Ingen inntaksmodell er uten ulemper

Debatt: Simuleringer viser at karakterbasert inntak er den modellen som gir sterkest segregering mellom skolene med hensyn til elevenes morsmål og sosioøkonomiske bakgrunn.

Publisert Sist oppdatert

Hvilken modell som er den beste for fordeling av plasser ved de videregående skolene i Oslo, er nødvendigvis et spørsmål om hvem som skal få velge skole først. Inntaksutvalget leverer sin innstilling med oppfordring til politikerne om å gi eksplisitte politiske svar på et dilemma som forskning og simulering av modeller i begrenset grad kan løse.

Utvalget ble nedsatt av byråden for oppvekst og kunnskap i desember 2018 og fikk i oppgave å anbefale en modell for inntak til videregående skoler i Oslo. Vi ble bedt om å vurdere modell med tanke på å ivareta elevers valgfrihet samt at den skal bidra til at flest mulig fullfører og består opplæringen. Større mangfold innad i skolene og redusert sosioøkonomiske segregering mellom skoler var også hensyn vi ble bedt om å legge til grunn.

Begrenset hjelp fra forskning og simuleringer

Forskningen vi har gjennomgått, gir ikke entydige svar om forholdet mellom frihet i valg av skole og prestasjonsutvikling eller gjennomføring. Noen norske studier påviser prestasjonsforbedring ved karakterkonkurranse, mens internasjonale kunnskapsoppsummeringer fremhever motstridende resultater. Segregering som følge av frihet i valg av skole er derimot et godt etablert funn, men eliminering av valgfriheten synes lite attraktivt.

Utvalget har fått simulert fem modeller: Karakterbasert inntak, loddtrekning i to ulike varianter, kvoter for de 10 og 20 prosent svakest presterende elevene og vektlegging av søkernes høyest prioriterte skole. Forskere ved Senter for profesjonsstudier ved Oslo Met har analysert resultatene. De finner at karakterbasert inntak (også kjent som fritt skolevalg) er den modellen som gir sterkest segregering mellom skolene med hensyn til elevers morsmål og sosioøkonomiske bakgrunn. Denne modellen gir få av søkerne plass på deres høyest prioriterte skole, men også lavest andel elever med plass på skoler de ikke har søkt.

Analysene identifiserte ikke en modell som løser utfordringene med den prestasjonsmessige, sosioøkonomiske og etniske segregering forbundet med karakterbasert inntak, uten at det oppstår andre problemer som uforutsigbarhet eller risiko for tap av motivasjon blant elevene.

Anbefalinger for videre arbeid

Et mindretall på fire i utvalget har valgt å anbefale videreføring av dagens karakterbaserte inntak, selv om de ikke oppfatter denne modellen som optimal. Flertallet på ni medlemmer mener derimot at tiltak for å redusere segregeringen er nødvendig ved fortsatt karakterbasert inntak. Hvordan søkernes skoleønsker kan balanseres mot hensyn til bedre sosioøkonomisk fordeling mellom skolene, må utredes videre. Økt bruk av innplassering på skoler utenom poengkonkurranse er også foreslått.

Med unntak av ett medlem, stiller hele utvalget seg bak en anbefaling om videre utvikling av progresjonsmodellen som Stoltenbergutvalget lanserte. Denne modellen tar hensyn til elevenes ferdigheter i starten av ungdomsskolen gjennom innplassering i mestringsnivå. Inntaksutvalget forutsetter at innplasseringen baseres på flere typer elevresultater for å minimere risiko for at elever manipulerer innplasseringen. Elevene vil konkurrere med grunnskolepoeng fra 10. trinn mot de andre elevene i samme mestringsnivå. Skoleønskene til elever med lavere grunnskolepoeng, som er de mest frafallsutsatte, vil dermed respekteres mer enn i dagens ordning.