Barnehagebarn gjør det bedre på skolen

Gode barnehager har mye å si for hvor flinke barna blir på skolen. Skoleprestasjonene henger også sammen med inntekten til foreldrene. Barn av fattige foreldre gjør det dårligst.

Publisert

Denne artikkelen ble første gang publisert i forskningstidsskriftet Apollon.

Det er en klar sammenheng mellom gode barnehager og hvor bra barnehagebarna gjør det videre i livet sitt. Det gjelder spesielt det siste året i barnehagen, som mange kaller for førskolen.

De som vokste opp i de kommunene som hadde den raskeste veksten av førskoler på 1970-tallet, har høyere utdanning i dag. Dette viste Tarjei Havnes og Magne Mongstad ved Økonomisk institutt for noen år siden.

Førsteamanuensis Thomas Van Huizen ved Universitetet i Utrecht kom frem til den samme konklusjonen da han undersøkte resultatene i en rekke forskningsartikler om effekten av offentlige førskoletilbud.

– Men det er ikke bare barnehagen i seg selv som er viktig. Innholdet er også viktig, poengterer professor Henrik Daae Zachrisson på Institutt for spesialpedagogikk ved UiO.

Les også: Vil gjøre barna tryggere på tall før skolestart

Sosial ulikhet

Da Zachrisson, sammen med professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet, hadde møte med kunnskapsminister Guri Melby (V) sist vår, ble de spurt om hva som kunne gjøres for at barnehagene skulle bli bedre.

Professor Henrik Daae Zachrisson.
Professor Henrik Daae Zachrisson.

– Norske barnehager er jevnt over utmerket. De er ikke fantastiske, men de er gode nok til at de gjør en forskjell for barna både i barnehagealder og for barnet senere. Dessuten er barnehagedekningen god. Det er plass til alle. 80 prosent av ett- og toåringene går i barnehage i dag. For dem mellom tre og fem år er det snakk om 96 prosent. Det er ikke der det skorter. Jeg mener derimot at regjeringen må prioritere annerledes. I stedet for å øke kvaliteten på barnehagene, er det viktigere å få med de barna som ikke sendes i barnehagen i dag. Dette handler om sosial ulikhet.

Og det er nettopp det som er poenget. Det er den sosiale ulikheten som skaper forskjellene, ikke bare i barnehagen, men også når elevene fortsetter i grunnskolen.

De som starter tidligere i barnehagen, kommer oftere fra familier med høyere inntekt og høyere utdannelse. De har mer ressurser hjemme.

Dilemmaet er:

– Effekten av å gå i barnehage ser ut til å være størst for dem som kommer fra de familiene som har minst, og for de barna som har minst sannsynlighet for å gå i barnehage.

Enklere innmelding

Poenget er å gjøre barnehagen lettere tilgjengelig for alle. Hvis innmeldingen blir enklere, vil effekten bli større.

– Dagens system er byråkratisk. Det krever mye jobb for å få plass. Alle søknader i det offentlige er flaskehalser. Kanskje er søkeren ikke så god i norsk? Kanskje mangler de tillit til systemet?

Oslo kommune har allerede lansert et forslag der alle foreldre får en tekstmelding på et språk de forstår. Her kan de få forslag om barnehage og om de ønsker plassen. Hvis de takker nei, kan de automatisk få et nytt tilbud et halvt år senere.

Zachrisson har stor tro på ideen.

– Dette var et av forslagene jeg ga videre til kunnskapsministeren.

Lærer å tilpasse seg

Zachrisson poengterer at god barnehage er viktig.

– En av de mange ideene med barnehage er å forberede elevene bedre til å begynne på skolen. Dette er særlig viktig for de barna som ikke får tilstrekkelig oppfølging, stimulering og støtte hjemmefra. Barnehagen blir da en kompensasjon. Det er helt vesentlig. Fra internasjonal og norsk forskning vet vi at barnehagetilbud som gir barn et trygt og godt læringsmiljø der læring gjennom lek står i sentrum, er en god måte å forberede barna på skolegang.

Sammen med førsteamanuensis Imac Zambrana på Institutt for spesialpedagogikk har Zachrisson studert sammenhengen mellom elevenes regne- og skriveferdigheter i første klasse og forberedelsene til skolelivet i barnehagen.

