitter etaten med 27 direktører, med en snittlønn på 1,1 millioner kroner.

Byråd Inga Marte Thorkildsen har gjort det klart at også hun er sterkt kritisk til lederlønnsøkningene. Men selv om verken hun eller fagforeningene har vært med på å drøfte de administrative tilleggene som etatsdirektøren har gitt sine direktører, så etterlyses det at byråden burde tatt et overordnet ansvar.

Spørretime og høring

Opposisjonspartiene i bystyret har varslet grilling av byråden i muntlig spørretime 18. november.

Høyres Øystein Sundelin mener Raymond Johansen må svare for Thorkildsens håndtering av opplysningene i Dagbladet om lønnsfesten blant topplederne i Utdanningsetaten og konsulentbruken.

– Dette blir tema i neste spørretime i bystyret, det kan jeg love, uttaler Sundelin til Dagbladet.

Han sier at Johansen kommer til å «bli svimmel av all slalåmkjøringa til Inga Marte Thorkildsen».

I tillegg kaller Rødts Eivor Evenrud inn til muntlig høring i slutten av november.

– Når politikere blir for opptatt av å styre budskapet, blir det bare rot. Dette er et skrekkeksempel på det. Nå sitter vi igjen med flere spørsmål enn svar, uttaler Evenrud til Dagbladet.

Begrunner økte tillegg med likestilling

Utdanningsdirektør Marte Gerhardsen selv begrunner lønnsøkningene med at noen av direktørene har fått økt ansvar.

I en sms-utveksling med Inga Marte Thorkildsen, som Utdanningsnytt har fått tilgang til, skriver hun også hvorfor to av lønnstilleggene er ekstra høye.

En av direktørene har fått en lønnsøkning på 141.300 kroner eller 14,7 prosent. Neste på lista har fått en lønnsøkning på 122.400, det vil si 12,5 prosent. Ifølge Gerhardsen gjelder dette to kvinnelige direktører som lå langt etter sine mannlige direktørkolleger lønnsmessig.

Når det gjelder etatsdirektørs lønn, viser tallene Utdanningsnytt har fått tilgang til at den også har vokst mer under Høyre-styret, enn under dagens bystyre.

Trapper ned toppdirektørlønnen

Lønnsavtalen til tidligere direktør i Utdanningsetaten Astrid Søgnen var bygget på statens lønnssystem for toppledere innført i 1998. Siden 2003 har Finansbyråden i Oslo hatt ansvar for å forhandle fram etatsdirektørens lønnsavtale.

Astrid Søgnen var direktør i Utdanningsetaten fra 2001, til hun gikk av mot sin vilje i november 2018.

I årene 2001 til 2018 vokste hennes lønn fra 740.00 kroner i året til drøyt 1,5 millioner kroner, inkludert personlig tillegg.

Årslønnen på 740.000 kroner inkluderte et personlig tillegg på 95.000. I 2007 bikket Søgnens lønn for første gang over en million. Da lå den på 1.020.000 kroner med et personlig tillegg på 170.000.

Da Søgnen gikk av, lå lønnen på drøyt 1,5 millioner kroner i året. Det er mer enn hva byrådsleder Raymond Johansen tjente i 2019. Hans lønn lå da på 1,4 millioner kroner.

– I perioden 2010 til 2015, under Høyre–byrådet, økte etatsdirektørens lønn med nesten 20 prosent, påpeker Thorkildsen.

– Under de rødgrønne har etatsdirektørens lønn økt med 3,5 prosent, fra 2015 til 2019. I samme fireårsperiode hadde andre ansatte i kommunen en lønnsøkning på rundt 13 prosent i snitt.

Hun forklarer at bremsen i lønnsutviklingen for direktør Marte Gerhardsen skyldes at de har inndratt 80.000 av det personlige lønnstillegget.

– Et lønnstillegg som Høyre–byrådet ga den forrige etatsdirektøren, sier Thorkildsen.

Kutter i konsulentbruken

– Kontrakter om lederutviklingsprogrammer og ledercoaching har fått hard medfart av opposisjonen. Hva gjør dere med det?

