Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Melby om påstanden om manglende lærer-involvering:
– Kritikken er urimelig

Statsråd Guri Melby avviser kritikken om manglende samarbeid med lærerne. – Kritikken er urimelig, sier hun.

Publisert Sist oppdatert

I et intervju med Utdanningsnytt, kritiserer sentralstyremedlem Thom Jambak kunnskaps– og integreringsminister Guri Melby for å informere partene i stedet for å involvere dem.

Han etterlyser blant annet involvering i arbeidet med å endre prøver og eksamener i fagfornyelsen, endringer i inntakssystemet i videregående opplæring og innføringen av plikt til å vurdere alle barns norskferdigheter før skolestart.

Da kunnskapsministeren i februar gjorde det klart at hun vil ha nye progresjonsprøver inn i skolen og gjøre endringer i de nasjonale prøvene, etterlyste Jambak et tettere samarbeid med organisasjonene. Han er også opptatt av at Stortinget har etterlyst en gjennomgang av hele det Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, noe som ikke er blitt gjennomført så langt.

Les også: Melby: - De nye prøvene innføres etter anbefaling fra Udir

Tema i flere møter

For Stortinget har etterlyst en gjennomgang av hele det Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Men Melby er opptatt av at arbeidet tar tid fordi systemet er komplekst og handler om mye mer enn bare prøvene. Det har gjort Thom Jambak utålmodig.

– På Twitter skriver Jambak: «Jeg vil ikke tro at Stortinget er fornøyd med denne prosessen. Ikke er det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet gjennomgått, og organisasjonene er bare informert og ikke involvert.» Hva er din kommentar til det?

– Gjennomgangen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med bakgrunn i fagfornyelsen er i full gang, slik Stortinget har bedt om. Jeg har videreført referansegruppen for fagfornyelsen hvor alle organisasjonene er representert. Der diskuteres innspill på viktige veivalg for kvalitetsvurderingssystemet, sier Melby.

Statsråden ser imidlertid behov for å ta beslutninger underveis.

– Vi kan ikke vente til hele systemet et gjennomgått før vi tar beslutninger, men må se på behovet for endringer i de ulike delene av systemet og ta beslutninger underveis, sier Melby.

– Omleggingen av prøvene har vært utredet av Utdanningsdirektoratet og resultatet av det arbeidet er kjent gjennom en rapport som ble offentligjort i september 2020. Prøvene har vært tema på flere møter i referansegruppen for fagfornyelsen, der Utdanningsforbundet som en av partene har vært med på å diskutere saken. Spørsmålet om hovedmodell for prøvefeltet er også drøftet der og partene har hatt anledning til å komme med skriftlige innspill i etterkant av møtene. Utdanningsforbundet har for eksempel levert flere slike innspill.

Ny overordnet modell

Hun understreker at det kun er tatt beslutning om en ny overordnet modell for prøvene. Hvilke fag/ferdigheter, årstrinn og publiseringsform skal utredes videre. Utdanningsdirektoratet får ansvar for å utvikle de nye prøvene, og et sentralt premiss i deres oppdrag er, ifølge Melby, å involvere partene og brukerne slik at nye prøver støtter opp om det nye læreplanverket og svarer godt til brukernes behov.

Prosessen som var rundt utviklingen av de nye læreplanene har gitt verdifull kunnskap om hvordan vi kan involvere sektoren på en god måte, forsikrer statsråden.

– Utdanningsforbundet sitter i referansegruppen, men Jambak etterlyser at Utdanningsforbundet involveres i arbeidet med utformingen av nye prøver. Vil det skje?

– Det korte svaret på det er ja. Både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet samarbeider, og skal samarbeide, med partene i videreutviklingen av prøvefeltet i skolen. Vi skal bygge videre på det gode samarbeidet og den involveringen vi hadde i fagfornyelsen. Referansegruppen er en viktig del av det. Her drøfter vi blant annet prinsipielle spørsmål før det tas en beslutning.

– Trakk ikke matematikk-eksamen

Fagfornyelsen har ført til at skolene har fått nye læreplaner og det medfører også endringer i eksamen. Men da eksamensoppgavene ble presentert, møtte de kritikk fra blant annet Jambak.

– Årets matematikk–eksamen ble trukket tilbake. Hva har du lært av den prosessen?

– Det stemmer ikke at eksamensoppgavene i matematikk ble trukket tilbake. De skriftlige eksamenene ble avlyst på grunn av pandemien og dermed blir ikke matematikk-eksamen avholdt for elevene på vg1. Nå har Utdanningsdirektoratet publisert nye eksempeloppgaver som de har bedt om tilbakemelding på, sier Melby.