– Barn fra de barnehagene som jobbet med skoleaktiviteter i førskolegruppene, gjorde det jevnt over litt bedre på skolen i både første og andre klasse i regning og lesing. Dette gjaldt spesielt for de utagerende elevene som hadde problemer med selvreguleringen. På skolen er ferdigheter som å sitte stille ved pulten og rekke opp hånden viktig. De som allerede hadde trent på dette i barnehagen, hadde en fordel da de begynte på skolen.

Det betyr:

– Barnehagebarna må lære seg de underliggende og grunnleggende ferdighetene slik at de lettere kan tilegne seg alt de skal lære på skolen senere. Vi snakker altså ikke om å lære å lese og skrive i barnehagen, men å lære å sitte stille ved pulten, rekke opp hånden og tilegne seg godt nok språk for å følge med på skolen. Disse ferdighetene er vesentlige. De kommer ikke av seg selv.

Dårlige kår

Zachrisson har også vist at barnehageutbyggingen for toåringer førte til bedre språkutvikling, først og fremst hos barn fra lavinntektsfamilier.

Det er også en sammenheng mellom familieinntekt og barnas atferdsvansker. I lavinntektsfamilier er sannsynligheten større for at de barna som ikke sendes i barnehager, får atferdsvansker.

Internasjonale barnehagestudier viser gevinster fra førskolen, men at disse gevinstene ofte svinner hen over tid. En av hypotesene er at barna uansett lærer seg de samme ferdighetene etter hvert. Et av spørsmålene er hvor stor gevinsten er av å lære seg å lese når man er fem i stedet for sju år. Da må disse elevene vente på at resten av klassen tar dem igjen.

– Dette kan være en mulig forklaring på hvorfor internasjonale studier viser at effekten av førskole ikke alltid er vedvarende.

Det er også mulig å se det hele på en annen måte.

– Det blir et problem hvis barna kommer fra et godt barnehagemiljø til en skole som ikke bygger på det de har med seg.

I USA er det riktignok mye større variasjon i barnehager og skoler enn i Norge, men konklusjonen til amerikanske forskere er: Barn som kommer fra gode barnehager til dårlige skoler, mister veldig fort enhver gevinst de har hatt med seg.

– Hvordan er stoda i Norge i dag?

– Dessverre vet vi ikke nok om hvordan samspillet mellom barnehagen og skolen fungerer i Norge og i hvilken grad skolen tar vare på det barnet har med seg. Det skal vi se på nå.

Økonomisk stress

Effekten av de sosiale forskjellene fortsetter også i ungdomsskolen. Et eksempel er de nasjonale leseprøvene på åttende trinn. Elevene på det laveste mestringsnivået har problemer med å forstå enkle avisnyheter. Så mange som nitten prosent av elevene fra fattige familier befinner seg på dette mestringsnivået. Til sammenligning er bare fire prosent av elevene fra de rikeste familiene på dette nivået.

Noen forskere forklarer disse forskjellene med arv og miljø. Zachrisson vil heller se på om det er mulig å gjøre noe med disse forskjellene. Han mener at et av grepene som samfunnet kan ta, er å dempe det økonomiske stresset.

– Det er ekstremt krevende for foreldre å leve i et økonomisk stress der de stadig må spørre seg om de har råd til både varm middag og å sende barna på aktiviteter.

Noen barnefamilier må velge mellom kveldsmat og nistepakker på skolen.

– Lav inntekt kan føre til mer angst og depresjon hos foreldrene. Det påvirker hvordan foreldrene oppdrar barna sine, noe som igjen kan virke inn på trivselen og helsen til barna. Da går det ut over den gode læringen.

Familier med god økonomi har råd til å kjøpe bøker og nettbrett til barna. De har også større kapasitet til å hjelpe dem mer med lekser.

Å bo trangt har også mye å si.

– Tenk deg hvis det er seks mennesker i en toroms leilighet. Da er det vanskelig å gjøre lekser.

Politiske løsninger

Utdanningen til foreldrene spiller også en rolle. Men det er vanskelig og tidkrevende for samfunnet å endre på foreldrenes utdanning etter at de har fått barn. Dessuten er det ikke klart om det er utdanningen deres i seg selv som gjør at barna greier seg bedre på skolen, eller om det skyldes at foreldre med mer utdanning har mer ressurser. Zachrisson ser derfor i stedet på familieinntekten.

Han spør seg:

– Vil barna klare seg bedre om inntekten til foreldrene forbedres? Familieinntekten er en manipulerbar størrelse. Den kan endres med skattefradrag eller støtteordninger eller ved å bedre foreldres tilgang til arbeidslivet. Her er det politisk mulig å intervenere. Det er mulig å løfte dem som er nederst, påpeker Zachrisson.

