Jan Tore Sanner (H) er tilbake der stortingskarrieren startet:
– Jeg valgte komité med hjertet

,– Jeg fikk den komiteen jeg ønsket meg. Jeg valgte med hjertet, sier Sanner.

Høyres 1. nestleder har forlatt de staselige kontorene i Finansdepartementet. Han har flyttet inn på en langt mer beskjeden variant på Stortinget, og ett år etter at han forlot jobben som kunnskapsminister, er han tilbake i Utdannings- og forskningskomiteen.

Da Sanner første gang ble medlem av det som da het Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, skrev vi 1993. På det tidspunktet var han også leder i Unge Høyre.

– Den gangen diskuterte jeg Reform 94 og Reform 97 med daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap), forteller han.

Nå har Arbeiderpartiet igjen inntatt kunnskapsdepartementet. Sanner sier han er overbevist om at Tonje Brenna vil gjøre en god jobb i ministerstolen. Men med lykkeønskningene kommer også et par advarsler.

Mener regjeringen må snu

– Jeg er bekymret for konsekvensene av regjeringens politikk. Den er for utydelig, blant annet om viktigheten av grunnleggende ferdigheter. Det er heller ikke satt opp noe mål for hvor mange som skal fullføre og bestå videregående. Samtidig er regjeringen eksplisitte på hva de skal reversere, sier Sanner.

På den lista står blant annet avskiltingen av erfarne lærere, nasjonal inntaksordning i videregående skole og lærerspesialistordningen.

Forrige uke ble det kjent at regjeringen kutter midler til lærerspesialistordningen. Avgjørelsen kom kun dager før sluttevalueringen av ordningen var ble publisert.

– Det er både skuffende og oppsiktsvekkende at regjeringen velger å «avskilte nesten 2000 lærerspesialister» for å bruke Arbeiderpartiets eget uttrykk. Sluttvurderingen er positiv både hva gjelder målet om å beholde gode lærere i skolen, styrke det profesjonsfaglige samarbeidet og fremme skoleutvikling. De tok beslutningen på sviktende grunnlag og bør med bakgrunn i sluttevalueringen, snu, sier Sanner.

– Valget bør ligge hos eleven

Nederlaget i dragkampen om inntaksordning i videregående skole har han derimot innsett. Nå blir det igjen opp til hvert fylke å bestemme ordning.

– Dette har vært en langvarig diskusjon som etter min mening handler om hvor beslutningen bør ligge. Jeg mener fylkeskommunens oppgave er å bidra til god kvalitet på undervisningen på alle skoler, mens beslutningen om valg av skole i størst mulig grad bør ligge hos eleven. Kan de velge studieprogram, bør de også kunne velge skole. Jeg er helt uenig i at fritt skolevalg fører til A- og B-skoler. Det er fylkeskommunenes ansvar å sørge for at vi ikke får en slik utvikling, sier Sanner.

Men legger til: – Nå flyttes denne debatten tilbake til fylkeskommunen, så da får vi ta den der.

– Er utfordringene i Osloskolen annerledes enn på et lite tettsted med én videregående skole?

– Utvilsomt. Oslo har storbyutfordringer, og jeg sier ikke at fritt skolevalg er uproblematisk eller uten utfordringer. Men fritt skolevalg er i alle fall den beste inntaksmodellen vi har sett så langt. Foreldrenes bostedsadresse gir jo ikke et mer rettferdig system.

– Men flere bekymrer seg for segregerte skoler i Oslo, ikke minst med tanke på utviklingen i Sverige. Nå har Høyres søsterparti Moderaterna foreslått mer statlig styring. Forstår du det?

– Ja, her mener jeg vi har lyktes vesentlig bedre i Norge enn i Sverige, også fordi vi har et mer moderat innslag av friskoler. Jeg synes den åpningen Norge har hatt for friskoler, har fungert godt. Derfor er det synd at regjeringen nå stenger døren for profilskoler, for eksempel i yrkesfag.

Vil ha friskoler i yrkesfag

– Men særlig mange yrkesfaglige profilskoler har vi ikke fått?