Hun legger til at hun har fulgt debatten om oppgavene tett og at hun har hatt flere møter med både fagmiljøene og fagdirektoratet for å bli orientert.

– Jeg synes vi kom i gang med en god prosess for å justere de første eksemplene på oppgaver og eksamenssett, og dette arbeidet vil vi fortsette, selv om skriftlig eksamen er avlyst denne våren. Utdanningsdirektoratet er i dialog med både lærerorganisasjonene og universiteter og høyskoler om utvikling av ulike eksamener som er i tråd med læreplanene i fagfornyelsen, sier hun.

Melby legger til at hun tar med seg ønsket fra Jambak om mer involvering for å få til en enda bedre prosess framover.

Mener språkvurdering gjøres allerede

– Jambak mener også at språkvurdering av alle barn før skolestart er en overkjøring av barnehagelærerne som profesjon. Hva har du å si til det?

– Vi har foreslått en plikt til å vurdere alle barns norskspråklige kompetanse. Vurderingen skal være en del av det helhetlige arbeidet barnehagene gjør for å følge med på barnas trivsel og utvikling. I rammeplanen står det at barnets trivsel og allsidige utvikling skal observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Vurderinger skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud. Jeg har tillit til at de ansatte i barnehagen gjør dette på en klok måte, sier Melby.

Les også: Meiner kunnskapsministeren hånar barnehagelærarane

Hun understreker at det er bare når vurderingen gir grunn til bekymring, at barnets foreldre vil få tilbud om en nærmere kartlegging, slik at barnet kan få den støtten han eller hun trenger for videre utvikling.

– Tilbud om nærmere kartlegging er ikke en del av plikten departementet foreslår i høringen. Den vurderingen av norskkunnskaper som regjeringen foreslår, gjøres i mange barnehager allerede. En undersøkelse fra 2019 viser at over åtte av ti barnehager har rutiner for å vurdere barnas norskkunnskaper. Men det gjøres ikke overalt. Derfor er det behov for å innføre en plikt. Forskjellene fra barnehage til barnehage – og fra kommune til kommune – skal ikke gå utover barna.

Har dialog om ny inntaksordning

Et annet eksempel Jambak trekker fram som eksempel på manglende involvering av lærerprofesjonen er at Kunnskapsdepartementet har overlatt til Utdanningsdirektoratet å komme med forslag til ny inntaksforskrift for de videregående skolene.

– Hvorfor involveres ikke organisasjonene som deltok i stortingshøringen i februar 2020?

– Regjeringen jobber med å fastsette overordnede regler om inntaksordningen til videregående opplæring for å sikre elevene et friere skolevalg. Det innebærer at fylkene skal velge mellom enten å ha fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor inntaksområder. Det er vanlig arbeidsfordeling mellom direktoratet og departementet at direktoratet får i oppdrag å lage forslag til forskriftsendringer. Departementet har derfor bedt Utdanningsdirektoratet om å utrede hvilke kriterier som skal gjelde for fylkeskommunene som ønsker å fastsette inntaksområder, svarer Melby.

– Har du lyttet til organisasjonenes synspunkter?

– I forbindelse med oppdraget direktoratet har fått, har de en dialog med utvalgte fylkeskommuner, KS og relevante organisasjoner. Blant annet har Utdanningsforbundet kommet med skriftlig innspill som inngår i vurderingsgrunnlaget når departementet skal ta sine beslutninger.

Urimelig kritikk

I intervjuet med Utdanningsnytt hevder Jambak at regjeringen nedprioriterer partssamarbeidet og dermed går glipp av stemmene til de som jobber i skole– og barnehagesektoren.

– «Jeg forstår ikke at hun vil arbeide på den måten», sier Thom Jambak. Hva har du å si til den kritikken?

– Det er en urimelig kritikk. Alle svarene over viser jo at det ikke stemmer. På tross av pandemien har jeg det siste året hatt jevnlige møter og tett samarbeid med alle partene om situasjonen. Det har vært uvurderlige møter hvor vi har kunnet tenke høyt sammen om utfordringer og løsninger der god informasjonsflyt og kunnskapsbygging har blitt vektlagt. Fagfornyelsen har gitt verdifull kunnskap om hvordan vi tilrettelegger for involvering og samskaping i utdanningssektoren, sier Melby.