Et annet tiltak er å innføre skolemat.

En tredje mulighet er gratis barnehage for de vanskeligstilte.

– Gratis kjernetid i barnehagen jevner ut ulikhetene og vil sannsynligvis føre til at flere familier velger å sende barna sine i barnehagen.

Blir flinkere på skolen

Nina Drange og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå har tidligere vist at innføringen av gratis barnehage i de to bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka i Oslo Øst hadde en klar effekt på avgangskarakterene til jenter med innvandrerbakgrunn på ungdomsskolen. Karakterene ble i snitt 0,3 bedre.

Kanskje det holder å løfte dem som er nederst. For fattige barn ser det ut til at kvaliteten på barnehage betyr noe for hvordan livet deres blir senere.

– Fattige barn som går i barnehager med høy kvalitet, vil tjene mer penger som voksne, ha lenger utdannelse og ha mer stabile parforhold.

Disse resultatene er bygd på amerikanske data. Funnene er foreløpige og er ennå ikke publisert.

Zachrisson jobber likevel først og fremst med norske data. Han leder et stort forskningsprosjekt, finansiert gjennom Det europeiske forskningsrådet med 18,5 millioner kroner i potten over 5 år. Takket være støtten har han satt sammen en tverrfaglig forskergruppe. Her har han med to sosiolog er, to økonomer og en psykolog. Han har dessuten med seg en ekspert fra Boston som ser på konsekvensene av fattigdom og barns utvikling.

Forskerne skal både se på samfunnsgevinsten av å starte tidlig i barnehagen og hva barnehager betyr for språkutvikling og skoleprestasjoner.

Her skal han estimere samfunnsgevinsten av barnehager og fremskrive hvor mye barna kommer til å tjene og betale i skatt i løpet av livet.

Tolker enorme datamengder

For å komme til bunns i dette må de koble sammen store mengder data. Nærmere bestemt skal de koble registerdata fra hele den norske populasjonen/befolkningen med data fra over 100 000 familier i den norske barn- og morundersøkelsen. Barna er fulgt opp fra de er født og frem til skolealder.

I den perioden da dataene ble samlet inn, økte barnehagedekningen fra 30 til 80 prosent for ett- og toåringene. Tempoet på barnehageutbyggingen var ulikt i kommunene. Samtidig økte barnefattigdommen. Andelen barn fra familier under lavinntektsgrensen økte fra fire til ti prosent. Fordelingen av disse familiene var også geografisk ujevn. For dem som skal drive med statistiske analyser, er slike data gefundenes fressen.

– Disse dataene gir oss muligheter til å studere årsaker og ikke bare sammenhenger. Som eksempel kan vi se hvem som er i samme familie og hvem som er fettere og kusiner, vi kan sammenligne søsken og søskenbarn som vokser opp under ulike betingelser og sammenligne med barn i samme kommune som opplever ulik grad av barnehagedekning.

Psykiske lidelser

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Bergen har tidligere undersøkt den psykiske helsen til barn fra åttende til tiende klasse. I gruppen med lavest familieinntekt hadde 33 prosent, altså en tredjedel, av barna psykiske lidelser, slik som atferdsvansker, depresjon og ADHD. Gjennomsnittstallet var seks prosent. For de rikeste sank prosentandelen til fem prosent.

Zachrisson viser også til en amerikansk studie om den psykiske helsen til ungdommer.

En del av ungdommene de fulgte, bodde i et reservat for urfolk. De andre bodde rett utenfor reservatet. Da reservatet fikk Casino, ble overskuddet fordelt på dem som bodde der. Det betød at en del av utvalget fikk mye penger hver måned.

De amerikanske forskerne sammenlignet endringen i de psykiske lidelsene hos dem som fikk penger og dem som ikke fikk penger. Andelen psykiske lidelser var dramatisk lavere hos ungdommene i de familiene som fikk mer å rutte med.

– Dette er kanskje det beste enkelteksempelet på at inntekter spiller en rolle for psykisk helse. Urfolk er en utsatt gruppe som lever med mye fattigdom og blir utsatt for både rasisme og stigmatisering, så overførbarheten er ikke soleklar til norske forhold, men det ligger likevel en interessant mekanisme her, påpeker Henrik Daae Zachrisson.