Tett på – langt ifra!

Debatt: Tidlig innsats er for lengst blitt et honnørbegrep uten at så mange vet hva det egentlig innebærer.

Publisert

Regjeringa har i disse dager lagt fram ei ny stortingsmelding om tidlig innsats i skolen. Meldinga har fått tittelen «Tett på», men er langt ifra å tilføre skolesystemet særlig nytt. Og det er kanskje det aller mest positive med meldinga. Barnehager, skoler og støttesystemene har på mange måter behov for arbeidsfred i noen år. Lærerne melder om stadige utviklingsprosjekt som sammen med testing, måling og rapportering stjeler tid fra lærernes og skolens hovedoppgave – det å være støttende pedagoger for barn og unges utvikling og læring.

Tidlig innsats er for lengst blitt et honnørbegrep uten at så mange vet hva det egentlig innebærer.

Den nye stortingsmeldinga tar utgangspunkt i Nordahl-utvalgets rapport om spesialundervisninga. Tidlig innsats er for lengst blitt et honnørbegrep uten at så mange vet hva det egentlig innebærer. Hvor tidlig, og hva er innsatsen? Regjeringa har heldigvis i alle fall i noen grad innsett at dersom det skal bli en reell innsats, så må det bety flere lærerstillinger – og ikke minst flere kompetente spesialpedagoger tett på elevene. I meldinga er nettopp dette et hovedfokus: Hvordan kan systemet – barnehager, skoler, PPT-tjeneste og Statped – endres slik at spesialundervisningen faktisk blir spesialundervisning.

De med minst kompetanse settes til de aller mest krevende arbeidsoppgavene i skoler og barnehager.

Det vises til at Nordahl-utvalget i sin situasjonsbeskrivelse påpekte at 50 prosent av det som omtales som spesialundervisning faktisk gjennomføres av ufaglærte. 23.200 elever fikk i 2017 sitt opplæringstilbud ved tett oppfølging av ufaglært assistent. De med minst kompetanse settes til de aller mest krevende arbeidsoppgavene i skoler og barnehager. Dette er en helt spesiell situasjon som ville ha vært utenkelig innenfor absolutt alle andre arbeidsfelt. Og denne situasjonen var absolutt ingen nyhet da den ble gjentatt i Nordahl-utvalgets rapport. Denne svært alvorlige systemsvikten har vedvart helt siden avviklingen av spesialskoleloven i 1975.

Rapportene om dette sviket overfor de som aller mest har hatt behov for spesialkompetanse, er etter hvert blitt mange – uten at ansvarlige skolemyndigheter og politikere har evnet å gjøre noe med det. Utfordringen er at det å erstatte tusenvis av ufaglærte hjelpere med kompetente spesialpedagoger vil koste noen milliarder kroner. Billigere kan det ikke gjøres uten at resultatet blir magert.

Også denne gangen velger regjeringa (som tidligere regjeringer) flikking som metode for å løse den aller største utfordringa i norsk skole. Litt ommøblering av eksisterende ressurser i utdanningssystemet vil ikke kunne endre det store bildet av et system som byr minst til de som trenger mest.

Mens Nordahl-utvalget forsøkte å løse utfordringen med å rasere PP-tjenesten som utrednings- og veiledningstilbud og flytte slike stillinger direkte inn i den spesialpedagogiske undervisninga, har regjeringa, etter omfattende innvendinger mot Nordahl-utvalgets forslag, valgt å videreføre PP-tjenesten. I stedet foreslås det å hente 300 stillinger fra Statped for å styrke PP-tjenesten. Det kan høres fornuftig ut, samtidig som det er på sin plass å minne om at vi har 422 kommuner i Norge. Det gir i snitt ¾ ny stilling per kommune. I de fleste små kommuner – ingen nye stillinger.

Da samme metode ble lansert i ei stortingsmelding i 1998, for akkurat 20 år sida, ble også den gang 300 årsverk fjernet fra Statped og overført kommuner og PP-tjenester. Etter fire år ble dette lagt inn i kommunens generelle rammetilskudd. I dag er det vanskelig å finne noen av disse stillingene igjen som spesialpedagogiske tiltak. Kommunene har mange hull å fylle. Heller ikke det er noen nyhet. Stortingsmeldinga viser også til at «Studenter som tar bachelorutdanning i spesialpedagogikk, oppnår i dag ikke undervisningskompetanse. Tilbakemeldinger fra skoler viser at det har blitt mer krevende for spesialpedagoger å få tilsetting i skolen, blant annet fordi kommunene og skolene er opptatt av å oppfylle de særskilte kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk.»

«Tett på» er langt ifra å endre skolesystemets svik overfor de som trenger kompetent spesialundervisning.