– I stedet for en bred og demokratisk prosess har vi fått en prosess som er politisk overstyrt, sier Judith Klein. Foto: Marianne Ruud
– I stedet for en bred og demokratisk prosess har vi fått en prosess som er politisk overstyrt, sier Judith Klein. Foto: Marianne Ruud

Mener departementet overkjørte læreplangruppene

I tolvte time forsvant flere tverrfaglige temaer fra de nye læreplanene. – Kunnskapsdepartementet har kjørt over læreplangruppene med dampveivals, sier Judith Klein, medlem i tverrfaglig gruppe.

Publisert   Sist oppdatert

– Samtidig som tusenvis av elever nå streiker for å få ned klimautslippene, har Kunnskapsdepartementet fjernet temaet «bærekraftig utvikling» fra flere av læreplanene. Det tyder på at vi i stedet for en bred og demokratisk prosess har fått en prosess som er politisk overstyrt, sier Judith Klein.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har hun vært medlem av tverrfaglig gruppe som har levert sine innspill til fagfornyelsen. Arbeidet er nå avsluttet, og gruppen er oppløst.

Klein reagerer sterkt på Kunnskapsdepartements fremgangsmåte i siste runde av læreplanarbeidet. Temaet «bærekraftig utvikling» har forsvunnet ut av læreplanene i fag som norsk, engelsk og matematikk. I tillegg er folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap tatt ut i flere fag.

– Læreplangruppene har brukt mye tid på å innarbeide de tverrfaglige temaene i sine fag slik de fikk beskjed om. Vår oppgave i tverrfaglig gruppe har vært å få læreplanverket til å henge bedre sammen. Det innebærer blant annet at vi har passet på at det er progresjon i de tverrfaglige temaene og at de ikke overlapper, sier Judith Klein, som legger til at over 100 fagpersoner har vært involvert.

– Det at Kunnskapsdepartementet bare fjerner tverrfaglige temaer fra ulike læreplaner her og der uten at verken læreplangruppene eller tverrfaglig gruppe ble kontaktet, det reagerer jeg sterkt på. Vi som i to år har jobbet med læreplanene, sitter igjen med en følelse av å ha blitt overkjørt med dampveivals. Arbeidet med fagfornyelsen begynner nå å ligne en skinnprosess, sier Klein.

En stor kabal

Det var i 2017 at læreplangruppene fikk beskjed om å innarbeide tre tverrfaglige temaer i alle læreplaner; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

I et brev fra Kunnskapsdepartementet datert 20. februar i år, som Utdanning har fått tilgang til, får Utdanningsdirektoratet i oppgave å gjøre en ny vurdering av de tre tverrfaglige temaene. Da læreplanene ble sendt på høring 18. mars viste det seg at flere tverrfaglige temaer var strøket.

– Under arbeidet med kjerneelementer i fag, hadde vi forholdsvis god tid og det ble lagt opp til en bred og demokratisk prosess akkurat slik Utdanningsdirektoratet forespeilet oss. Men i siste runde kom det svært mange innspill og med stadig kortere tidsfrister. I tverrfaglig gruppe satte vi av helger og kvelder for å kunne møtes. Og til slutt ble vi sittende utover natten for å bli ferdige i tide, forteller Judith Klein.

– Vi påtok oss å legge en kjempestor kabal. Det har tatt oss tid å lytte til alle innspill fra læreplangruppene og fra høringene. Vi har sett det som vår oppgave å passe på at ikke bare de tverrfaglige temaene ivaretas, men også dannelsesoppdraget. Med tanke på alt arbeidet vi har nedlagt og tiden vi har brukt, hadde vi forventet større respekt for våre vurderinger, sier Klein.

Hennes gruppe har hatt kontakt med alle læreplangruppene, sammenlignet alle planene opp mot hverandre og har forankret arbeidet hos faglige råd.

– Ingen forventer at lærere skal sitte på skolene og sammenligne samtlige læreplaner opp mot hverandre slik vi har gjort. Derfor er det oppsiktsvekkende at Kunnskapsdepartementet bare fjerner tverrfaglige emner i ulike fag, uten at de verken har spurt oss i tverrfaglig gruppe eller medlemmene i læreplangruppene om råd.

– Det har allerede kommet flere reaksjoner på at Kunnskapsdepartementet grep inn i siste runde. FN-sambandet ber om underskrifter på et opprop. Hva sier Utdanningsdirektoratet om protestene?

– Utdanningsdirektoratet skriver på sin nettside at de tverrfaglige temaene «ikke er egne fag, men samfunnsaktuelle temaer som skal prioriteres i alle fag der det er relevant». Siste del av setningen; «der det er relevant» er begrunnelsen de gir for å ta temaer ut. Men dersom målet hadde vært at de tverrfaglige temaene bare skulle inn i noen fag, burde det vært formidlet mye tidligere, sier hun.

Siste frist for innspill er 18. juni

De nye læreplanene i fagfornyelsen ble sendt på høring 18. mars med høringsfrist 18. juni. Deretter skal læreplanene fastsettes. Kunnskapsdepartementet har det siste ordet.