– Når det gjelder lederutviklingsprogrammer, har vi, i samråd med Gerhardsen, tidligere stoppet en ekstern konsulentkontrakt på 16 millioner kroner, fordi den ikke var i tråd med våre føringer for tillitsbasert styring og ledelse. Vi har også bedt Utdanningsetaten foreta en gjennomgang av alle eksisterende gjenværende konsulentkontrakter innenfor områdene organisasjon, organisasjonsutvikling, lederstøtte og lederutvikling og vurdere oppdragene opp mot kommunens verdier og prinsipper om tillitsbasert styring og ledelse, sier hun og legger til:

– Utdanningsetaten må ha en strategi for hvordan etaten skal bygge kompetanse og kapasitet for å utføre disse oppgavene i egen regi. De skal også vurdere hvordan kjøpene kan erstattes av intern kompetanse. Frist er første kvartal 2021, det vil si før påske. Kontrakter som ikke er i tråd med våre føringer, må avvikles.

Må håndtere både budsjett og lønnsoppgjør

Utdanningsetaten i Oslo er Norges største kommunale etat med 17.000 årsverk og et bruttobudsjett på 13 milliarder kroner i 2019. I desember 2020 skal kommunebudsjettet for 2021 vedtas.

Årets budsjettbehandling er ekstra krevende siden der er knyttet stor usikkerhet til de økonomiske konsekvensene av den pågående koronapandemien. Kunnskaps– og integreringsminister Guri Melby (V) har forsikret landets kommuner om at statlig kompensasjon vil komme. Men i kommunene er man slett ikke beroliget.

Samtidig skal Utdanningsetaten og Oslo kommune håndtere det pågående lønnsoppgjøret. Fristen for å stemme i uravstemningen gikk ut i går, torsdag 12. november. Først over helgen blir resultatet kjent, og det knyttes spenning til hvorvidt lønnstilleggene for direktørene har påvirket hvordan lærerne har stemt.

– Hinsides virkeligheten

Da lønnsfesten, konsulentbruken og ledercoachingen ble kjent gjennom Dagbladets artikler, formidlet lederen i Utdanningsforbundet Oslo, Aina Skjefstad Andersen, at mange av medlemmene nå er i harnisk.

I en sms–utveksling mellom Utdanningsetatens direktør Marte Gerhardsen og byråd Inga Marte Thorkildsen, som først ble gjengitt i Dagbladet, kommer det fram at sistnevnte frykter at lederlønnsfesten skal ende i lærerstreik midt i koronapandemien.

– Påstandene som kommer fra flere om at vi har forsøkt å styre mediebudskapet for å dekke over et problem, er helt hinsides virkeligheten. Dette handlet om å forsøke å gjøre noe reelt med den skaden som oppsto da direktøren valgte å gi disse lønnsøkningene, sier Thorkildsen.

Avviser mediestrategi-påstander

I en av sms-ene, som var sendt fra Marte Gerhardsen til byråden kort tid etter avisens første sak om lønnsøkningene het det også at hun hadde snakket med leder for Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, «om hva som kan være et klokt budskap». Det fikk mange lærere også til å rette kritikk mot forbundslederen.

I et intervju med Utdanningsnytt avviser Skjefstad Andersen at hun har stått i noe ledtog med byåren og utdanningsdirektøren om en felles mediestrategi som gjelder lønnstilleggene til direktørene. Det gjør også Inga Marte Thorkildsen.

– Utdanningsforbundets leder kom med et forslag for å forhindre at noe slikt skjer igjen. Det var jeg veldig glad for, både fordi jeg rent faktisk ønsker å unngå denne typen lønnshopp, men også fordi jeg som skolebyråd selvfølgelig er redd for streik, og tok dette veldig på alvor, sier Thorkildsen.

– Vi forsøkte å finne en løsning som viser at vi faktisk gjør noe, all den tid slike vedtak ikke kan omgjøres. Vårt håp var at det kunne berolige dem som var sinte – noe jeg selv hadde stor forståelse for at de var. Med andre ord handlet dette om realiteter, ikke mediestrategi. Jeg reagerer sterkt på at Utdanningsforbundet Oslos leder skal trekkes inn i dette på en negativ måte. Hun var løsningsorientert i en situasjon som var kritisk. Det er jeg takknemlig for og det mener jeg hun fortjener honnør for, sier hun.