Ordningen med lærerspesialister blir permanent

Når målet om 3000 lærerspesialister i skolen er nådd, vil regjeringen opprette en varig tilskuddsordning for lærerspesialister. Utdanningsforbundet savner prosess med organisasjonene.

Publisert Sist oppdatert

Ordningen startet i 2015. Den gang var det snakk om 208 lærere i 31 kommuner som skulle få høyere lønn, og bidra til å styrke skolen faglig. Det var daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som satte i gang med ordningen. – Vi vil gi dyktige lærere mulighet til en faglig karrierevei som lærerspesialister, sa Røe Isaksen til utdanningsnytt i mars 2015.

Pilotprosjektet skulle vare i 2 år, men seks år senere vil altså kunnskapsminister Guri Melby (V) gjøre ordningen permanent.

Regjeringen startet satsingen for å få gode lærere til å fortsette å undervise i skolen, og bidra til at elevene lærer mer. En lærerspesialist er en dyktig lærer som får mulighet til å utvikle seg faglig, og jobbe som pådriver for bedre kvalitet på undervisningen i faget sitt.

Berit Bakke Berge er en av landets første lærerspesialister. Hun og klassen i Bærum fikk besøk av statsminister Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med lansering av prøveordningen i mars 2015
Berit Bakke Berge er en av landets første lærerspesialister. Hun og klassen i Bærum fikk besøk av statsminister Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med lansering av prøveordningen i mars 2015

En av dem som ble lærerspesialist i 2015 var Berit Bakke Berge. Etter 25 år i skolen kunne hun konsentrere seg om faget sitt, matematikk, og slipper fag som hun ikke behersker. – Jeg elsker å undervise og jeg hadde ingen ambisjoner om å bli inspektør eller rektor, sa hun den gang.

For skoleåret 2021-22 er det satt av penger til 2300 lærerspesialister, og det er nå innvilget over 1800 søknader om lærerspesialister til klasserom over hele landet. Om lag 600 lærere vil være i gang med toårig spesialistutdanning, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Lærerspesialister er med på å styrke skolenes arbeid med blant annet tidlig innsats, og de bidrar til å heve kvaliteten på undervisningen. Derfor fortsetter vi satsingen, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Regjeringens mål er 3000 lærerspesialister skoleåret 2022-23.

Nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås, sier at beslutningen om å gjøre lærerspesialistordningen varig, føyer seg inn i rekken av saker som viser at regjeringen bare kjører på.

Også Marit Himle Pedersen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, savner at en slik prøveordning blir gjort permanent uten god prosess med organisasjonene.

Hun sier til utdanningsnytt.no at den norske modellen, der partssamarbeid er sentralt, bør være modellen man bruker når man skal innføre nye satsinger i skolen.

– Det handler både om at det er lærerne og skolelederne som vet hva som er behovet i skolen og hva som er klok bruk av knappe ressurser. Ved å involvere de tillitsvalgte kan man derfor finne ut hva som er utfordringa, hva man ser for seg av løsninger og hva som er rett å satse på, sier hun.

Idealisme

Pedersen peker på at knappe ressurser krever harde prioriteringer.

– Lærerspesialister er nok ikke det vi ser på som løsninga på de komplekse utfordringene i skolen. Ressursmangel, der store klasser er et stort problem, er det de fleste norske lærerne er opptatt av, sier hun.

Å ha tid til å planlegge god og variert undervisning og å se hver elev, er det lærerne tenker er et viktig virkemiddel hun mener man heller burde satse på.

– Hvis ordningen skal videreføres, må man tenke klokt. Faglige ressurspersoner, som samlingsstyrerne vi hadde i skolen før, er det mange som tenker det er klokt å sette av ressurser til. Derfor bør lærerspesialistene fungere som dette, og ikke som en del av skolens ledelse. Navnet bør derfor endres, og det må diskuteres hvilken rolle spesialistene skal ha, mener hun.

Det er flott at lærerspesialistene trives i rollen, understreker hun.

