– Den faglige og politiske prosessen rundt fagfornyelsen har vært tidenes mest åpne prosess, skriver kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Arkivfoto: Bo Mathisen
– Den faglige og politiske prosessen rundt fagfornyelsen har vært tidenes mest åpne prosess, skriver kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Arkivfoto: Bo Mathisen

Elevene skal lære mer om bærekraftig utvikling

Vi må ha en skole som forbereder elevene på å møte og forme fremtiden.

Publisert   Sist oppdatert

Forslagene til nye læreplaner er nå på høring. Det er en stor styrke at så mange har engasjert seg i debatten om fremtidens skole. Det bekrefter det alle lærere, foreldre og politikere vet, nemlig at klasserommet er vårt viktigste rom. Nettopp derfor er det viktig at debatten om hva elevene skal lære, blir så opplyst og nyansert som mulig.

I en sak i Klassekampen 4. april uttrykker FN-sambandet og Roar Ulvestad i Utdanningsforbundet bekymring over at det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» blir mindre viktig fordi det ikke er omtalt i alle læreplanene. Judith Klein, som har deltatt i arbeidet med læreplanene, uttaler til Utdanningsnytt 3. mai at Kunnskapsdepartementet har overkjørt læreplangruppene. Begge deler er feil.

Den faglige og politiske prosessen rundt fagfornyelsen har vært tidenes mest åpne prosess. Den har involvert svært bredt, og engasjementet har vært enormt, helt siden vi startet arbeidet i 2016. Det har vært arrangert fire ulike spørringer, og så langt har det kommet inn rundt 14.000 innspill.

Utdanningsdirektoratet har gjennomført innspillskonferanser, og partene i fagfornyelsen har deltatt i referansegrupper både i departementet og direktoratet. Lærere, organisasjoner og alle med et hjerte for norsk skole har fått berettiget taletid.

Så er det viktig å minne om målet for fagfornyelsen som er å rydde plass for god faglig forståelse og fordypning. Gi elevene tid til å lære, og gi lærerne tid til å være lærer. Alle er enige om at de gamle læreplanene gaper over for mye. Da må vi være kritiske til hva som skal inn i de nye læreplanene, samtidig som vi må sørge for at alle føringer for fagfornyelsen følges opp.

Vi innfører tre nye tverrfaglige temaer i fagene; folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. En viktig føring for de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen, er at de skal inn i læreplaner der de er en sentral del av det faglige innholdet. For å sikre at dette ble ivaretatt ba vi derfor Utdanningsdirektoratet gjøre en ny vurdering av hvilke tverrfaglige temaer som skal omtales i hvilke fag før læreplanene ble sendt på høring 14. mars. Departementet la ingen nye føringer for hvilke fag som skulle omtale de ulike temaene eller hvordan tverrfaglige tema behandles i enkeltfag.

I høringen som nå ligger ute omtales bærekraftig utvikling i mer enn 20 av læreplanene. Bærekraftig utvikling får dermed en betydelig større plass i skolen, sammenlignet med dagens læreplaner.

Bestillingen jeg har fått fra skoler og lærere er tydelig. De ønsker mindre omfangsrike læreplaner og mer tid til fordypning. Et viktig poeng med den åpne prosessen er å få fram ulike meninger om både tverrfaglige tema og annet innhold i læreplanene. I høringen spør vi konkret om de tverrfaglige temaene er integrert i læreplanen på en måte som er relevant for det enkelte fag. Jeg mener det er viktig at en god demokratisk prosess legger til rette for slike debatter vi nå har. Samtidig er det jeg som må ta den endelige beslutningen og stå til ansvar for resultatet.