Fra høsten 2019, skal læreplanene prøves ut i skolen. Men etter det Utdanning erfarer, skal det ikke skje endringer basert på lærernes erfaringer med utprøving. Høsten 2020 skal de nye læreplanene innføres på alle skoler, gradvis over tre år.

– De nye læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Burde dere ikke da forvente at politisk ledelse ønsker å sette sitt stempel på det endelige resultatet?

– Jo, men vi har arbeidet ut fra politiske føringer i blant annet stortingsmelding 28 om fagfornyelsen, som kom i 2016. Det faglige mandatet vårt har vært å gjøre læreplanene fremtidsrettet.

I stortingsmeldingen heter det: «Arbeidet med de tverrfaglige temaene skal bidra til elevenes læring i hvert enkelt fag og samtidig gi en helhetlig forståelse av temaene. Temaene skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid, og de skal være et felles anliggende for skolen».

- Da bør et tema som «bærekraftig utvikling» inn i alle fag. Det har vi bred støtte for, sier Klein.

En av dem som gir sin fulle støtte til Kleins kritikk av departements handlemåte er tillitsvalgt Roar Ulvestad i Utdanningsforbundet Bergen. I et innlegg i Utdanningsnytt kritiserer han at temaet «bærekraftig utvikling» er tatt ut av norskfaget, noe han mener går på tvers av de faglige rådene Kunnskapsdepartementet har fått. Han ber departementet om å ta temaet inn igjen.

Får bred støtte for kritikken

Klein får også støtte av en av Marte Blikstad-Balas, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo som også satt i tverrfaglig gruppe.

– Da de tverrfaglige temaene plutselig skulle kuttes av KD, ble ingen i tverrfaglig gruppe spurt, så vidt jeg kjenner til, sier Blikstad-Balas.

Hun er overbevist om at medlemmene i tverrfaglig gruppe ville vært positive til å bidra dersom det skulle gjøres endringer i læreplangruppenes forslag når det gjelder tverrfaglighet. Flere av medlemmene har bistått Udir med andre deler av arbeidet med planene – som sammenhenger mellom fagene, progresjon og vurdering.

– Jeg synes det er veldig merkelig at departementet ikke henvendte seg til oss før de strøk de tverrfaglige temaene i flere læreplaner. Det ble heller aldri lagt noen begrensninger i forkant, snarere ble læreplangruppene oppfordret til å tenke på hvor hvert fag kan bidra til de tre temaene. Etter det vi har forstått, så er siste påvirkningsmulighet 18. juni. Etter det blir de nye læreplanene vedtatt. Med andre ord er denne høringsrunden helt avgjørende. Lærere, som nå er midt i eksamenstiden, har nå fått en siste frist til innspill, sier hun og oppfordrer til bred deltakelse i høringsrunden.


FN-sambandet oppfordrer til å undertegne opprop

Judith Klein deltok sammen med en rekke andre fagpersoner og representanter for ulike organisasjoner på et SV-initiert innspillsmøte i stortinget i april.

Det gjorde også regionleder i FN-sambandet Mette Bjerkaas. Hun reagerer i likhet med Klein og Ulvestad på at «bærekraftig utvikling» er fjernet fra flere av læreplanene. FN-sambandet har tatt initiativ til en underskriftskampanje der Kunnskapsdepartementet oppfordres til å gjeninnføre de tverrfaglige temaene i alle fag.

– Skolen skal ruste elevene til både å møte og løse framtidas utfordringer. Da må «bærekraftig utvikling» inn på læreplanene i alle fag, sa Bjerkaas på møtet.

Ifølge Bjerkaas har over 50 av fagpersonene som har arbeidet med fagfornyelsen, undertegnet oppropet allerede. Til sammen er oppropet nå undertegnet av 340 personer.


Praksisendring viktigst

På innspillsmøtet var også politisk rådgiver i Utdanningsforbundet, Jens Garbo.

Garbo mener Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har lagt opp til en bred og demokratisk prosess i arbeidet med nye læreplaner i fagfornyelsen. Og han synes Utdanningsforbundet har blitt lyttet til underveis. I tillegg påpeker han at Kunnskapsdepartementet er i sin fulle rett til å bestemme hvordan læreplanutkastene, som nå er sendt på høring, skal se ut. Men hans råd er at departementet nå lytter.

­– Man kan selvsagt diskutere hvor klok departementets framgangsmåte har vært i siste runde. Men hvor godt de tverrfaglige temaene er forankret i hvert fag, og hvor godt de er ivaretatt i læreplanmålene, er noe av det vi nå skal ta for oss i høringsrunden. Etter min mening bør Kunnskapsdepartementet nå lytte til innspill fra tverrfaglig gruppe, fra de ulike læreplangruppene og fra andre fagpersoner før de fastsetter læreplanene endelig, sier Garbo.

Samtidig understreker han at det er ulike meninger blant lærere både i og utenfor læreplangruppene, og advarer mot å ha for stor tro på hva læreplanene i seg selv kan utrette.

– Fagfornyelsen lykkes bare dersom den også blir en praksisreform. Da skal det mer til enn å fastsette nye læreplanmål. Det viktigste er hva som skjer i klasserommet, hvordan lærerne sammen tolker planene og hvordan de endrer sin praksis, sier Garbo.