– Dei gjør nok en strålende jobb. Jeg tenker nok at tiden de har til disposisjon er for knapp, og at arbeidsvilkårene deres er noe av det partene burde ha drøftet som en del av denne diskusjonen. Vi kan ikke basere en slik ordning på idealisme og lærere som bruker fritiden for å kunne gjøre jobben. Det ser vi for mye av i skolen generelt, og er noe av det skoleeier må ta hensyn til for å beholde lærere i framtiden, avslutter hun.

– Og vi skal jobbe hardt for å få til dette. Da vil vi gjøre om lærerspesialistpiloten til en varig tilskuddsordning, sier Melby.

Satsingen på lærerspesialistordningen vil fortsette selv om pilotens mål om 3000 lærerspesialister ikke nås i skoleåret 2022-23.

Det er nå lærerspesialister innenfor følgende fag/fagområder:

  • realfag
  • norsk, med særlig vekt på lese- og skriveopplæring
  • praktiske og estetiske fag (skoleeier beslutter fag)
  • begynneropplæring på 1.-4.trinn
  • yrkesfag
  • profesjonsfaglig digital kompetanse
  • opplæring av minoritetsspråklige elever
  • engelsk og/eller 2.fremmespråk
  • veiledning
  • spesialpedagogikk
  • lærerutdanning

Evalueringer viser gode erfaringer med lærerspesialister, ifølge Kunnskapsdepartementet. Blant annet melder rektorer at lærerspesialistene gjør en god jobb og løfter undervisningen. Fire av fem lærere som har tatt lærerspesialistutdanning mener de reflekterer mer over egen undervisning, og tre av fem mener at utdanningen har styrket undervisningen deres.

Lønn og tariff

Jan Morten Loftesnes er ansvarlig for lærerspesialistutdanningen i kroppsøving, han er også leder for kontaktforum UH i Utdanningsforbundet og han har laget studieplanen for Høgskulen på Vestlandet. Loftesnes er glad for at ordningen blir permanent.

– Studentene har uttalt seg positivt til utdanningen og er fornøyde med innhold og kunnskapsutvikling. Navnet er framdeles vanskelig å akseptere, men mostanden har minket vesentlig, sier han.

Han sier at det derimot er helt nødvendig at det blir gjort tydeligere rolleavklaringer omkring funksjonen deres i kommunene.

– Det er alt for mye sprik i hva og hvordan skoler og kommuner legger i ordningen, og ikke minst hvordan ordningen blir organisert.

Han mener også at antall timer for å kunne gjøre en god jobb må økes vesentlig.

– At de fleste lærerspesialistene foretrekker timer til å gjøre jobbe framfør lønn, viser at de ønsker å gjøre en best mulig jobb i kollegiet. Følgeforsking viser at lærerspesialistene er svært motiverte for øke veilednings- og fagleg kompetanse for å gjøre en best mulig jobb. Samtidig ser vi også at svært mange studenter har fått mulighet til å få innpass på andreåret på ei masterutdanning, sier han og avslutter:

– Lønn og tariff for lærerspesialistfunksjonen må det tas tak i. Her har myndighetene vært alt for lite konkrete. I det hele er både utdanningen og ideen om ordninga god. Når det nå skal bli en varig ordning, er det noen saker som må på plass. Så får vi se om tilskuddsordningene blir så gode at tilbyderne i UH-sektoren er villige til å satse på utdanningen av lærerspesialister, sier han.

Også KS støttet prosjektet da det ble lansert, mens ingen av lærerorganisasjonene ga full støtte til pilotprosjektet. En rapport som kom i 2017 viste imidlertid at både lærerne og skolene hvor de jobber, er fornøyde med ordningen.

I 2021 vil det bli brukt til sammen 229 millioner kroner på spesialistfunksjonen og spesialistutdanningene.

Les: En lærerspesialist skal være faglig oppdatert og bidra til økt kompetanse på egen skole. Men ikke alle er like komfortable med å ha rollen både som kollega og veileder.