– Nei, men så har heller ikke loven som åpner for det, fått virke så lenge. Her trengs nytenkning.

Sanner synes ikke det er så bekymringsfullt at andelen grunnskoleelever i friskoler er på litt over 4 prosent. Men andelen elever i videregående friskoler er dobbelt så høy, 8,2 prosent.

– Mange hevder fortsatt at yrkesfagene er for teoretiske. Men kravene bransjene stiller til elever som skal ta fagutdanning i dag, handler om mer enn praktiske ferdigheter?

– Uten tvil, og derfor må vi også løfte kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. Men disse fellesfagene må yrkesrettes, slik at de blir relevante for elevene. Fortsatt er frafallet rundt i overkant av 30 prosent på yrkesfag, og skal vi få det ned, må vi tenke helhetlig.

Dessuten ser Sanner et behov for å se på overganger. Den borgerlige regjeringen fikk innført en plikt til samarbeid om overgangen mellom barnehage og grunnskole.

Nå gjenstår det å se på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole, sier Sanner. Og ikke minst ungdomsskolen i seg selv.

Håper på støtte til ungdomsskolereform

– Erna Solberg åpnet landsmøtetalen sin med å si at hun vil ha en mer praktisk og variert ungdomsskole. Jonas Gahr Støre overtok straks stafettpinnen. Så den reformen kommer?

– Det er fint om vi får til en bred politisk enighet her. Nå går vi inn diskusjoner uten fastlåste standpunkter. På den måten lyktes vi med fagfornyelsen, en reform jeg mener vil bety mye for elever i ungdomsskolen. Fagfornyelsen legger til rette for en mer praktisk og variert ungdomsskole. I stortingsmeldingen «tett på – tidlig innsats» var jeg opptatt av at tidlig innsats ikke bare gjelder de yngste, men må bli en arbeidsform.

Han mener et partssammensatt utvalg bør arbeide med reformen og peker på flere utfordringer: Elevenes motivasjon faller på ungdomstrinnet, for få velger yrkesfag, fraværet er for stort på 10. trinn, og elever mangler grunnleggende fagkunnskaper når de begynner i videregående opplæring.

Øivind (14) er skoleflink og skolelei: – Vi sitter for det meste å skriver. Det er kjedelig

– SV-statsråd Kristin Halvorsen innførte valgfag igjen og ville gi elevene en mer praktisk og variert ungdomsskole. Men de lyktes ikke helt. Hva må gjøres for å få det til nå?

– Til forskjell fra da Halvorsen var statsråd, mener jeg fagfornyelsen legger til rette for en mer praktisk og utforskende tilnærming og mer varierte undervisningsformer. Samtidig må vi ha en god dialog med lærerne om hva som er til hinder for å få det til.

Åpen for nye vurderingsformer

– Arbeidet med nytt kvalitetsvurderingssystem er satt på pause. Samtidig praktiserer mange ungdomsskoler nå færre vurderingssituasjoner med karakter. Hva mener du om det?

– I læreplanene i fagfornyelsen ligger det nå egne vurderingstekster. Det er nytt og noe vi var usikre på, men jeg tror de bidrar til å videreutvikle vurderingsarbeidet. Mange lærere mener nok at de ga gode tilbakemeldinger til elevene før også, men jeg ser et behov for å gjøre endringer i vurderingssystemet opp mot fagfornyelsen.

Mange elever ønsker mappevurdering, og flere skoler har innført digitale mapper der elever kan legge inn lydklipp og digitale presentasjoner. På spørsmål om han ser at teknologi gir nye muligheter, svarer Sanner bekreftende.

– Jeg er overbevist om at grundige tilbakemeldinger til elever underveis er positivt, og ser at teknologien gir nye muligheter, også til å prøve ut for eksempel praktiske eksamensformer. Samtidig er vi i Høyre opptatt av at teknologi ikke må brukes til å undergrave eksamen. Karakterer og eksamen vil vi beholde. Det samme gjelder nasjonale prøver og internasjonale tester.

Les også: Karakterarbeidet tok så mye tid at Siv ikke orket å jobbe fulltid som lærer

Mener firerkravet bør beholdes

Inntakskravene til lærerutdanningene endres også med ny regjering. Firerkravet i matematikk byttes ut med krav om minst 40 skolepoeng og minst 3 i matematikk og norsk. Oppfylles ikke de kravene, må studentene fortsatt ha 4 i matematikk.

– Det regjeringen foreslår nå, tror jeg er en overgangsordning, sier Sanner.

– Men er det matematikkravet så viktig når det fortsatt er problemer med lærerrekruttering?

– Det mener vi det er. NIFUs rapport fra 2020 peker på at kravet om 4 i praktisk matematikk har ført til at lærerutdanningene får studenter med flere grunnskolepoeng og at flere dermed fullfører. Og matematikk er jo ikke bare et fag. Det er også en ferdighet, sier han.

Lese-, skrive- og regnegarantien som forsvant

At Arbeiderpartiet forlot løftet om en lese, -skrive- og regnegaranti er Sanner misfornøyd med.

– Vi vil prioritere lesing, skriving og regning i grunnskolen. Da får elevene ferdigheter de har behov for i flere fag. Som kunnskapsminister møtte jeg elever som fortalte at deres problemer med lesing, skriving og regning ikke ble avdekket før på ungdomstrinnet. Det betyr at mange ivrige hender er strukket i været, men sluppet ned igjen, fordi eleven ikke forstår. Det som i utgangspunktet er små problemer kan da få vokse seg store.

Når Høyre er så opptatt av kartleggingsprøver, grunnleggende ferdigheter og intensivopplæring, så handler det om å finne ut hva barn trenger for å kunne gi dem hjelp tidlig, forklarer Sanner.

– Er ikke alle politikere opptatt av tidlig innsats?

– Den nye regjeringen mener alt er like viktig. De tør ikke prioritere lesing, skriving og regning, slik vi gjorde. De stiller heller ikke krav om at alle elever skal sikres en lærer med fordypning i fagene de underviser i. Det mener vi er helt grunnleggende, sier Sanner.

Han er i tillegg kritisk til at regjeringen i stedet deler ut 500.000 kroner til hver grunnskole.

– Forslaget viser at regjeringen bruker de store pengene på å fryse fast gamle skolestrukturer. Kommuner som har bygget nye og større skoler taper, mens kommuner som ikke har gjort noe med skolestrukturen, vinner. Pengene burde heller vært brukt på kvalitet og innhold.

Vil ha oppfølgingsplikt i grunnskolen

At regjeringen har satt fraværsgrensen på pause helt til neste høst, reagerer han også på.

– Vi støttet at man har gjort unntak fra dokumentasjonskravene nå, men jeg kan ikke se at det er faglig begrunnet å sette fraværsgrensen på pause fram til neste høst. Jeg tror dette handler mer om at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å endre fraværsgrensen. Det er noe annet enn å gjøre unntak i en alvorlig pandemi.

– Lærerne er positive til fraværsgrensen, elevene vil fjerne den. Så dere er på parti med lærerne?

– Fraværsgrensen er en suksess. Den har bidratt til at elevene er mer til stede. Vi ønsker at det innføres en oppfølgingsplikt også i grunnskolen. Der har det ingen hensikt å snakke om fraværsgrense, men det er viktig at elever med høyt fravær blir fulgt opp, sier Sanner.

Ved Vollebekk skole i Oslo har de fraværsgrense fra 1. trinn

– De skolene som er i gang forteller at oppfølging virker. Det kan handle om det helt enkle som å si til foreldre at barnet må komme tilbake til skolen etter legebesøk. Men kan også være mer alvorlige utfordringer som må følges opp. Poenget er å ta tak i det tidlig, så problemet ikke får vokse seg stort. Elever bør i alle fall slutte å ha mobilen på nattbordet. Der bør det stå en vekkeklokke.

– Det å legge fra seg mobilen kan vel også være en utfordring for voksne også?

– Selv synes jeg noe av lettelsen ved å gå over fra å være statsråd til å bli stortingsrepresentant er at jeg kan flytte mobiltelefonen ut av soverommet, sier Sanner.